Jump to content
Sykepleiediskusjon

MariusM

Members
  • Content count

    93
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by MariusM

  1. MariusM

    Er det greit å banne?

    Det er mye rart en skal skrive artikler om må jeg si. Selv om jeg og kan finne på å banne privat, gjør jeg ikke det foran pasienter og pårørende (som jeg kan huske iallefall). Når jeg hører folk som banner mye blir jeg ganske fordomsfull, og det går litt løs på tilliten. Uten at jeg vil utdype det så mye. Jeg tenker at dersom vi skal fremstå som faglig sterke, reflekterte, kompetente sykepleiere, kan vi la sjauerspråket ligge igjen i garderoben.
  2. millimol per mol krasjer i mitt hode. Mmol/ml eller /l hadde jeg skjønt. x antall Millimol HbA1c per mol 'hva da'? Måtte google litt før jeg fant ut at det er Mmol/mol HbA1c/Hb. Så da lærte jeg noe nytt i dag også 🤣 [Edit: Som det også står i artikkelen... kunne kanskje lest den før jeg posta.. ]
  3. det kommer an på om du havner i Spekter (sykehus) eller KS (kommune). I Spekter får du beregnet ansiennitet for det du har jobbet etter fylte 18 år, uansett hva. Stigen ender på 10 år. I KS mener jeg du kun får beregnet relevant ansiennitet (uten at jeg vet 100%). Der er også lønnsstigen lengre. Tror det er 16 år.
  4. MariusM

    Hva tjener du i året

    Full ansiennitet, 490k i grunnlønn i henhold til avtalen med Spekter.
  5. MariusM

    Immunterapi mot kreft

    det kan jo påvirke hormonutslipp, og det igjen kan jo gi alskens mulige symptomer.. derfor har vi ganske tett oppfølging og dialog med pasientene. Det er likevel 3 uker mellom hver blodprøve så mye kan skje på den tiden. Gir det ikke symptomer eller store avvik i blodprøvene, krever det heller inne intervensjon.. så det er ikke det verste.
  6. Et lite sidespor på det med symptomer: "Symptomer og tegn er sentrale begreper i klinisk medisin. Symptom betegner vanligvis det subjektive som fremkommer i anamnesen, mens tegn er de objektive funnene fra undersøkelser." Tidsskriftet.no
  7. Jeg er enig med Krøger og Lomheim. Det er noe kunstig og sykepleieteoretisk (ikke ment positivt) over problemstillingen.
  8. MariusM

    Immunterapi mot kreft

    Vi bruker kombinasjoner av kjemoterapi på flere måter, både ulike cytostatika, cytostatika/immunterapi og signalhemmere. Jeg kan kun komme på et par-tre pasienter som har fått kombinasjon av cyt/immun hos oss. Ja det er litt interessant at det kan ta så lang tid, og at det er så tilfeldig. Det er noe av det som gjør det litt spennende å jobbe med også. Immunterapi er imidlertid større enn de medikamentene vi bruker så det kan være mange former for bivirkninger jeg ikke kjenner til. Det er vel egentlig -itt'er vi ser når vi ser noe som minner om bivirkning av legemiddelet. Likevel, har du moderat kols, og lungekreft så kan det f.eks være vanskelig å skille en moderat pneumonitt fra kolsforverring eller pneumoni. Endring i apetitt eller "energi" kan være pga en sykdom i regress eller pseudoprogresjon, bedre smertelindring eller forverring av smerter, endret håp/bekymring, eller hypofysitt. Det er langt mer subtilt enn f.eks kolitt eller dermatitt. Nei jeg har ikke det - men alle medikamenter kan gi reaksjoner, og det kan være en mild allergisk/immunologisk reaksjon på legemiddelet. Jeg blir kanskje mest mistenksom på det når du sier at han fikk feber under eller rett etter infusjon.
  9. MariusM

    Intramuskulær injeksjon

    Er det litt sykepleierperspektivet vs. legeperspektivet som gjør seg gjeldende? Sykepleier tenker at vel er det som oftest helt trygt om en gjør det riktig - og pasienten får mindre vondt, trenger ikke å trekke buksa så langt ned og derfor er det best å velge rumpa. Legen tenker absolutt minst risiko - vel må pasienten tåle litt forbigående smerte og ydmykelse med å kle av seg mer, but who cares? 😂
  10. MariusM

    Immunterapi mot kreft

    Vi bruker pembrolizumab (Keytruda) og atezolizumab (tecentriq) på lungekreftpasienter. Jeg tenker at det er et spennende medikament å gi. Det var mest i starten at jeg tenkte over at dette var et dyrt medikament - mest fordi dette var et opphauset perspektiv i media. Jeg kjenner ikke prislappen på hver enkelt pose jeg henger opp men jeg har inntrykk av at de fleste er det flere ti-talls tusen kroner for. Så det tenker jeg ikke så mye på lenger. Behandlingen i seg selv er mye enklere å administrere for oss på sykepleie-siden enn de cytostatika vi bruker. De som får cytostatika skal for eksempel ha en A og en B kur, med tilhørende blodprøver. Dette ser da slik ut. Legemiddel: Vinorelbin/Karboplatin Blodprøver, høyde og vekt før kur A Kur A (dag 1) Pasienten skal ha væske, kvalmestillende, steroider før kur. samt ta kvalmestillende og steroider etter gitt regime i noen dager etter kur. Vinorelbin er svært vevstoksisk og vi må sitte sammen med pasienten under infusjonen, og være parat til å plutselig avbryte ved ekstravasering Blodprøver før kur B Kur B (dag 8). Tas nå som tabletter hjemme - men før kom mange for intravenøs infusjon for denne også. Blodprøver dag 15 (Nadirprøver) gjentas fra punkt 1 hver 3. uke. Legemiddel: Alimta (Pemetrexed) Blodprøver høyde og vekt før kur Kur pasienten må ha B12 hver 9. uke pasienten må ta folsyre hver dag. pasienten må ta steroider dagen før, samme dag og dagen etter kur. Blodprøver dag 10 etter kur. Gjentas hver 3.uke. Immunterapi er litt lettere. Immunterapi Blodprøver vekt før kur (for den ene, men den andre har standard dose 200mg) Kur. Vi måler blodtrykk og puls rett før hver kur, vi vet ikke helt hvorfor men dataprogrammet vi bruker ved administrering ber om det. De som lager keytruda vet heller ikke hvorfor vi blir bedt om dette. gjentas hver 3. uke. Hvem som får tilbudet styres av "myndighetene". Det er satt visse kriterier for hvem som kan få det. Pasienten må ha rett type kreft for å kvalifisere. Indikasjonen for immunterapi ved lungekreft er først at det er snakk om Ikke-småcellet lungekreft, utbredt sykdom (NSCLC-ED). Tumor må uttrykke PD-L1 (google PD-1og PD-L1. Keytruda er PD-1 hemmer, Tecentriq er PD-L1 hemmer) med mer enn 1%. Her er det endel forskjellige retningslinjer for hvem som får hvilket av de to legemidlene ut fra hva de har fått før og hvor stor prosent PD-L1 uttrykk som er funnet i biopsimaterialet, men det har blitt endret flere ganger etter vi begynte så jeg har ikke helt oversikt. Selv om tumorceller i biopsert materiale uttrykker PD-L1 > 50% er det ikke sikkert pasienten får legemiddelet fordi pasientens allmenntilstand spiller også inn. Det er så vidt jeg husker krav om ECOC PS 0-1 Tradisjonelle cytostatika har noen bivirkninger som er relativt sikre. Vi vet at noen legemidler gir hårtap, at noen er spesielt kvalmefremkallende, at beinmargen hemmes/svekkes. Graden av dette vil variere, men vi kan med stor sikkerhet si at det VIL skje. Med immunterapi så er det langt mer tilfeldig. Vi har hatt en og annen pneumonitt og kolitt, men det er ikke utpreget. MSD har tall for keytruda som viser at tid fra kur til bivirkning kan variere fra noen dager til 1,5 år. Vi har pasient som fikk 27 kurer før noe som lignet på bivirkning ble oppdaget - mens andre har måttet gi seg rimelig kjapt. Det er dog ikke så ofte. Den vanligste grunnen til at noen må bytte vekk fra immunterapi er at det ikke har hatt effekt målt etter 3 kurer - altså 9 uker eller så. Alt som kan slutte på -itt er mulige bivirkninger. Kolitt, pneumonitt, hepatitt, dermatitt, hypofysitt osv. Behandling er stort sett kort behandlingspause og steroidkur. Steroider vil motvirke immunterapi - så det kan ikke gis parallelt.
  11. MariusM

    Intramuskulær injeksjon

    Dette er det injeksjonsstedet jeg foretrekker kanskje spesielt på inneliggende pasienter som kanskje allerede ligger i undiken eller tilsvarende (les: Tena..). Jeg setter forholdsvis ofte B12 noe i nærheten av m.gluteus medius, av praktiske årsaker. De pasientene jeg oftest gjør dette på er påkledt. Kan forklare dette for spesielt interesserte. Poenget er at allerede på grunnutdanningen lærte vi at sånn rent risikomessig er vastus lateralis å foretrekke. Men "alle" de jeg har jobbet med er av den oppfatning av at i.m. = fram med rumpa.
  12. MariusM

    Negler som smuldrer og brekker pga håndsprit

    Har ikke opplevd dette - hverken at neglene sprekker opp eller tørre hender, selv om det sprites hyppig. Hva er det åpenbare? Blank lakk er vel innafor er det ikke? eller går den i oppløsning den og av spriten?
  13. MariusM

    Lønn

    snitt, da tror jeg du må til SSB, men i sykehus har jeg inntrykk av at lønna følger minstelønn - sånn på grunnlønnsbasis. Så vil egentlig ansiennitet og turnusen ha mye å si for hvor mye du tjener. Jeg gikk ned 2500 ca i utbetalt lønn da jeg skiftet fra en turnuslinje med mange senvakter til en linje med få senvakter.
  14. De har svart at de har mottatt henvendelsen, at den vil bli vurdert, men at de ikke gir tilbakemelding utover det til meg. Men det hadde vært interessant med innsyn i den prosessen, det skal jeg være enig i.
  15. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/ddpMXj/Advar-alle-du-kjenner-mot-denne-nettsiden--Ingeborg-Senneset
  16. Mulig det er den saken, ja. De beklager formaliteter, men innholdet i saken skulle kunne stå på egne ben da. Jeg har sett litt på sidene deres og sendt en henvendelse til forbrukerrådet. Det er ganske drøyt endel av det som står der.
  17. MariusM

    Er det en lege om bord?

    Hørtes fornuftig ut egentlig. Tror at enkeltstående syncope uten andre ledsagende symptomer som oftest er benigne.
  18. MariusM

    Er det en lege om bord?

    Det der murrer i bakhodet hver gang jeg går ut døra egentlig.. jeg har involvert meg en gang på et kjøpesenter hvor en eldre kvinne besvimte. Hun kom seg raskt på bena og det ble ikke mer av det. En annen gang var det en motorsyklist som hadde hoppa over eget styre i forbindelse med en nedbremsing foran rundkjøring i tunnell. Det var en bil som hadde bråbremset foran. Det var egentlig litt skummelt - fordi han var skikkelig mentalt påvirket og de som hadde kommet til før meg opptrådte paniske. Men legevakt, brannvesen og politi kom etter kort tid og tok over. Sitter jeg på langtur bak rattet er jeg alltid obs på hvilken vei jeg er på, hva det siste tettstedet var, hvilken fartsgrense det er på stedet. Kona blir stadig minnet på om hvor varseltrekanten er og at hun må bidra til å sikre ulykkesstedet ved behov. Så følelsen av potensielt ansvar ligger der.
  19. Men da er det a) ikke infarktet i seg selv du auskulterer, men konsekvensene av det? og b) noe helt annet en skal bruke tiden på enn å "lytte etter infarkt" med stetoskop. Kan nevne EKG, 113, MONA osv. Men å lære seg å bruke stetoskop? JA, det burde nok mange flere sykepleiere lære seg. Lungelyder, bi-lyder på hjertet, puls-deficit, tarmlyder, manuelt blodtrykk. Gir masse nyttig tilleggsinfo, og kan lette kommunikasjon med legen.
  20. MariusM

    Smerteplaster

    Skummelt.. det viser nok en gang hvor viktig det er med kunnskap om de medisinene vi gir.
  21. MariusM

    Kirurgisk avd.

    Jeg vil også anbefale deg å sjekke avdelingens prosedyresamling. Da kommer du raskt inn i hva/hvordan/hvorfor de gjør som de gjør. Forutsatt at de har gode prosedyrer da.
  22. Jeg har bitt meg merke i at de pasientene som stiller spørsmål, som gjør seg selv til aktør i eget forløp, gjerne er pasienter med høyere utdanning, eller iallefall har/har hatt et yrke som krever kompetanse utover grunnskole. De er kanskje vant til å være nysgjerrige, til å måtte forstå for å akseptere. Disse vil kanskje også være "flinkere" til å selv foreslå endringer og tilpasninger som passer dem. Kanskje forstår de også viktigheten av å rapportere om ting som ikke fungerer i behandlingen. Dette kommer også godt fram av artikkelen. De er heller ikke av de eldste pasientene - og derfor ikke like servile som de eldste pasientene kan være. Men til litt mer debatt: Artikkelen bruker ordet favorisering, du bruker diskriminering. Jeg ville vært forsiktig med begge variantene fordi de gir inntrykk av at det ligger et forsett bak. Jeg synes at forskning.no overselger denne antagelsen til Elstad noe, men.. Lav utdanning -> 12 konsultasjoner Høy utdanning -> 20 konsultasjoner Å anta at det er sammenheng mellom antall konsultasjoner og kvaliteten på hjelpen er en skummel antagelse. Det begrunnes i artikkelen (forskning.no) med at hyppige innleggelser medfører økt ressursbruk og dermed trekkes koblingen mellom ressursbruk og kvalitet. For eksempel vil en ressurssterk pasient med godt nettverk kunne ha høyere terskel for å ta i mot hjelp fra kommunen, enten på grunn av stolthet eller at nettverket gjør at behovet ikke inntrer så tidlig. Da blir sykehuset eneste veien til hjelp når det virkelig butter i mot. En pasient som har tjenester i kommunen vil ha fagpersoner som kan fange opp problemer og sette inn tiltak tidligere, FØR det blir behov for innleggelse i sykehus. I mine øyne er det en bedre kvalitet i hjelpen. Dette er et viktig poeng. Det er ikke sjelden at pasientene i praksis fraskriver seg retten til medvirkning. "Legen har rett". "Jeg har vel ikke noe valg". Pasienten føler seg ikke kompetent til å gå inn i en diskusjon.Men betyr det at helsevesenet favoriserer pasienter med høy utdanning og diskriminerer pasienter med lav utdanning? Nei - jeg leser en samvariasjon men ikke nødvendigvis en kausalitet. En skal ta slike korte, tabloide gjenfortellinger av forskningsartikler med en klype salt. Originalartikkelen avslutter slik: Jeg mener at dersom "future studies" viser at det er legens prioriteringer som forårsaker skjevheten, så kan vi snakke om favorisering og diskriminering, men er det forskjeller i hvordan pasientene presser på (beskrives også i originalartikkel) så må det brukes andre ord for å beskrive det. Selv om resultatet er det samme, så vil innfallsvinkelen på en løsning være forskjellige.
  23. Andre forhold spiller nok også inn, noe den arrogante ordføreren som nylig var på nyhetene ikke lot til å ta inn over seg. Han ble spurt om det kunne ha noen sammenheng med den stadige "effektiviseringen". Dette avviste han kontant, med begrunnelse i at det er effektivisert hardere i andre virksomheter enn kommunal helse uten at dette hadde noen negativ innvirkning på sykefraværet. Det åpenbare spørsmålet ble ikke stilt: Var disse virksomhetene effektivisert inn til beinet før den nye effektiviseringen ble innført? Effektiviseringspotensialet i helse er stort sett tatt ut for mange effektiviseringer siden. Det tror jeg er en stor grunn til det store fraværet.. jobben gjør mange syke. Effektivt det? Jeg skrev en snutt om dette i sykepleien.no for en tid tilbake.
  24. MariusM

    Forslag til ny jordmor og helsesøstertittel

    Forsåvidt interessant, jeg synes at språk og ikke minst etymologi er spennende. Likevel, enn så lenge at det nå forbindes med "mor", så vil det oppfattes kjønnsspesifikt. Jeg synes jo at endingen -mann ble endret på feil grunnlag også i andre titler; Talsmann for eksempel ble til talsmann og talskvinne.. Eller madam spokesperson (spokesman/spokeswoman). Denne bruken av mann skal så vidt jeg vet henspeile på menneske/person og ikke spesifikt "mann" som kjønn. Men der og sto nok forståelsen av -mann som kjønnsspesifikt så sterkt at det ble mest fornuftig å endre tittelen
  25. MariusM

    Tape tupfere på arbeidstøyet

    Åh ja, nei. Det ble en epost til tunansvarlig/fagutviklingssykepleier.
×

Important Information

Privacy Policy