Jump to content
Sykepleiediskusjon

boksarnaso

Members
  • Content Count

    22
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by boksarnaso

  1. Jeg får til tider ganske mye "kjeft" av pasienter og pårørende når jeg er på jobb, folk er fulle og syke og alle har det værst og skal først.. Der jeg jobber er vi veldig flinke til å lufte oss ut til kolleger på vaktrommet, og til å bytte på å gå inn til ufine pasienter. Det jeg pleier å gjøre er å ta en rolig og bestemt tone og si: "Jeg setter ikke pris på å bli snakket til på den måten som du snakker til meg nå. Kan du dempe stemmen og la vær å banne til meg?" De fleste roer seg ned og beklager da. Men hvis de ikke tar den, så kan jeg også spørre om de hadde likt det hvis jeg hadde kommet til deres arbeidssted og snakket til de på den samme måten. Da pleier de aller fleste å roe seg ned, men hvis de fremdeles står og skriker til meg ber jeg de enten om å gå, eller så ringer jeg politiet Det funker selvfølgelig ikke å ringe politiet på gamle og skrøpelige demente pasienter, men de pleier også å roe seg ned når jeg gir beskjed første gangen. Selv om det må gjentas med jevne mellomrom. (Tror også politiet hadde ledd av meg hvis jeg sa at jeg følte meg truet av herr Hansen på 90 år som ikke kan stå på beina sine.)
  2. Rettelse, fant ut fordeler ved å være medlem! Særavtale for sommeren med bedre betaling for ekstravakter til de som er medlemmer, billig reiseforsikring og ikke minst en knakanes god tillitsvalgt som jobber på spreng for at vi skal ha det ordentlig på jobben vår
  3. boksarnaso

    Vaksiner

    Jeg er fullvaksinert mot alt egentlig jeg. Hadde praksis i Uganda, og da ble jeg vaksinert mot både det ene og det andre. Ellers hadde jeg nok tatt hepatitt vaksine, siden vi får det gratis på jobben.
  4. NSF medlem. Vet ikke helt hvorfor. Akkurat nå er det pga billig forsikring og et aktuelt medlemsblad.
  5. Vet at de har det i Stavanger iallefall Selv om det var et av sykehusene du ikke spurte om
  6. Jeg hadde en fin opplevelse forrige uke faktisk. Hadde en dårlig pasient, men klarte til tross for en veldig stressende situasjon å holde hodet kaldt og spøke og le med både pasient og pårørende mens jeg ventet på at ambulansen skulle komme. De lengste 5 minuttene i mitt liv. Når ambulansen kom og "overtok" tok jeg med meg konen ut på gangen for å forklare henne hva som skjedde, og at hun skulle få sitte på med de opp på sykehuset. Da gav hun meg en stor klem og sa "tusen takk for hjelpen". Ringte opp på sykehuset senere og fikk beskjed om at det gikk bra med pasienten. Varmet hele resten av natten.
  7. Jeg gren som en unge når jeg så denne. Utrolig sterk og kjempefin film. Liker spesielt den første delen av siste scene, når mannen vil besøke konen midt på natten og sykepleieren sier at hun ikke kan gi han lov til det. MEN at hun må gå å finne seg mer kaffe, og blir borte i minst 15 minutter. Og så går hun, og han ser at på pulten hennes står en helt full kaffekopp. Da måtte jeg smile litt av at det finnes så fine sykepleiere på film, og at ikke alle er som nurse Ratched (one flew over the cuckoos nest/gjøkeredet). Ellers har jeg jo egentlig sett mange, men nå glemte jeg alle sammen. Kommer sterkere tilbake!
  8. boksarnaso

    EKG-oppkobling

    Og mobiltelefoner også faktisk.. Det sa iallefall han ene legen til meg når det var utrolig mye støy på "alle" ekg-ene jeg tok av en pasient. Viste seg at mobilen hennes lå rett ved siden av henne og lagde stråling eller noe. Flyttet på mobilen, og det kom seg.
  9. Jeg bestilte time hos fastlegen min for å teste meg for MRSA iallefall. Sjefen min måtte ha dokumentasjon på at jeg var MRSA negativ før jeg fikk lov å begynne å jobbe der iallefall. Hva med å spørre sjefen din om dette? Hun bør vel ha en eller annen måte å finne ut av det på. En veileder for kommunen eller sykehuset eller noe.
  10. Det gikk greit for vår del, og jeg tror at hvis legen hadde vært klar over det hadde han latt være å spørre om det. Han måtte jo uansett forholde seg til hun både som kollega og lege og tenkte at jeg "kun" var kollega. Men det som faktisk var vanskeligst å skille mellom hva hun sa til med i hvilken situasjon og hva jeg fikk vite av samboeren min. Som når han sier noe til meg, og det ikke stemmer med det legen sa til meg/oss på vaktrommet. Og litt sånne ting. Hun ble innlagt, og dagen etterpå lurte jo veldig mange av våre kollegaer på hvordan det gikk med hun. Måtte faktisk sende melding til hun å spørre hva jeg skulle si når folk spurte om "sånn og sånn". Rett og slett fordi jeg ikke viste hvordan jeg skulle svare. Både ifht taushetsplikt og ifht folkeskikk. Heldigvis satt hun bare pris på at jeg gjorde det, og da ble ting litt lettere.
  11. Takk for innspill. Følte at dette var riktig måte å takle det på, og det er greit å vite at også andre tenker det samme. Hvis dette er noe som gjentar seg kommer jeg nok til å ta det opp med en leder, men så lenge han tar til seg mine innspill velger jeg å holde det blant oss på "gulvet".
  12. Akkurat det er litt vanskelig, siden det på nattestid er snakk om vaktleger. Denne legen er ikke ansatt på legevakten på samme måte som daglegene og sykepleierne. Det finnes derfor få sanksjoner legevakten kan gjennomføre (det var også oppe til diskusjon i bt ang "Rockelegen" i sommer). Valgte derfor å heller gi beskjed til han personlig, sånn at det ble på lavest mulig nivå og at han fikk mulighet til å rette på det før det går videre i systemet. Hadde dette vært en trend fra hans side, og noe som gjentok seg gang på gang, til tross for at jeg hadde gitt beskjed, så hadde jeg nok gått til nærmeste leder. Men takk for innspillet.
  13. En natt var det 2 pasienter som klagde til meg om samme legen. Klagen gikk på at han var lite forståelsesfull og rett og slett sur. Jeg visste at det var hans 6 nattevakt på rad, og det kan jo gjøre hvem som helst grinete og sur.. Jeg jobber på legevakt, og der er det jo som oftest pasienter og fullt kjør hele tiden, hele natten igjennom. Det jeg lurer på er rett og slett hva dere ville gjort i en sånn situasjon? Beklager dere, kommer dere med unnskyldninger, gir dere beskjed videre til legen eller.. ja. Hva gjør dere? Jeg valgte å beklage til pasientene at de opplevde han sånn, og etter 2. gangen sa jeg ifra til legen også. Jeg tenker at hvis han er sur kan han godt være det på vaktrommet, men han bør legge det fra seg på vaktrommet og ikke la det gå ut over pasientene. Aller helst bør han jo ta på seg smilet i det han går ut døren hjemmefra, sånn som jeg (og resten av sykepleierne) gjør. (edit: skriveleif)
  14. http://www.youtube.com/watch?v=XjkCl3-PId8&feature=player_embedded Synes dette klippet er så utrolig morsomt! "Do I look like an idiot?" Hoho. Stakkars dr House. Noen som kjenner seg igjen? Hadde en pasient som kom inn med spørsmål om allergisk reaksjon.. Etter at legen har snakket med h*n får h*n 4 runder med adrenalin (små doser), og jeg skal inn å høre hvordan det går med h*n og om h*n tror h*n trenger litt mer adrenalin eller er klar til å reise hjem.. "Det banker litt i brystet mitt, men det er vel bare anginaen som murrer litt.. Lurer på om jeg har litt nitro med meg". Ikke sagt noe om angina til noen ("jeg må ha glemt det"), og aller minst legen. Et stk oppgitt vaktlege der ja. Nitro, ekg og enda mer overvåking før h*n fikk lov å dra hjem..
  15. Der jeg jobber har vi veldig lav terskel for å tilkalle politiet, og det er veldig betryggende. De som blir sinte og truende er gjerne pasienter vi kjenner til fra før av, og ikke går inn alene på rommet til eller der vi ber om at politiet kommer og er til stede mens de undersøkes (og at de faktisk går når de er ferdig behandlet) for å sørge for at vi alle er trygge. Jeg er veldig naiv, og blir sjeldent redd. "Ingen vil vel skade meg?" osv. Dum tanke, men jeg er iallefall klar over det selv..
  16. Der jeg jobber tar vi hensyn til det. Jobber på legevakt, så jeg opplever mange ganger at det kommer folk jeg kjenner innom med store eller små problemer. Jeg tar f.eks. ikke ekg eller andre prosedyrer som krever avkledning av venner/familie, men blodprøver kan jeg godt ta. Opplevde at jeg måtte ta blodprøver av svigermor (som også er sykepleier på samme sted) en gang, fordi det ikke var noen andre der som kunne ta den akkurat der og da, og det var skikkelig ubehagelig. Hun var jo våken og klar, men det var ikke gøy å være der samtidig som legen spurte hun flere intime spørsmål. Blandingen pårørende/sykepleier/kollega var veldig vanskelig i ettertid med tanke på å skille mellom hvilken informasjon jeg hadde fått vite i de forskjellige situasjonene.
  17. Jeg har beholdt alle mine, men jeg kjøpte ikke alle heller. Akkurat nå er flesteparten bortlånt til min svigersøster som studerer sykepleie, så jeg må kanskje ta meg en gjennomgang av de når de kommer tilbake. Tror ikke alle er like aktuelle/nyttige. Jeg kjøpte medisinsk leksikon under studietiden, og har brukt det mer i ettertid enn det jeg gjorde når jeg studerte. Vel verdt pengene!
  18. Hva jeg hadde hatt lyst til: Si JA TAKK! Møte opp hjemme hos mannen, gi han en kjempegod klem og hoppe av glede og takknemlighet. Hva jeg faktisk hadde gjort: Takket høflig nei og forklart at jeg setter pris på det, men at jeg ikke har lov (henvist til §9 i Helsepersonelloven) og at det hadde blitt helt feil å ta imot presanger fra tidligere pasienter. Har også med normer å gjøre. Hvis det faktisk hadde vært lov (at helsepersonelloven hadde sagt at det var greit), men ingen hadde gjort det, hadde jeg fremdeles ikke gjort det. Tror egentlig at jeg hadde synes det var uetisk uansett hva helsepersonelloven eller normene tilsa.
  19. Jeg var 4 uker i praksis i Uganda siste året, og må si at jeg er veldig glad for at jeg var der som student og ikke sykepleier. Ble bedt om å gjøre prosedyrer og rutiner på "deres" måte, som var veldig annerledes enn sånn vi hadde lært på skolen (som oftest ting som rett og slett var feil/farlig). Da var det greit å kunne "gjemme" seg bak "jeg er student, og har ikke lov å gjøre det i Norge, jeg kan stryke", selv om det ofte var løgn. Skal tilbake til Uganda neste sommer til et barnehjem jeg har litt kontakt med, og der har de en klinikk jeg kanskje skal jobbe litt på som frivillig. Da blir det mer på mitt eget initiativ og jeg har mer guts og kan si ifra at "SÅNN gjør jeg dette, deal with it". Utrolig hvor mye mer selvtillit jeg fikk med en gang autorisasjonen kom i posten..
  20. Jeg er ganske fersk her jeg også. Trodde jeg allerede var registrert, men det er jeg visst ikke. Kanskje det er et annet sykepleierforum? Jaja. Samme det. Jeg var ferdig sykepleier i juni, studerte på Universitetet i Stavanger, men har nå flyttet hem til Bergen. Jobber på legevakten der. Jobber i et 50% vikariat på natt og stortrives. Utrolig hyggelige kolleager og varierte oppgaver.
  21. Jeg pleier å spørre pasienten hva han/hun foretrekker og om de har sprøyteskrekk eller lignende. Jobber på legevakt, så det er en del som har magesmerter/ryggsmerter og derfor helst vil ligge/stå. Så lenge jeg kommer til der jeg skal og ikke må stå på hodet er jeg fornøyd
  22. Jeg har ingen tatoveringer, men har flere på jobben som har det, og jeg ser ikke noe problem med det. Det er vel ikke mer uhygienisk enn vanlig hud vel? Det eneste må vel være hvis den er helt fersk (altså, ikke grodd enda) og du går på jobb med den udekket.. Da er det jo et stort åpent sår.. Jeg går med øredobber på jobben. Bare små "dobber", og ikke ringer. Grunnen til dette er at jeg gjerne vil vise litt av personligheten min. Jeg går ikke med store øredobber som henger og slenger både fordi de er i veien og pga min egen sikkerhet. Lett å ta fatt i for en agressiv pasient. Av samme grunn går jeg ikke med smykke. Jeg har ikke for vane å legge ansiktet eller halsen min i nærheten av pasienter, sår, urin eller avføring. Så lenge vi ikke trenger å sprite ansiktet på jobb tenker jeg at det ikke kan være like stor fare for å dra med seg bakterier rundt med øredobber som med en ring/armbånd/klokke. Ring/armbånd/klokkke bruker jeg ikke pga hygiene.
×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy