Jump to content
Sykepleiediskusjon

Cathrine

Root Admin
  • Content Count

    3,392
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Cathrine

  1. I følge Sykepleien er det gjort flere undersøkelser om temaet, men det er fortsatt ikke enighet om hvilken vei det er best å sette en stikkpille.
  2. Ingen erfaring med dette, men ut fra det som står inne på NDLA og lovdata tolker jeg det slik at de kan ha lov til dette hvis de har gjennomført kurs og lederen har delegert dette ansvaret: Her er link til Lovdata https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-04-03-320/null
  3. Cathrine

    Tjenestebevis

    Først av alt, velkommen hit Jeg aner ikke hva som er vanlig å gjøre, men svarer deg i tilfelle ingen andre svarer. Jeg ville ringt de som har utstedet tjenestebeviset og spurt om de kunne sette det opp på den måten du føler det kommer klarest frem hvor mye du har jobbet.
  4. Ja jeg har også ofte brukt grønnsåpe med god effekt. Men ble usikker og syntes ikke jeg kunne anbefale det da jeg har lest at man har gått bort fra grønnsåpe ved sårbehandling. Men kaliumpermanganat var jo en god ide. Takk for tips.
  5. Fikk spørsmål i dag om behandling av verkefinger. Man skal jo ikke bruke grønnsåpebad ved sårstell da det er alt for alkalisk, etter hva jeg har forstått, men hva ved verkefinger? Ble litt forvirret da jeg søkte opp dette på nett. Blant annet felleskatalogen anbefaler såpebad. Så hvordan skal man behandle dette selv?
  6. Leser i tidsskriftet for kreftsykepeiere om viktigheten av bruk av humor i kontakt med pasienter. Jeg tror også det kan være viktig. Det letter på trykket, men samtidig er det vanskelig.Man skal kjenne pasineten godt tenker jeg, men det er kanskje ikke slik? Generelt tror jeg menn er litt flinkere til dette enn kvinner. Jeg er ikke så flink til å bruke humor, redd det skal bli feil. Skulle ønske jeg var flinkere til dette. Jobbet sammen med en lege som var flink til å bruke humor. Jeg tenkte alltid at han fikk god kontakt med pasientene og gjorde det hele lettere midt oppe i alt alvor. Men jeg erfarte at enkelte pasienter sa at de ikke likte det. Da blir jeg enda mer usikker på bruk av humor. Jeg kan sikkert bruke litt humor der det er naturlig, men har aldri brukt det bevisst. Bruker dere humor og eventuelt når?
  7. Det har i en periode vært litt vanskelig å skrive som gjest på forumet, fordi google endrer recaptcha. Beklager at jeg ikke har vært klar over det før nå. Jeg har nå installert ny recaptcha så nå skal det være enkelt å skrive som gjest. Velkommen skal dere være alle gjesteskrivere!
  8. Ullevål sykehus har vel også fortsatt psykiatrisk avdeling. Oslo Hospital er kanskje lagt inn under Lovisenberg, men det er også en psykiatrisk institusjon. Litt utenfor byen har vi Dikemark som Pally nevner, men også Blakstad. Da jeg studerte var det flere av medstudentene mine som jobbet på Gaustad eller Dikemark. Jeg ville tatt direkte kontakt med sykehusene og spurt om de hadde jobb. Vil tror at det er relativt lett å få jobb i psykiatrien.
  9. Cathrine

    venn

    Sykepleien skriver noe om dette i en nyhetsartikkel: Vil tro at det problemet trådstarter opplever ikke er helt uvanlig, og jo mindre sted man bor på jo vanskeligere må det være. Synes det er bra at de skal revidere de yrkesetiske retnlingslinjenen, for dette er ikke svart hvitt. Enkelte ganger er det helt klart ikke riktig å legge til en pasient på Facebook. Andre ganger kan det være svært unaturlig å ikke gjøre det. Hva hvis pasienten er en nabo, eller en du kjenner fra før? Håper vi får noen gode føringer.
  10. Kan dette være noe? https://www.researchgate.net/publication/305502999_To_Report_or_Not_To_Report_Applying_Game_Theory_to_Nursing_Error_Reporting
  11. Du finner tråden jeg laget om sykepleieteoretikere i underforumet "sykepleiestudenter". Mulig du har sett den allerede.
  12. Noen som vet om sykepleieteorier som er skrevet av enten menn eller ikke vestlige sykepleiere?
  13. Aner ikke om det finnes noe tilsvarende for sykepleiere. Jeg kjenner ikke til sykepleieteorier fra hverken mannlige eller ikke vestlige sykepleiere. Enig at det hadde vært både interessant og viktig. Lager også en egen tråd på dette med mannlige og ikke vestlige sykepleieteoretikere jeg, slik at den kanskje når flere. Håper det er greit.
  14. Etter at det ble innført blind klagesensur i 2014 var det mange flere som fikk endret karakteren sin, enn når det var åpen sensur. Det kan derfor være lurt å klage hvis det er slik på sykepleiestudiene også. Noen som vet? http://universitas.no/nyheter/64012/student-klaget-og-gikk-fra-b-til-f
  15. Cathrine

    Blæretrening

    På nevrokirurgen hadde vi endel blæretreningsregimer på pasienter med ryggmargskade, men aner ikke om det fortsatt er vanlig. Tanken bak det er som det skrives over her at blæren skal lære seg å tolerere å fylles med ca 400ml , og at størrelsen på blæren opprettholdes. Kateterspissen blir heller ikke liggende mot blæreveggen og irritere. Ulempene er at man risikerer å overstrekke blæren hvis pasienten plutselig har drukket mye, eller hvis han ikke kjenner tilstrekkelig blærespreng. Glemte å skrive i sted at blæretreningsregime er kontraindisert ved UVI eller blod i urinen.
  16. Cathrine

    Blæretrening

    Kateteret åpnes når pasienten føler trang eller maksimum etter 4 timer. Pasienten bør ikke ha mer enn 400ml i blæren når man åpner kateteret. Om natten har man det åpent. Tror ikke pasienten har mulighet til å holde igjen urinen når man har innlagt KAD. Ser nå at vi svarte samtidig Marius Mårvik. Var ikke meningen å gjenta deg
  17. De fleste av oss har erfart hvor vanskelig det er å snakke med døende fordi de ikke klarer å snakke klart og tydelig. Det blir ofte kun snakk om overflatiske ting som har "har du vondt?" "ligger du vondt?" "er du tørst?" osv. Det å dø er fryktelig ensomt og blir ikke bedre av at man ikke klarer å formidle det man tenker og ønsker. En ting er at man bør være der, noe annet er at vi også bør prøve å forstå det pasienten tenker på og lære oss og pasienten at vi fortsatt kan kommunisere. Fant her en gammel (jeg synes den fortsatt er aktuell) filmsnutt der Elisabeth Kübler-Ross viser hvordan hun snakker med en terminal pasient. Hadde vært interessant å høre deres erfaringer rundt dette. Min erfaring er at det virker som mange gir litt opp, fordi de ikke blir forstått likevel. Men nøkkelen er kanskje at man setter seg ned og forteller pasienten at vi skal lære oss å kommunisere på en ny måte, og at det er mulig. Tenker også det er viktig at vi også informerer pårørende om dette. Da vil de føle seg mer nyttige og pasienten blir ivaretatt på en bedre måte.
  18. Har erfart det samme som deg trådstarter. Jeg har hatt oppegående pasienter som har hatt sykdommer med svært dårlig prognose som "tror" de kan bli friske. Snakker man endel med dem kommer det ofte frem mellom linjene at de er smertelig klar over situasjonen. Det er vel en form for fortrengning. For mange er det umulig å leve med den vissheten at man snart skal dø, særlig når man fortsatt er i god form. De må få lov til å bevare håpet. Uten håp kan man egentlig bare pakke sammen. I den situasjonen tror jeg det blir feil å realitetsorientere pasienten. Har hørt pårørende fortelle at den syke har blitt sint eller lei seg hvis de har prøvd å fortelle alvoret i situasjonen. Det har vært pasienter som egentlig vet alvoret, men orker ikke å få det gnidd inn og de må ha et håp for å kunne leve. Det er viktig å møte pasienten der de er. Har de tro på fremtiden så la de ha det mener jeg. Snakk gjerne mye med pasienten og la pasienten få fortelle selv hva h*n føler. I h*ns tempo. Du skal selvfølgelig ikke gi falske forhåpninger, men heller ikke frata dem alt håp. Vet heller ikke hvor lenge pasienten har vært klar over at h*n snart skal dø. Kan være h*n er midt i sjokkfasen eller reaksjonsfasen. Veldig nyttig å lese om disse fasene i kriseteorier. Feks Johan Cullberg https://medibas.se/handboken/kliniska-kapitel/cancer/patientinformation/att-dela-en-livskris/kriser/ Når dette er sagt er jeg enig i det Marius Mårvik skriver over her. Snakk med pårørende for å kartlegge hva de egentlig vet, det er mye viktig informasjon man kan hente der. Og er de ikke skikkelig informert om situasjonen (pårørende og pasienten) ja da må man selvfølge gjenta den. Noen pasienter vil vite alt, andre ønsker ikke vite så mye. Dette må også tilpasses. Jeg pleier også gjøre som Marius Mårvik, spør pasienten om h*n har fått informasjon og om hva som ble sagt. De er veldig nyttig. For det første får du vite hva pasienten har oppfattet, for det andre gir du en åpning for å snakke om døden og alt det som er vanskelig og skremmende. Da jeg studerte husker jeg godt fra en forelesning der det ble fortalt om en pasient som hadde fått vite at han hadde kort tid igjen, kun noen måneder. Dette var midt på vinteren. Likevel satt han og viste i kataloger hvilken seilbåt han skulle kjøpe til sommeren! Foreleseren poengterte viktigheten av å være der pasienten er. Hun snakket med han om denne seilbåten i timesvis selv om de begge visste at han ikke kom til å leve frem til sommeren. Han måtte ha dette håpet for å klare å leve i den situasjonen han var i. Og det at noen satt seg ned å snakket om denne båten ga han mye styrke. Fortell oss gjerne hvordan det går med din pasient.
  19. Ja, men det verdensbilde kan kanskje endres? Det er vel ikke spikret for all fremtid?
  20. Del gjerne dine motforestillinger Jeg ser for meg at de fleste på sykehuset begynner kl.08.00/08.30 På sengepostene må det da bli noe slikt: Tidligvakt kl.07.00-15.00 dagvakt kl.08.00-16.00 kveldsvakt 15.30-23.30 nattvakt 23.00-08.00
  21. Gått det gikk greit så langt. Men faren for sepsis er vel fortsatt tilstede.
  22. Det var voldsomt, da kan det ha blitt endel luft. Gikk det bra med han?
  23. Man kan kanskje ha noen tidligvakter for å løse det problemet?
  24. Ser jeg skrev litt uklart. Mente om pasienten bare blåste lett på veneflonen, eller om det ble blåst som når man blåser opp en ballong. Blåses det hardt kan det kanskje ha kommet hendel luft, særlig hvis pasienten holdt på en stund? Det har også en betydning hvor fort luften injiseres.
×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy