Jump to content
Sykepleiediskusjon

Nuttery

Members
  • Content Count

    51
  • Joined

  • Last visited

About Nuttery

  • Rank
    Advanced Member

Recent Profile Visitors

868 profile views
  1. 1. Ja. 2. Forsøk å finn ut årsaken til surklingen - og vurder utifra det. 3. Hos oss er det sykepleier som gjør det. Lege konfereres ikke. 4. Tar kontakt med post-lege! Det meste kan behandles på sengepost. Lege skal vurdere hvor vidt pasienten skal overflyttes (hos oss er post-operativ og intensiv samme avdeling). 5. Jeg er usikker. Hos oss dusjer pasienten bare vanlig før operasjon, eller vi utfører grundig klutvask hvis dusj ikke er mulig. Årsaken til dette er at det visst er bevist at pasienten tåler sin egen bakterieflora, og vask med Hibiscrub er hardt for hudfloraen og i prinsippet unødvendig (liten klinisk effekt av vask med hibiscrub). Jeg har tatt litt ekstravakter på andre avdelinger, og der skrubber de med hibiscrub for harde livet. Bruk av våtservietter før operasjonen hørtes litt sløvt ut hvis pasienten er i stand til å dusje selv.
  2. Er det ikke slik det er? (Dessverre og heldigvis) Jeg jobber i spesialisthelsetjenesten, og jeg har heller aldri fått "opplæring" i noen prosedyrer. Det har jeg lært via å lese i e-håndbok, VAR, eller spørre kolleger.. Og deretter prøver jeg meg frem. Bruker også YouTube en del. Dog syntes jeg du burde ha fått rapport om hvilket behov pasientene har - akkurat den delen fremstår mangelfull. Ved kompliserte stomiskift er vel pasienten gjerne i kontakt med spesialisthelsetjenesten på en eller annen måte, og det skal medfølge prosedyre for skift.
  3. Tanken slo meg i dag, da jeg sto på et firemannskrom som "oset" grumsete urin. Jeg hadde nettopp skiftet på bilaterale pyelostomikateter (enda ikke tømt fra posen), skiftet pasientens sengetøy og stelt pasienten. Luftet og sprayet luftfriskende spray. Kort tid etterpå returnerer den sjenerende lukten. Det er ingen lekkasje fra pyelostomiene, bandasjen rundt innstikket er vanntett og hel. Posene er rene, pasienten er ren, sengen er ren.... Hvor kommer lukten fra? Har opplevd dette flere ganger med urinkateter også. Hva er beste måte for å forhindre denne typen lukt? Opplever det ganske overdøvende, og sjenerende for pasienten.
  4. Fikk i dag en pasient med bilaterale pyelostomier, som hun administrerer selv hjemme. På lokalsykehuset hadde hun bare fått beskjed om å skylle nattposen igjen og bruke den flere ganger. Hos oss er ikke dette vanlig praksis ved pyelostomi. Vi anbefaler heller ikke dette til de som reiser hjem med pyelostomi. Jeg finner litt info om at man kan gjøre det med vanlig urinkateter på helsebiblioteket - men det sier ingenting om pyelostomi. Noen som vet?
  5. Syntes NEWS er et godt verktøy på mønsterpasienten! Men de aller aller fleste er ikke det. F.eks hos oss er det svært vanlig med hypotensjon og lav metning, så veldig mange scorer mellom 3-5 uten at det er noe galt i det. Men den skal jo brukes med skjønn
  6. Ja, veldig leit for både pasient og pårørende. Håper det går fort for pasientens del - dette er ikke et liv å leve. Har mye medfølelse for de som står i situasjonen hvor døden "drar ut" - de tenker på det hele tiden, det kan snu når som helst og bli kritisk, men så bare humper det og går mens man sakte men sikkert blir dårligere. Syntes det er en lei situasjon å stå i som sykepleier også, når de kommer inn som Ø-hjelp igjen og igjen, når vi egentlig har trodd at de ikke kom til å komme inn igjen.
  7. Veneport ja Vi har forsøkt tidligere med butterfly (i juni), men lite subkutant vev å sette den i. Ikke noe mer nå for å si det slik - nålen er irriterende for henne uansett. Fortsatt relativt mobil i seng, og snur seg en del rundt. Forsøkt å ha den både i lår og overarm, med dårlig resultat. Også hatt noe problem med at pas er forvirret og har dratt ut koblinger (både pvk og sc.nål). Men ikke dratt ut nål fra veneport. Pas har kort forventet levetid - dvs noen uker til kanskje en måned. Ikke forventet dødsfall denne uken, for å si det slik. Hun kom inn som Ø-hjelp grunnet smerteproblematikk (og noe annet), og hun foretrekker bruk av VAP til både iv-infusjoner og blodprøver. Pas fikk 1000NaCl i forkant av CT grunnet forhøyet kreatinin for å kunne gi kontrast under CT. Fikk RA i ettertid fordi hun hadde avvikende elektrolytter, samt trengte ekstra væske for å skille ut kontrastvæsken. Mistenker det ble hengt opp 1L NaCl etter denne ringeren (husker ikke detaljene). Vi snakket om muligheten for at alt kunne gå på VAP, men sykepleier på vakten etter meg valgte å ikke gjøre det. En mulighet var vel å sette på en treveiskran med en tilbakeslagsventil, og kjøre den siste væsken (nacl) og smerteblanding. Husker ikke lenger hva smerteblandingen inneholdt, men det var 5 komponenter. Det var i allefall ketamin, metadon, midazolam og haldol - mangler den siste.
  8. Pasienten hadde en VAP, som det gikk en smerteblanding på som ikke var forlikelig med Ringer. Pasienten er behandlet med store mengder kjemo, og har sånn sett "udugelige" årer, og vil helst ikke bli stukket. Pas er også palliativ, med kort forventet levetid, så innleggelse av svk hadde vel blitt regnet som unødig lidelse. Pas skulle overflyttes til lindrende enhet et par dager etterpå. Pas lå i ro uansett - lite krefter igjen. Hadde det vært en annen pasient hadde jeg lagt inn ny pvk med en gang - var bare mange faktorer som gjorde at vi avventet.
  9. Satt og "melket" en stund (både jeg og hun på CT), men væsken gikk også sakte inn etter proppen var løsnet. PVKen gikk subkutant etter en stund (dag 2) og den ble byttet. Vet ikke hvordan det gikk med dette, men sykepleier på vakt etter meg la ny pvk. I utgangspunktet skulle vi jo kjørt alt på VAP, men fikk ikke gjort det pga uforlikelige løsninger. Får håpe vi ikke støter på dette problemet i fremtiden
  10. Det har du rett i - det kjennes ikke godt. Spesielt ikke ettersom årsaken til pas står på høydose Fragmin er grunnet en liten DVT. I tillegg har hun flere metastaser i lungene. Det kan godt være at det er kateterslangen som fester seg i åreveggen. Håper nesten det. Syntes heller ikke det burde gi noen smerter hvis en liten propp løsner, men det er jo vanskelig for meg å vite..
  11. Hei, Vi hadde en diskusjon på jobb i dag som jeg ikke ble helt klok på. Det gjelder dette utstyret, forøvrig: treveiskran og pvk. Sykepleier legger pvk på en pasient 26/8, legemiddel gis, og det skylles godt. 27/8 skal pas ha 1L væske, og jeg møter noe motstand da jeg prøver å skylle. Plutselig er det som en "propp" løsner, pas hopper til og får smerter i hånden som raskt går over. Får 1L væske. 28/8 - to dager gammel PVK. Pas er på CT, og sykepleier på CT-lab opplever det samme (propp som løsner, smerte hos pasient) da hun skal skylle før kontrast. Etter dette, før en annen undersøkelse, kobler jeg på en treveiskran og henger opp en liter væske. I forbindelse med dette må jeg koble fra, og proppe. Treveiskranen stenges. Da pasienten er tilbake fra undersøkelse er det backflow i hele treveiskranen. Mine spørsmål er; 1. Er det blodet som koagulerer i pvk-en? 2. Pasienten står på høydose Fragmin (7500 IE x2) - skal det da koagulere på den måten? 3. Hvorfor kommer det backflow tilbake i treveiskranen? Vi begynte å diskutere muligheten for å sette heparinlås mellom hvert bruk, men ser ikke poenget med det da det tydeligvis kommer backflow helt ut i endestykket av treveiskranen, altså at heparinen hadde jo bare blitt vasket inn i blodbanen og ikke liggende i kateteret. En mulighet kunne kanskje vært å sette en tilbakeslagsventil for å forhindre backflow, men det hadde jo uansett dannet seg en "propp" ute i kateteret... Tanker?
  12. Hos oss følges "Livets Siste Dager" (tidligere Liverpool Care Pathway) med mindre noe annet er utarbeidet av vårt palliative team og/eller smerteteam. Vi kan da gi Morfin, Haldol, Midazolam og Robinul. Andre pasienter har sterkere blandinger tilpasset egne behov, ofte blandinger av f.eks morfin/afipran/haldol/midazolam/ketamin/metadon (ikke alle disse samtidig).
  13. Rask googling sier at det lindrer og forkorter hodepinen
  14. Vi fikk dette tilbudet på min arbeidsplass for to år siden. Det fungerer veldig fint, og har eliminert mange problemer. 1) Slipper problemet med at pasienten potensielt ikke liker dagens middag 2) Slipper at alt stopper opp fordi det er middagstid 3) Slipper å sette av mat hvis pas ikke ønsker middag akkurat da/er borte på en undersøkelse e.l
  15. Neida, det er 5 avdelinger med 24 pasienter på hver etasje - totalt 120 pasienter. Slik det fungerer er at man jobber bare på en avdeling - foruten når du går på toppen. Avdelingen(e) er delt inn i 3 grupper, med forholdsvis 7+7+10 pasienter. På dagen det er legevisitt er det som oftest 1stk sykepleier tilstede på hver gruppe, som tar visitten på den aktuelle gruppen. Dvs har man legevisitt for ca 7-10 pasienter. Alle avdelingene har legevisitt på hver sin dag, og den dagen det er legevisitt har man legen tilgjengelig på sin avdeling hele dagen. Derimot tar det sjeldent så lang tid, da det er snakk om relativt godt avklarte individer.
×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy