Psykiatrisk akuttmottak, hvordan fungerer det?

[Cathrine]

Et psykiatrisk akuttmottak hvordan fungerer det. Er det en sengepost, eller fordeles pasientene med en gang over til andre avdelinger slik som i et akuttmottak på et somatisk sykehus?

Det må være ganske tøft å jobbe et slikt sted, hvor man får inn akutte psykoser osv.

[Kitt]

De aller fleste pasientene kommer fra Legevakten på nærmeste sykehus. Noen få kommer etter avtale. Vi (eller legene) har ikke anledning til å avvise pasienter legevaktenlegen mener må innlegges.

 

 

Da jeg begynte i -02 hadde vi en gjennomsnittelig liggetid på 6 dager. Blant annet pga vansker med å få pasientene videre i systemet, er denne liggetiden nå myyye lenger.

Dette resulterer i overbelegg. 15 pasienter på 12 plasser har ikke vært uvanlig i perioder. Ikke særlig bra i psykiatrien hvor man ofte ikke helt vet hva pasientene kan finne på.

 

Har vært enormt mye bråk rundt dette med overbelegg og underbemanning. Veldig mye har dreid seg om økonomi og det var slitsomt! Når alle ekstravakt- pengene er brukt opp i januar fordi en pasient trenger politivakt 24/7, blir det ikke lett for noen resten av året!

 

Ja, det er en sengepost og hele avdelingen er lukket. Der jeg jobbet var det delt inn i to "underavdelinger". De dårligste pasientene var på det man kaller en skjermet avdeling. De som ikke var veldig dårlige/suicidale/psykotiske og fungerte litt bedre i hverdagen var på en annen avdeling.

 

På skjermet er det ofte flere ansatte enn "innsatte", det er lite på veggene, få enkle møbler, bestikket telles etter et måltid, det brukes bare servise som ikke kan knuses etc.

 

På "stue" siden ser det nesten ut som en vanlig stue, med planter, bilder........

 

Bare spør om det er noe mer du lurer på!

[Cathrine]

Takk for fint og utfyllende svar

Da jeg hadde praksis i psykiatrien var jeg på en subakutt avdeling.

Jeg husker hvor stresset de kunne bli, ved det minste uro i avdelingen. Så jeg kan virkelig forestille meg hvor ille det er med pasient overbelegg i et akuttmottak.

Kommer sikkert noen flere spørsmål etterhvert. Synes det er spennende å høre om psykiatri, jeg kan så lite om dette.

[Cathrine]

Hvor jobbet du Kitt, på den skjermete posten eller den andre?

Ja jeg vet at disse skjermete avdelingene er ribbet for alt, og jeg forstår at man må gjøre det.

Likevel sitter jeg og tenker hva det gjør med pasienten. Kan man pynte opp med noe på veggene som ikke er mulig plukke ned?

Eller det er kanskje litt slik pynt der? Jeg må innrømme at jeg aldri har sett en slik skjermet post..

Har forresten pasientene enerom?

[Kitt]

Beklager sent svar! Så ikke innlegget ditt før nå!

 

Som eneste sykepleier på vakt, måtte jeg være på "stue"- siden. Lettere å gå fra dersom det skulle oppstå noe på skjermet. Hadde jo sykepleieaansvaret for begge sider.

 

Var vi flere sykepleiere, ble ansvarsvakten plassert på stua og den andre på skjermet.

 

Det er ikke helt hvite vegger etc, men alt må tenkes på. Du vil ikke tro hvor mye som kan brukes til å skade en selv eller andre om man virkelig vil! Har selv blitt angrepet med en kniv laget av et CD- cover og forhindret et suicid med en teskje, brukket og spisset!

Maniske pasienter trenger heller ikke mye ting som kan distrahere den lille konsentrasjonen de klarer å beholde.

Det er TV der, med DVD- spiller, bøker, blader, plakater, spill, duk på bordene, gardiner etc, men det er ikke akkurat hjemmekoselig, nei.

 

 

Alle pasientene har enerom!!!

Ikke nok med at de er låst inne, om de ikke også skulle dele rom med en annen "gærning".

Har vært et par tilfelle hvor vi har latt to venninner dele rom en natt eller to pga plassmangel, men det ble så mye bråk at det blir nok aldri gjentatt!!!

 

Det er nok mye som kunne vært gjort annerledes, men det koster som oftest penger, og det, og vilje til forandring er det desverre ikke mye av i psykiatrien for øyeblikket!

[Guest anonym]

ta så skjerp deg, blir så provsert av å lese at dere kaller dem '' gærning '' '' insatte '' idiotere er dere, bare sånn at dere vet det liksom!

[Guest thea]

denne posten er gammel, men jeg tenker om noen googler opp, og finner den, så kan jeg gi et lite svar fra pasientperspektiv. jeg har vært inn og ut av akuttmottak i snart et år nå. og vet litt hvordan det er fra pasientens side.

 

jeg har kommet inn, pga at jeg har vært suicidal. og ikke blitt sendt på skjermet, men på lukket, den "store" posten. det handler mer om hvor syk du er når du kommer inn hvor du havner. og hvor lite inntrykk du tåler. men jeg var på skjermet en gang, fordi det var fult på lukket. og det var et trist syn. der sto det en seng, et nattbord. og et vindu med gardiner. that's it. på bade var det vask, do, dusj uten slange og forheng, og ei søppelbøtte uten pose i. trist syn. heldigvis bare ei natt. også hjem igjen.

 

hvor lenge en pasient blir der, er veldig forskjellig. noen blir sendt hjem dagen etterpå. noen er der noen dager, også blir sendt hjem, eller til ei anna avdeling. jeg selv har vært der i 12 dager på det lengste. men vet om noen som har vært der i flere måneder. fordi de har trengt nøye oppfølging, og låste dører. så det er forskjellig.

 

det var et spørsmål om enerom her. hvor en svarte "Alle pasientene har enerom!!!

Ikke nok med at de er låst inne, om de ikke også skulle dele rom med en annen "gærning".

jeg må nok få fortelle at dette ikke alltid er tilfelle. på Østmarka i trondheim, så er det faktisk flere dobbeltrom. jeg har selv måtte dele rom med en person noen ganger mens jeg har vært der. og det er ikke en god situasjon, og leste nylig en artikkel om at en må dele rom på østmarka. det er faktisk et lovbrudd. og skal ikke være sånn. men desverre, så er det sånn. noe som er svært ubehagelig og uheldig for pasienter. har heldigvis selv vært heldig med de jeg har delt rom med, og hun ene er jeg veldig god venn med i dag. mens en annen gang, var hun bare veldig rolig og snill hun også. så det var jeg heldig med. men absolutt ikke å anbefale å måtte dele rom.

 

og ja. det er mange måter å kunne skade seg på, en trenger ikke kniver, barberblader, lightere og alt slik som folk ser på som farlig. selv har jeg klart å skadet meg med en plastikkopp når jeg ble for desperat. det er over et halvt år siden nå, og har arr fra det enda. og plastikkopper flyter det jo av på en slik avdeling. så det er jo lett å få tak i.

 

dette var noen svar på spørsmålene som er stilt i posten her, fra et pasientperspektiv. for pasienter vil nok ha et annet syn på saken, enn en sykepleier ansatt vil ha. det er jeg klar over, da jeg selv går på skole for å bli sykepleier. og vet hvordan det er også. og at det ikke blir samme syn som for en pasient.

[Guest gjest]

Beklager sent svar! Så ikke innlegget ditt før nå!

 

Som eneste sykepleier på vakt, måtte jeg være på "stue"- siden. Lettere å gå fra dersom det skulle oppstå noe på skjermet. Hadde jo sykepleieaansvaret for begge sider.

 

Var vi flere sykepleiere, ble ansvarsvakten plassert på stua og den andre på skjermet.

 

Det er ikke helt hvite vegger etc, men alt må tenkes på. Du vil ikke tro hvor mye som kan brukes til å skade en selv eller andre om man virkelig vil! Har selv blitt angrepet med en kniv laget av et CD- cover og forhindret et suicid med en teskje, brukket og spisset!

Maniske pasienter trenger heller ikke mye ting som kan distrahere den lille konsentrasjonen de klarer å beholde.

Det er TV der, med DVD- spiller, bøker, blader, plakater, spill, duk på bordene, gardiner etc, men det er ikke akkurat hjemmekoselig, nei.

 

 

Alle pasientene har enerom!!!

Ikke nok med at de er låst inne, om de ikke også skulle dele rom med en annen "gærning".

Har vært et par tilfelle hvor vi har latt to venninner dele rom en natt eller to pga plassmangel, men det ble så mye bråk at det blir nok aldri gjentatt!!!

 

Det er nok mye som kunne vært gjort annerledes, men det koster som oftest penger, og det, og vilje til forandring er det desverre ikke mye av i psykiatrien for øyeblikket!

 

Må si jeg syns du er korttenkt når du kaller pasienter for gærninger. Jag håper virkelig ikke du får en lang karriere i det yrke, for innsikten har du absolutt ikke. Jeg er selv sykepleier med spesialutdanning i psykiatri, och har sett de meste, men å høre en uttalelse som den du kom med, er sjokkerende. Tips: Finn dig et annet yrke som ikke har med syke mennesker å gjøre.