Hei,
Har en kolllega, som når jeg har jobbet med, alltid gir meg en dårlig følelse. Jobbet lite med vedkommende, da vi for det meste går ulike skift. Jeg elsker jobben min, mye humor, kreative, kunnskapsrike og løsningsorienterte kollegaer. Har hatt jobben ca 1 år og begynner nå å se litt bak "fasaden".
Vedkommende har jobbet 7-8 år på denne arbeidsplassen og slik jeg opplever er h*n alltid best. Det går på alt fra å bestemme alle detaljer, uten å involvere andre. Kommer stadig med små "stikk" når andre har lagt plan for en pasient (eks laget ulike lister for registrering - som må spesialtilpasses den enkelte). Det er aldri godt nok - og h*n må alltid korrigere noe. Kan forstå det dersom det er av betydning, men det jeg har sett dreier seg kun om at h*n oppfatter at h*n er den eneste som har løsningen. Å stille vedkommende spørsmål ender også med at en står igjen og føler seg dum.
For meg er det viktig å ta opp på tomannshånd dersom jeg har problem med noe. Det har ikke falt seg naturlig enda, da det alltid er små "stikk" som kommer og den generelle følelsen en sitter igjen med etter å ha jobbet sammen. Siste nå var at jeg skulle gi rapport og h*n bryter inn og skal forklare det jeg allerede har forklart. En veldig rar opplevelse. Og når h*n sier noe som h*n åpenbart mener i fullt alvor kommer kommentaren "jeg bare tulla" etter h*n har sagt det. Som om det forsvarer det h*n har sagt. Vet ikke alltid om vedkommende skjønner hvordan væremåten påvirker andre. H*n har jobbet som sykepleier i 35 år, så er kanskje ikke mulig å endre.
Hvordan håndterer jeg slikt ?