Jump to content
Sykepleiediskusjon

arildah

Members
  • Content Count

    16
  • Joined

  • Last visited

About arildah

  • Rank
    Member
  • Birthday 01/23/1986

Contact Methods

  • Website URL
    http://
  • ICQ
    0

Profile Information

  • Gender
    Male
  1. Prøv også å gjøre om prosentstyrken i eddiksyren til mg/ml - dette gjør hele greia lettere for deg, fordi du da kan regne hele oppgaven med samme benevning. 0,1%=1mg/ml 1%=10mg/ml
  2. Hei! Kjempespennende tema du har valgt. Selv skriver jeg om noe ganske annet, men håper jeg har noe fornuftig å bidra med. Når det gjelder adekvat postoperativ smertelindring av pasienten med kjent opiatmisbruk (uten å ligge under LAR), kan jeg tenke meg at det er viktig med et opphold på postoperativ overvåkning (PO/kov) med nøye tilsyn for at anestesilege og anestesi- og intensivsykepleiere kan titrere seg frem til en dose pasienten faktisk smertestilles av. Her trenger man i alle fall ikke å ta hensyn til substitusjonspreparater.. Utfordringen blir som noen nevner for den enkelte lege og sykepleier, til hhv forordning og administrering av dosen. Det finnes jo de som er veldig tilbakeholdne med ketorax/morfin uavhengig av utslag på smerteskalaen. Håper du fant noe fornuftig i tankespinnet mitt. -nestensøster Arild (som forøvrig skriver om ivaretagelse av pårørende i akuttsituasjoner)
  3. Ikke gitt Phenergan, men Cetirizin og Vallergan (også antihist) har blitt gitt med god effekt for pasienter! Synes i grunn antiemetika og antihistaminer ligner veldig i effekt (beroligende og kvalmestillende), men dette er kun personlig erfaring.
  4. Nå ser jeg at det er en stund siden du postet spørsmålet, så jeg bare nevner det jeg kommer på i farta for egen lærings skyld. Greit å diskutere litt? Marevan, albyl-e, plavix, klexane og fragmin er de forskjellige tromboseprofylaktiske midlene jeg kommer på med en gang. Disse virker på forskjellige måter. Marevan er en vitamin-k antagonist, hemmer da dannelse av koagulasjonsfaktorer - blodet klumper mindre/ikke. Albyl-e er acetylsalisylsyre (ASA), altså samme virkestoff som f.eks dispril, men er langtidsvirkende. Bedrer blodgjennomstrømning, er blodplatehemmende. Plavix husker jeg ikke virkestoffet til for øyeblikket, men det er også en blodplatehemmer. Klexane og fragmin er lavmolekylært heparin, begge brukes tromboseprofylaktisk til sengeliggende pasienter, men førstnevnte brukes mest på medisinske poster, fragmin brukes mest på kirurgiske. Hvorfor aner jeg ikke, stoffene er veldig like. Ellers har jo disse medikamentene forskjellige indikasjoner for bruk. Noen som har noe mer og tilføyelser de kommer på? Felleskatalogen er vår venn!!
  5. Nå skal jeg være litt vanskelig. Jeg synes det er bra at vi som er sykepleierstudenter øver på hverandre etter å ha stukket litt i modeller med falsk blod (jeg fikk absolutt ingenting ut av dette - uten sirkulasjon er det vanskelig å skape trykk til backflow) - de færreste treffer på alle forsøk, og dermed får alle en mulighet til å kjenne hvordan bomstikk og perforering føles. Det at vi vet hvordan dette føles, gjør oss kanskje mer fokusert på å legge venekateterne riktig når vi er sendt ut i praksis.
  6. Hei! Jeg går 3.klasse i Narvik (Nordland), og det eneste jeg vet om "nordjobbing", altså jobb i Finnmark med de skattefordeler og lønnstillegg det måtte medføre, er at du må bo der en viss tid (et år?) FØR skattefordelene begynner å bli gjeldende. Jeg er litt usikker på om dette har med skatteetaten å gjøre, gitt at du skatter til den kommunen du har bodd lengst av et skatteår i (dvs om du melder flytting til Alta i august, vil du fortsatt skatte til f.eks Oslo ut året). Ellers er jeg litt frelst av de nordligste fylkene her i landet. Kommer opprinnelig fra Bekkestua i Bærum, og det å dra fra et sted med fryktelig mye skog til et sted med svære, flotte fjell som går rett ned i fjorden kan gjøre litt av hvert med en kropp. I Nordland får man dog ikke noe slikt som skattefradrag eller ekstralønn, og såvidt jeg vet, gjelder det samme for Troms. Anbefaler på det varmeste å flytte litt over polarsirkelen, for hva det er verdt. Mørketida er "annerledes", i mangel av bedre ord, og midnattsol er temmelig fantastisk. Mvh Arild.
  7. Liten oppdatering i min lille "frustrasjon": Jeg stilte spørsmålet til en anestesisykepleier på jobb, som forklarte det at pasientene selv opplevde en forskjell, med fordel til Optiva. Anestesisykepleieren selv var også mer fornøyd med Optiva enn Braun. Grunnen? Optiva skjærer lettere gjennom hud (og venevegg), og er derfor bedre for pasienten - det trengs ikke like mye kraft i stikket. Han trakk paralleller til sløve kniver. Han opplevde Optiva som et bedre "verktøy" til jobben, og når da Venflon/Braun er på vei ut får jeg bare bli vant med det!
  8. Har ikke spurt, men det er vel økonomi som styrer det hele, og kan ikke tenke meg andre grunner. Har ikke merkbart flere uhell med Optiva, men risikoen for perforering blir jo eksponentielt større jo lengre mandrengen blir ift kateteret, som du sier, så merker at jeg bruker mer konsentrasjon når jeg kun har Optiva for hånd - med Venflon er det faktisk litt slingringsmonn før noe perforeres. Det eneste positive jeg kan finne med Optiva vs Braun er at luer-lock-proppen er større og dermed lettere å bruke på Optivaen. Smak og behag på akkurat dette punktet, hehe.
  9. "Minst mulig venekateter i forhold til hva den skal brukes til (ernæring, cyt, blod, ABiv osv) og hvor fort det skal inn" er hva jeg har lært. Den plansjen luficer trakk frem er kjempefin! I sommer har jeg blitt lånt bort av min vanlige kirurgiske post til dagkirurgisk, og min erfaring er at grønn PVK helt klart er mest ønskelig fra anestesipersonalets side. Legger vi inn en rosa, vil ofte den aktuelle pasienten få lagt inn en ny, grønn, bare i tilfelle. Én PVK mer å seponere=mer ubehag for pasienten, tenker jeg, og det samme med det ekstra stikket - det er ikke hundre prosent smertefritt i seg selv, med mindre pasienten allerede har fått innledende anestesi i "den lille". Derfor har jeg i grunn gjort det til rutine å sette grønn "nål" der jeg finner venen til det, men vet jeg at pasienten kun skal ha lokalanestesi og derfor har mindre kalkulert behov for stor tilførsel av væske, setter jeg ofte rosa. Ellers virker det som om rosa er ganske standard på posten jeg jobber. Ser liksom an hva pasienten faktisk har bruk for, og setter det. I sommer har jeg funnet en teknikk som funker bra for meg og pasienten, og er storfornøyd med det! Ellers har jeg et lite klagemål. Min favoritt-PVK, Braun Venflon, ser ut til å være på vei ut, mens Optiva er på vei inn (riktignok på de to sykehusene jeg jobber, vet ikke med resten). Min surmuling består mest i at Optiva har kortere kateter i forhold til mandrengen, og at man da må stikke lengre inn før mandrengen kan trekkes tilbake. Når jeg ble oppmerksom på dette, ved å se på de to (Braun og Optiva) side om side, var saken grei. Liker fortsatt Braun bedre. Hehe. (slutt på klagingen!)
  10. Hehe, slet nok litt med presiseringen av isotone væsker her! Ellers var det lurt du tok opp det å sjekke Ringer i FK.. Nå har ikke dette vært noe tema i praksis noengang, men jeg har stusset litt over det!
  11. Har ikke svar på spørsmålet ditt, men får vel bare si hva jeg tenker rundt O2/"forstøvermedisin".. De fleste jeg har møtt på i hjemmetjeneste, sykehjem og sykehus, har behov for atrovent/ventoline gjennom forstøver, grunnet KOLS (men også andre medikamenter, feks steroider). Som evjako var inne på, kan bruk av O2 hos langtkommede KOLSpasienter føre til alvorlige komplikasjoner; CO2retensjon og -narkose, og jeg lurer da på hvilken måte O2 er lettere å bruke enn medisinsk luft? Mulig jeg har begrenset erfaring fra sykehus, men der jeg har jobbet/jobber (UNN Narvik og Radiumhospitalet) har medisinsk luft et eget uttak ved siden av O2-ventilen/flowmåleren. KOLSpasienter i hjemmetjenesten og på sykehjem har gjerne pariapparat til administrasjon av atrovent/ventoline, og dette gjør jo ikke annet enn å filtrere romluft og føre denne, sammen med forstøvermedikamentet, inn i pasientens luftveier. Enkelt! (i mine ører, hehe). Jeg fant dessverre ikke noe direkte om Ventoline/atrovent og KOLS i felleskatalogen, og for å være rettferdig tenkte jeg fullt og helt på KOLS da jeg skrev svaret, ikke på astma eller andre sykdommer som behandles ved hjelp av nebulisator. Ved O2-behandling (ved feks lav saturasjon) av KOLSpasienter har jeg lært at vi max bør gi 1,5liter/min, derfor stiller jeg meg kritisk til stort sett all O2behandling av slike pasienter (og derfor dette noe lange, litt tuklete svaret). Det finnes jo også oksygenbehandling av nettopp KOLS (uttalt emfysem, feks), men dette har jeg ikke altfor stor peiling på. Mer og mer KOLS gjør dette til et interessant tema å diskutere, så det var bra du tok det opp, Ani. Hilsen Arild, som også er spl.stud (begynner 3.år ganske snart)!
  12. Har et spørsmål litt på siden av natriumkloriddebatten.. I ketoraxkapittelet i Felleskatalogen står det at middelet kan blandes med andre isotone væsker, eks NaCl og glukoseløsning. Finnes det noe i veien for å blande Ketorax med Ringer, også en isoton væske, i tilfelle NaCl ikke er tilgjengelig?
  13. Cathrine: Artig å høre at du hadde praksis på Radiumhospitalet! Jobbet som portør og til slutt som assistent der året før jeg begynte på sykepleien, litt for å få smaken på det å jobbe med syke mennesker, og litt for å finansiere sporadisk skibomslivsførsel. Tydeligvis ble jeg ikke avskrekket. Jobber stadig på Radium når jeg er hjemme en sjelden gang, synes hele sykehuset er et fantastisk sted! Litago: Forventningene du stiller studentene dine høres i mine ører veldig gode ut. Det viktigste, slik jeg opplever det som student, er det å være trygg på kontaktsykepleierene og veilederene mine, og så langt har jo det gått utrolig fint. Det å stille en sykepleier man ikke er trygg på spørsmål kan faktisk være ganske skummelt; man vet ikke hvordan sykepleieren vil svare. For enkelte mindre frempå studenter kan dette føre til at man brenner inne med tusen spørsmål uten å få dem besvart. Ansvaret hviler helt klart ikke bare på sykepleieren, men studenten må også pushe seg selv litt. Slik jeg ser det kan dette bli et problem senere i yrkeslivet om man ikke får bukt med det som student. "Ta det ved rota!" Tror nå jeg skal besøke disse fora oftere. Mange interessante diskusjoner!
  14. Er i mitt 4. jeg også. Skulle gjerne hatt færre steder å være student på, heller med fler uker på hvert sted, f.eks 10 på kir og 10 på med, men slik er ikke verden, og skal jeg se objektivt på det har jeg sikkert godt av å få sett et bredere spekter av sykepleievirket. Dette med spesialavdelinger er helt genialt. Veldig lett å finne ut hva man har lyst til å gjøre videre på denne måten! Forøvrig er det nok dessverre mye lettere å gjennomføre i en liten by med kun én høgskole som utdanner sykepleiere (<50stud/kull) enn i Oslo eller en annen større by.
  15. Hei! Er i praksis i spesialavdelinger nå, denne uken (og forrige) på operasjon/anestesi. Vår praksisperiode på spesialavdelinger er 1-2 uker på hvert sted (føde,mottak,operasjon,kirpol,medpol,dagkir,helsestasjon), totalt 7 uker. Ingen får vært på alle, men vi hadde mulighet for å ønske oss enkelte steder. Jeg satte selv akuttmottak og operasjon/anestesi høyt på lista, og fikk begge. Spesialavdelingene er ment som observasjonsperioder, men vi blir oppfordret til å vise interesse for å delta i prosedyrer så lenge det er forsvarlig. For å være ærlig henger jeg mest på ryggen til anestesisykepleierne, da deres felt er noe jeg interesserer meg sterkt for, og noe jeg kan tenke meg mtp. videreutdanning senere i livet. Jeg stiller så mange spørsmål jeg orker og kommer på, og får svar eller spesifikke pekepinner på hva jeg bør lese for å lære til neste dag. Helt fantastisk! På Intensivavdelingen hadde jeg det også utrolig bra. Fantastisk læremiljø hvor man virkelig kunne (og skulle) fordype seg i hver pasient og dennes helhet. Fordelen var at jeg kunne dokumentere på data og i kurven mens jeg var i samme rom som pasienten og med denne i synsrekkevidde. Greit å si at jeg er glad i pasientkontakt! Fikk godt med støtte og opplæring der det trengtes av kontaktsykepleier, øvrige sykepleiere på avdelingen og lærerveileder. Bestod, forøvrig. Ellers er praksisløpet vårt i Narvik satt opp omtrent slik, fra 4.semester: To sykehuspraksiser, en på kirurgisk avdeling og en på medisinsk, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Ellers er det psykiatripraksis, hjemmesykepleie og spesialavdelinger, eventuelt fordypningspraksis/forebyggende prosjekt (Sykehjempraksis er i andre semester). Mitt eget løp: Kirurgisk intensiv(PO/kov), spesialavdelinger(opr/kirpol/mottak/føde), sommerferie, medisinsk, hjemmesykepleie og psykiatri til slutt. Forebyggende/fordypning har jeg ikke gjort meg opp en god mening rundt ennå. Ellers er jeg en gutt på 23 år fra Bekkestua i Bærum, flyttet nordover fordi det sentrale østland har en ganske kjedelig topografi.. Er arv- og miljøskadd som fy, med både mamma og pappa som utøvende sykepleiere, henholdsvis onkologisk og rus/psykiatri. Huff.
×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy