Jump to content
Sykepleiediskusjon

Cathrine

Root Admin
  • Content Count

    3,392
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Cathrine

  1. Pårørende til en pasient i hjemmetjenesten har opplevd slurv og kunnskapsløshet. Hun skriver ned flere punkter hun har opplevd i kontakt med hjemmetjenesten. Vi finner det i en artikkel i Sykepleien Jeg kopierer inn punktene hun skrev. Hadde vært interessant å høre hva dere som jobber i hjemmetjenesten tenker rundt dette. Regner med at mye av dette forårsakes av at det er endel ufaglærte i hjemmetjenesten: DU BØR IKKE 1. si at hun/han skal hilse og smile først i sitt eget hjem for at du deretter skal smile til henne/han når du låser deg inn 2. vaske opp med neglebørste eller en tilfeldig fille du måtte finne 3. vaske støttestrømper i oppvaskkummen 4. tilberede mat med de samme engangshanskene som du brukte da du hjalp til med morgenstell 5. stikke din egen finger i varm mat og drikke for å vurdere temperaturen på maten 6. smøre på brødskiver som om de skal rett i matsøpla 7. glemme å lage kveldsmat til en som ikke kan lage det selv, og husk at du skal rydde opp etter deg og sette inn pålegg og brød 8. varme all middagsmaten uten å spørre om det er riktig mengde 9. tørke opp transøl med vaskekluten og kline det rundt på benker og skap 10. gi henne/han «naboens» medisiner og ikke gi medisiner i hytt og vær 11. gi antibiotika annenhver dag 12. gi dobbel dose når det viser seg at medisiner ikke er gitt slik de skulle 13. vaske begge øyer med samme bomullsdott når hun/han har øyekatarr 14. vaske øynene med vaskeklut når hun/han har øyekatarr 15. gi henne/han vann fra blomstervannekannen der det tidligere har vært blomstergjødsel 16. legge skittentøy med mye avføring sammen med annet skittentøy 17. legge blodsølete klær etter fall øverst i skittentøyet så alt blir gjennomtrukket av blod 18. tømme dostolen i vasken når du skyller den 19. pusse tennene hennes/hans samtidig som hun/han sitter på do 20. kle av henne/han og samtidig pusse tenner når hun/han sitter på do 21. si «tiss», mens du står tre centimeter fra henne/han mens hun/han prøver å tisse 22. si «er du ferdig på do?» mens du traver frem og tilbake rett ved henne/han 23. dusje henne/han uten å skylle av såpa 24. la dusjen renne etter dusjing, så badet blir stående under vann når du har gått 25. kle på og av i rom med fullt innsyn fra naboer 26. ringe på og vente at hun/han som er fysisk dårlige skal lukke opp når du har nøkkel 27. ringe mange ganger på dørklokka slik at hun/han blir kjempestresset av at det virker som om det haster og det ikke er en med nøkkel 28. la en som har falt bli liggende alene fordi du har dårlig rygg 29. gå uten skotrekk utenpå dine egne sko 30. gå med skotrekk som du har gått med til andre 31. legge brukte skotrekk i matboksen hennes/hans, selv om den står i entreen 32. kaste 36 brukte skotrekk utover i entreen, ei heller ute til irritasjon for naboer 33. sløse mest mulig med hennes/hans ressurser, som f.eks. engangsservietter, tørkepapir og gummihansker 34. stå bak henne/han når du skal snakke med henne/han eller vendt vekk fra den du skal hjelpe 35. si at hun/han er slem uten at du er sikker på at dette er et dekkende begrep 36. rapportere dine egne tolkninger av en situasjon uten at du også beskriver situasjonen og hva som var foranledningen 37. sette rullatoren med telefonen slik at den ikke nås både på dagtid og nattetid 38. sette mat og drikke slik at det ikke nås 39. skriv at du har gjort det hjemmetjenesten daglig skal gjøre i boka for viktige beskjeder 40. overse viktige beskjeder i beskjedboka, som er innført av hjemmetjenesten 41. hale og dra i henne/han uten at det er et avtalt samarbeid for å komme ut av sengen eller opp av stolen 42. be henne/han om å gå med raskere skritt enn hun/han klarer når du har dårlig tid, fordi det er lett å miste balansen 43. tro at det tar kortere tid å hjelpe henne/han hvis du forteller at du har det travelt 44. fortelle om alvorlige hendelser og kriser i egen familie eller om andre mennesker 45. klandre noen eller bli sint når de ikke husker, og tro ikke at alt du sier vil bli husket. NB. Husk beskjedboka DU BØR 46. smile og hilse når du kommer hjem til henne/han. Vi er hverandres speil 47. vaske opp med oppvaskbørste eller annet remedie definert av henne/han eller barna 48. vaske støttestrømper på bad, vaskerom eller utslagsvask, om ikke annet sies 49. tilberede mat med rene hender eller nye engangshansker 50. tilberede mat etter hennes/hans eget ønske om det ikke medfører urimelighet 51. tilberede mat slik at det ser ut som om det skal kunne spises av mennesker 52. tilberede mat slik at du selv eller din egen mor eller far vil få lyst til å spise 53. tørke opp transøl o.l. med tørkepapir som deretter kastes 54. tørke opp etter dusjing så hun/han ikke sklir ved toalettbesøk 55. tørke opp søl etter mat og drikke på gulvet så hun/han ikke sklir 56. skjenke opp drikke når hun/han ikke klarer å skjenke selv 57. skru lett igjen korker slik at hun/han kan klare å skru opp drikkeflasken eller kartongen 58. sette mat og pålegg tilbake i kjøleskapet uten å rote og slik at hun/han kan klare å nå det med sine skjelvende hender om mulig, når du har glemt å gi henne/han mat 59. vurdere å sykmelde deg om du ikke klarer å la være å fortelle om alvorlige hendelser i egen eller andres familier. Når du går, vil hun/han nemlig bekymre seg over det i dagevis 60. svare på spørsmål i beskjedboka og skrive inn viktige beskjeder fordi leder har avtalt at dette skal brukes som kommunikasjonsmiddel med pårørende 61. tømme dostolen i toalettet og skylle den med hånddusjen så det ikke kommer urin der hun/han vasker seg og har tannkosten sin 62. gi medisiner slik lege har forordnet 63. legge skittentøy med blodsøl eller avføring i egne poser og lukke dem, eller på andre avtalte steder 64. hjelpe til med av- og påkledning uten andre aktiviteter samtidig 65. spørre rolig og med god avstand hvordan det går på do 66. bruke nøkkelen du har tilgang til for å låse opp hos den som strever med å gå og etter avtale bare ringe én gang på dørklokka for å varsle at du kommer inn 67. bruke skotrekk og samle dem opp etter bruk 68. vurdere fortløpende hvor mye du trenger av hansker, papir og annet 69. se på den du snakker med 70. lytte og prøve å forstå hva den andre sier eller forsøker å si 71. sette på lyset når noen som ikke klarer det selv, ber om det 72. påse at nødvendige hjelpemidler som rullator er innenfor rekkevidde før du går 73. påse at telefonen er innenfor rekkevidde før du går 74. reflektere over hva som kan være årsaken til at du synes noen er slemme o.l. og om mulig finne et annet og mer passende begrep. Kanskje er det deg selv du egentlig snakker om 75. ringe pårørende om det er noe som haster eller hun/han har falt, skadet seg eller er uttørket og har lavt blodtrykk 76. ringe for å varsle store forsinkelser med morgen- og kveldsstell 77. lære løfteteknikker 78. gå hjem til den som utløste alarmen ved fall, selv om du ikke kan løfte og derfor må vente på forsterkninger 79. sette grenser når det er nødvendig, men uten å stresse henne/han så alt går i stå 80. fortelle hyggelige ting og bruke humor 81. forsøke «å se» henne/han, noe som innebærer å bruke flere sanser for å forstå og hjelpe 82. sjekke beskjedboka fra pårørende og selv bruke den om det er noe 83. beskrive hendelser i rapporter ved å skille mellom hendelsene og dine egne fortolkninger av dem 84. beklage om du skriker og smeller med dørene, og finn andre metoder om du opplever jobben som vanskelig og krevende 85. melde tilbake til leder om noe faktisk er vanskelig 86. melde tilbake til leder om kolleger ikke gjør oppgavene sine og overlater mange til det er din tur til å gå på hjemmebesøk 87. reflektere over hvordan du selv kan lære og utvikle deg underveis i møter med brukerne og den praktiske jobbutførelsen 88. vite at du er en viktig person i den hjelpetrengendes liv, i hennes eller hans hjem 89. som leder, ansette folk som er egnet, og bidra til at de klarer jobben gjennom oppfølging, veiledning, opplæring og kunnskapsdeling. Det omfatter også å ta tilbakemeldinger fra brukere og pårørende inn i utviklingsarbeidet 90. som leder, ta vare på dine ansatte og legg til rette for et godt og utviklende fagmiljø. Da slutter ikke alle de gode og flotte fagfolkene, og det reduserer sjansene for at du må lete etter ufaglærte eller vikarer fra andre land, hvis ikke dette egentlig handler om økonomi
  2. Blodigler har vært i bruk i en del år nå. Hadde en pasient for flere år siden hvor dette ble vurdert. Nytt for meg, er bruk av spyfluelarver (som effektivt renser MRSA fra sår), parasittorm ved behandling av Crohn og fisk ved dermatologiske lesjoner. Ser dette er brukt i hvertfall 10 år. Noen som har erfaring med dette, eller hva tenker dere? Det sto forøvrig at helsepersonell vegret seg mer ved bruk av dette enn pasienten selv. https://tidsskriftet.no/2009/09/forsidebildet/levende-organismer-i-moderne-medisinsk-behandling
  3. Dette problemet gjelder kanskje først og fremst latexkateter? Var det lenge siden du var borte i dette astridspl? Har dere fått noen tilbakemelding fra produsenten?
  4. Kom tilfeldigvis over en amerikansk artikkel om Stilnoct, der linket de inn til UpToDate hvor det står det følgende: Det står ikke noe om dette i felleskatalogen. Tekte det var kjekt å vite når vi administrer Stilnoct.
  5. Kjenner dessverre ingen lektorer, men har du fått en begrunnelse for at den ikke ble godkjent? Hvis du ikke finner en lektor som kan se på oppgaven vil jeg tro at du kan klage hvis oppgaven er skriftlig.
  6. Cathrine

    NEWS

    Der får du full støtte av meg. Rektalmåling eller ingen måling Vi har en tråd om det her: http://sykepleiediskusjon.net/topic/85-temperaturmåling-hvordan-måler-dere-tempen-på-pasientene-deres/?tab=comments#comment-39813
  7. Cathrine

    NEWS

    Takk for oppdatering Jeg vil også tro det blir mer oversiktlig med et slikt skjema. Skippes temperaturmåling fordi det er for tungvint å måle rektalt?
  8. Cathrine

    NEWS

    Hvordan går det med NEWS scoringen? Sent from my iPhone using Tapatalk
  9. Injeksjonsport sier jeg også. Søkte opp og fant dette bildet. Ser de sier det samme på engelsk:
  10. Takk for link. Da skal jeg ta en titt og se om jeg forstår noe etter å ha sett på det
  11. Aner ikke noe mer angående p. I beskrivelsen står det kun sinusrytme, nedadvendt p i V2 og V3. Ingen tegn til iskemi. Pasienten hadde hatt en nærsynkompe, mulig vasogaval reaksjon.
  12. Sitter her med et EKG svar. Noen som vet hva nedadvendt p i V2 og V3 betyr, eller hvilken betydning det har?
  13. Ja i hvert fall ikke på sykehus, kanskje mer egnet i akuttmottak og legevakt. Uansett viktig å vite at en negativ D-dimer betyr ikke nødvendigvis at pasienten ikke har DVT. Men hva med lungeemboli, er D-dimer mer sikker ved mistanke om det?
  14. Fant også dette med tanke på negativ D-dimer. Det viser at man ikke kan stole helt på en negativ D-dimer.
  15. Forstår at du stusset over det utsagnet, men jeg mener negativ D-dimer. Jeg refererte fra det jeg hadde kopiert inn fra NEL i posten over her. Kopierer også "D-dimer- diagnostisk presisjon", hentet fra NEL:
  16. Friluftssykehus var nytt for meg. Ser at de bygger dette flere steder. En slags hytte som pasientene kan være i på ettermiddag og kveld for å få et avbrekk i tilværelsen. Noen som kjenner noe til dette? https://www.friluftssykehuset.no/friluftssykehuset/
  17. Vil bare legge til at en ustabil angina regnes som et truende hjerteinfarkt.
  18. Legger ut Wells score DVT - Klinisk skåringssystem (Wells score) Aktiv kreft, dvs. aktiv/palliativ behandling siste 6 mnd +1 Paralyse/parese underekstremitet, ev. nylig gipset underekstremitet +1 Nylig sengeleie > 3 dager, ev. større kirurgisk inngrep siste 3 mnd +1 Lokal ømhet langs området til dype venesystem +1 Hevelse i hele underekstremiteten (bør måles) +1 Legghevelse > 3 cm sammenlignet med asymptomatisk side (måles 10 cm under tuberositas tibiae) +1 Pittingødem, hvis mest uttalt i aktuelle underekstremitet +1 Dilatasjon av overflatiske vener i aktuelle underekstremitet (ikke varikøse) +1 Alternativ diagnose mer sannsynlig enn DVT -2 Total skår https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29939/vedlegg.pdf?sequence=4
  19. Forstår at D-dimer ikke får samme verdi hos dere med den pasientgruppen, da mange vil slå positivt ut. Leste akkurat på NEL at en studie har vist wells-score ikke har samme verdi på de som er innlagt på sykehus, og at man i mindre grad kan stole på en negativ D-dimer.Så kanskje ikke så rart at du ikke kjente til wells-score For de som er interessert legger jeg ved link til studien som viste at Wells score ikke var egnet for inneliggende pasienter https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/2294236
  20. Hei og velkommen hit Ja veldig lurt å begynne å lese på anatomi, fysiologi og biokjemi. Straks du er kommet inn på studiet kan du ringe skolen og spørre om hvilke bøker som er pensum i disse fagene. Ellers vil jeg anbefale https://sykepleiepluss.no/forelesninger.php Det koster litt men vet at mange har glede av disse forelesningen. De pleier å ha gode og fengende forelesninger så det er verdt å prøve.
  21. Ja leser også at ved Wells-score mellom 1-0 og negativ D-dimer så er det ikke nødvendig med ultralyd for å utelukke DVT. Tar dere D-dimer der du jobber Marius? Lurer også på om sykepleiere på sykehjem bruker D-dimer ved mistanke om DVT og vil man kontakte lege hvis Wells- score er 0-1 og D- dimer negativ?
  22. Vet dessverre ikke noe om dette, men prøvde å søke litt på nett. I stillingsannonser for sykepleiere er ofte kravet at fremmedspråklige har bestått norskprøve muntlig og skriftlig på alt fra B1 til C1 nivå. Vet ikke om du har et slikt kurs allerede, hvis ikke finner du slike kurs her http://www.campusonline.no/norskkurs Vil tro noe av de samme kravene vil gjelde studenter. Hvis du har et bestått et B2 eller C1 kurs vil du trolig beherske norsk godt nok til å kunne få oppgaver på sykepleiestudiet godkjent. Tenker i hvert fall jeg. En mulighet er å ta kontakt med en studieveileder, der du studerer og spurt om norskkravene. Lykke til Synes du skriver ganske bra norsk her
  23. Bruk av D-dimer hurtigtest ved DVT mistanke. Noen som har erfaring med dette?
  24. Lactulose brukes ofte forebyggende hvis pasienten har tendens til obstipasjon for eksempel ved opiatbehandling. Min erfaring er at alle som får opiater fast også blir satt på Lactulose. For de fleste er den relativt lett å drikke. Movicol gis også forebyggende, men kan også tømme tarmen, som beskrevet over her. Movicol er kanskje den mest skånsomme måten å tømme en som er obstipert? Da den også skal mykgjøre avføring som ligger langt nede i tarmen, og gjør at man ofte kan unngå klyster. Movicol kan smake litt kvalmende da den er tilsatt smak. Da vil jeg bare komme med et tips, bestill heller Movicol Junior nøytral. Den er ikke tilsatt smak, smaker kun litt salt. Blandes den ut i tomatjuice eller liknende vil det knapt smakes. Den er svakere enn Movicol for voksne så man må ofte doble dosen. Mulig jeg tok feil. Man trenger kanskje ikke doble dosen ved bruk av Movicol Junior til voksne.
×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy