Jump to content
Sykepleiediskusjon

Cathrine

Root Admin
  • Content Count

    3,395
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Cathrine

  1. Da jeg jobbet på sykehus (sengepost) var vi svært liberale når det gjaldt å gi opiater. Til postoperative pasienter ga vi som oftest ketorax eller morfin iv. Vi titrerte dosen til pasienten fikk effekt. Observerte selvfølgelig pasienten svært hyppig til maksimum serumskonsentrasjon var nådd. Opplevde aldri at jeg måtte gi nalokson. Enkelte kunne bli litt vel trette og puste noe langsommere, men dette ga seg fort. Ble da hos pasienten og minnet på pustingen. Følte jeg hadde mye bedre kontroll på opiater gitt iv enn sc eller im. Både med tanke på smertelindring og respirasjonsdepresjon. Når det gjaldt terminale pasienter sto de på en fast dose både når det gjaldt opiater og benzodiasepimer. Som behovsmedisin ga vi morfin iv. Dette ga vi alltid når pasienten viste tegn til smerte og ofte ved snuing. Hjalp ikke den dosen vi ga fikk de påfyll. Altså vi doserte ut fra pasientens smerte. Pasienten skal snart dø og må få slippe å lide tenker jeg. Og så lenge vi ikke plutselig gir en veldig stor dose, men titrer oss frem har vi ikke vippet pasienten over kanten. Vi snakket endel om dette på jobben, at av og til døde en pasient kort tid etter at vi hadde gitt morfin. Men om det var morfinen eller ikke vet man jo ikke. Hvorfor fikk pasienten plutselig slikt ubehag, det var kanskje derfor pasienten døde akkurat da, ikke smertelindringen. Eller jeg har ofte erfart at en terminal pasient dør rett etter snuing, også de som ikke får morfin først. Undersøkelser viser at ved tilstrekkelig smertelindring vil man ikke fremskynde døden, heller tvert i mot. Skal se om jeg finner referansen. Når det gjelder pårørende er informasjon alfa omega. De fleste er redde for at sine nærmeste skal lide, og hvis man forklarer hvorfor og når man gir morfin vil de være enige, aldri opplevd noe annet. Jeg pleide også tilby dem samtale etter at pasienten var død. Da kunne jeg forklare hele forløpet. Jeg ga dem også tilbud om å ringe eller avtalte at de kunne komme innom så kunne vi snakke om alt de lurte på rundt den som døde. Ikke så ofte pårørende tok kontakt i etterkant, men det skjedde av og til. Tror ihvertfall det er viktig å få et slikt tilbud. Huff.. nå skrev jeg meg litt ut av tema... beklager
  2. Fant også denne i legetidsskriftet fra 2004. Tydelig at bruk av denne doseringen har vært brukt ganske lenge. Rart det ikke er bedre kjent:
  3. Aldri hørt om dette før, men så smart. Burde jo vært i alle ambulanser.
  4. Cathrine

    Notatbok

    Jeg har alltid hatt en slik notatbok. Hva man skriver i den vil variere fra person til person. Veldig kjekt å ha. Der kan man skrive opp alt man synes er vanskelig å huske, særlig når man er ny er det veldig nyttig. Eksempler kan være: -referanseverdier, -vanlige/viktige prosedyrer i avdelingen. -observasjoner -viktige tlf.nr -litt om medikamentregning -hva man skal gjøre i akutte situasjoner -de vanligste medikamentene man bruker i avdelingen -Kriterier det er viktig å huske, eksempelvis FAST, SIRS, qSOFA osv Masse mer man kan skrive, dette var bare noen eksempler. Hvis du skal ha en slik notatbok bør den ikke være for liten, men må selvfølgelig passe i lommen. Vil anbefale en notatbok med alfabetet så blir det lett å finne frem i.
  5. Vet ikke om dette kan være noe? https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/144350/1/Sener_omsorgsforskning_rap_2_2013.pdf Leser du igjennom artikler eller publikasjoner du tror kan være aktuelle, vil du også kunne finne noe fra referanselisten eller publikasjoner de henviser til i teksten. Jeg gjorde dette google søket sykepleien smerte og da fikk jeg opp endel fagartikler om smerte som har vært publisert i Sykepleien. Du kan også prøve SveMed
  6. Fant dette inne på Relis. Kanskje ikke så dumt hvis det er viktig å holde feberen nede. Min erfaring er at det er vanskelig å holde feberen nede hele tiden ved bruk av paracetamol alene. Hvis man skal holde seg til anbefalt dosering, altså 1gr x 4. Interessant å se at kombinasjon av paracetamol og ibuprofen vil være mer effektivt.
  7. Synes denne var smart: https://www.gymo.no/hjelpemidler-og-helseartikler/helseklokke/helseklokken-contact FUNKSJONSBESKRIVELSE Alarmknapp Med alarmknapp kan brukeren selv aktivere alarm ved utrygghet eller ved behov for hjelp, og det kobles da automatisk opp en telefonsamtale mellom pårørende og brukeren. Dette gir trygghet både for bruker og pårørende. Automatisk varsling Basert på kontinuerlig måling og kontroll av puls, hudtemeratur, bevegelse og geografisk plassering aktiveres automatisk alarmen ved fall, derfom grenser overskrides, eller uheldige kombinasjoner oppstår. Tydelig display Skjermen har tydelig visning av tid. I tillegg viser skjermen forskjellige symboler for å varsle brukeren, denne typn varsling kan kombineres med lyd og vibrasjon. Egen app for pårørende Ved utløst alarm viser appen hva som er grunne til at alarm er utløst, og brukeren sin geografiske posisjon kan vises på kart. Enkel lading Lading foregår ved hjelp av magnetisk ladepute. Dette gjør lading enkelt, spesielt fordi brukere slipper å forholde seg til små kontakter og plugger Gateway: (tilknytningspunkt mellom Contact og "skyen") - Mål: 102x102x28mm - Strøm: Ekstern adapter - Trådløs teknologi: ZigBee, Wireless M-bus, Z-Wave, Wi-Fi 802.11B/g/n 2,4 GHz, BLE (Bluetooth Low Energi) - Tilkoblinger: USB, Ethernet - For en sikker og enkel dataoverføring kobles gateway til ditt hjemmenettverk - Denne sørger for at siste innstillinger blir overført til Contact, ny firmware blir oppdatert (via App) og at dine data er trygge
  8. Nei, du har rett Må kanskje sammenlikne det med noe annet som helsetjenesten behandler som ikke er sykdom eller skade. Prøver å komme på noen eksempler, men det var ikke lett. Uansett et dårlig forslag at abortsøkende må betale dette selv.
  9. Takk for interessant link. Det er ikke så ofte man hører om fengselhelsetjenesten, så det var veldig spennende å lese denne repotasjen. Høres ut som en interessant, men tøff jobb. Er det mest psykiatriske sykepleiere som jobber i fengsel?
  10. Hører om enkelte som gir 2 g Paracetamol initialt ved akutte sterke smerter. Er det vanlig og har det bedre effekt enn å kombinere paracetamol med andre analgetika?
  11. Når vi først er inne på Paracetamol og overdosering så er det enkelte pasientgrupper som er mer utsatt. Hvilke doser de snakker om her vet jeg ikke:
  12. Hvis det skal være en viss rettferdighet i dette må vel alle som blir syke eller skadet på grunn av deres handlinger betale for behandling. Den listen kommer til å bli lang.
  13. Cathrine

    Hei

    Så bra! Og takk for oppdatering
  14. Går ikke akkurat på forebygging, men ser her at antibiotika kan utløse delir og andre nevrologiske symptomer hos eldre mennesker. Dette skjer trolig hyppigere enn tidligere antatt. Limer inn fra artikkelen hvilke reaksjoner pasienten kan få og hvilke typer antibiotika som man har sett utløse det. Han deler det inn i tre kategorier:
  15. Leser om penisklemme ved inkontinens. Høres praktisk ut. Når er det indikasjon for å bruke det, for det er vel ikke alle med inkontinens som kan bruke dette? Hadde vært interessant om noen her har erfaring med bruk av penisklemme på menn med inkontinens, og fortell gjerne om fordeler og ulemper.
  16. Man har sett små barn få alvorlige bivirkninger av Dentinox. Kanskje best å unngå å bruk dette? Vet heller ikke om det er så effektivt, det er i hvert fall min erfaring.
  17. Ser at penisklemme også brukes ved inkontinens.
  18. Penisklemme var nytt for meg også. Leste om det nylig på FHI sine sider under prosedyre for innleggelse av KAD:
  19. I Japan forskes det på en ny influensamedisin. Kuren er en eneste tablett og effekten er rask. De har testet på forsøkspersoner som hadde influensa, og resultatet viste at viruset var ute av kroppen innen 24 timer. Det vil ikke bare være en fordel for den som er syk, men vil jo også minske risiskoen for smitte videre. I Japan kan medisinen være på markede allerede i mars. https://www.bt.dk/sygdomme/forskere-ny-influenza-pille-kan-kurere-paa-et-doegn-det-kan-vaere-et-gennembrud
  20. Ja det var det jeg også tenkte. Ser det står i det jeg kopierte inn under her også, at det er for å identifisere alvorlig sepsis. Med en såpass høy respirasjonsfrekvens begynner pasienten å bli ganske dårlig. Synes det er litt pussig med BAS at de ikke har satt en respirasjonsfrekvens på 20 eller 22. Det må da være en fordel å identifisere en mistanke om sepsis før den blir så alvorlig. Eller hvorfor bruker man BAS istedenfor SIRS eller qSOFA, BAS er kanskje en eldre definisjon?
  21. Kjenner ikke til BAS, men søkte det opp nå og ser at det er brukt i Sverige. Interessant, eller brukes den også i Norge? Tenker litt på respirasjonsfrekvensen til BAS at 30 er litt høyt. Både SIRS og SOFA har en mye lavere respirasjons frekvens, henholdsvis 20 og 22.
  22. Ja det høres ut som en produksjonsfeil. Vet du hvordan dere har klart å seponere disse katetrene.
  23. Fant dette om årsaker til at det kan være vanskelig å tømme kateterballong:
×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy