Dette er en interessant og veldig tøff problemstilling. Jeg var nettopp i praksis på akutten her i Stavanger - på den posten de kommer til etter akuttmottaket, og blir inntil fire dager. Der var det en eldre kvinne som sluttet å spise. Det var veldig vanskelig for personalet å godta - jeg tror til og med det ble hengt opp IV. Jeg hadde ingenting med akkurat denne pasienten å gjøre, men jeg mener at det ikke var riktig. Pasienten ville ikke ha verken vått eller tørt, sånn var det. Hun fikk tilsyn av psykiater som ikke så noen grunn til å legge henne inn på alderspsyk.
Jeg tenker at for mange gamle er det den eneste muligheten de har - slutte å spise - dersom de ikke ønsker å leve lenger, eller kjenner at døden nærmer seg. Det gjelder like mye demente som de som er mer oppegående. Det må vi respektere, ellers bryter vi autonomi - prinsippet. Det er tøft å se et menneske bli gradvis dårligere på grunn av mangel på næring, særlig dersom pasienten kunne hatt mange gode år foran seg (i våre øyne) med for eksempel opptrening etter slag etc, men vi må tørre å stå i det og jobbe for å stille andre behov pasienten måtte ha på en best mulig måte.