Jump to content
Sykepleiediskusjon

MariusM

Members
  • Content Count

    165
  • Joined

  • Last visited

About MariusM

  • Rank
    Advanced Member
  • Birthday 10/27/1979

Contact Methods

  • Website URL
    https://www.kreftsykepleie.no

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Location
    Trondheim

Recent Profile Visitors

909 profile views
  1. Selv om loperamid er kjekt å bruke mot diaré, og man kan få kjøpt det reseptfritt på apotek - er jeg ingen tilhenger av å gi det uten at man har tatt stilling til årsaken bak diaréen. Er det snakk om en infeksiøst betinget diaré vil det ikke være en fordel å gi loperamid. Infeksiøst betinget diaré vil hjelpe GIT å kvitte seg med patogene mikrober, mens loperamiden vil bidra til at de får lengre tid til å formere seg i tarmen. Er det derimot snakk om diare pga andre ting, som at man har spist noe man ikke tåler, eller bivirkninger av enkelte medikamenter (mucositt f.x.) så kan det ha mer for seg. Så, jeg tenker jeg ville ha konferert med lege først, ja.
  2. Etter litt googling fant jeg et bilde som kanskje kan illustrere det jeg tror kan være svaret (Kilde) Hvis vi ser bort fra den tri-fasiske bølgen: Bifasisk går raskt opp, har en kort topp - og går ned til 0 igjen. Monofasisk har en nesten like lang stigning og topp, men strekker seg ut i lengde. Når det da står at forløpet er monofasisk - antar jeg det betyr at det har en raskt innsettende debut, hvor det etter kort tid avtar noe, men likevel vedvarer en stund. Altså det går ikke like fort over som det kom. Kan det gi mening?
  3. MariusM

    Hei.

    Selv om jeg ikke tror at min sykepleiertittel kvalifiserer for å svare på dette (du skal kanskje høre med en eller annen etat?), kan jeg ikke skjønne at det å flytte inn i bofellesskap skulle diskvalifisere deg som mor. Er det en spesiell grunn til at du spør på sykepleiediskusjon.net om dette? Og ikke en NAV-saksbehandler, jordmor, Bufetat, fastlege ?
  4. Gode linker, men det er vel forskjell på Biola og S.boulardii.. . Jeg har nå i allefall noen flere gode argumenter imot kjerringråd. Ikke at jeg har vært noen stor forkjemper for Biola under ab. iv. altså.
  5. Hja! Det har jeg sett. Og det ble jeg nesten litt oppgitt over. Dette har vi jo blitt tyta ørene fulle av så lenge jeg kan huske (fet fisk, omega3, tran osv osv) og det er slettes ikke alle reklamer som har tatt dette inn over seg. Håper du følger med i saken og slipper en link når du finner ut mer. Dette er også noe det reklameres ganske hardt for. Som et slags apropos.. det er jo ikke helt uvanlig å anbefale typ Biola el.l til folk som blir dårlig i magen av antibiotika. Men det var en lege som poengterte at i beste fall hjelper det ETTER antibiotikakuren, da denne vil ta livet av disse teoretisk positive bakteriekulturene i biolaen.
  6. Det som er fantastik med vitenskapen er at den kunnskap og viten den bringer ikke er evig. Man kan ha gode grunner til å si at noe er slik og sånn - men slik kunnskap blir fra tid til annen gått etter i sømmene. Noen ganger holder sømmen, andre ganger rakner den. Dette gjelder mange fagområder - og det er vanskelig å holde tritt noen ganger. Stakkars fastleger på et travelt fastlegekontor, som til enhver tid skal være oppdatert på kunnskap. Det kan ikke være lett. For deg som gidder å lese en artikkel på engelsk; her er noen sannheter som har blitt konvertert til myter: https://www.nytimes.com/2019/07/01/health/medical-myths-doctors.html
  7. Jeg ser at prehospitalt legger de gjerne PVK i albuevene, gjerne grovkalibret, sånn by default. Dette antar jeg er fordi de ikke vet hva som skal måtte gis - og for å ha noe å gå på. Inhospitalt heter det gjerne i prosedyre, og vi lærer det også på grunnutdanningen, at en skal velge distale vener først ved innleggelse av PVK. Etter å ha jobbet noen år nå på sykehus, har jeg begynt å velge vener mellom håndledd og albue. Rett og slett fordi toalettbesøk og håndhygiene blir vanskelig. Infusjoner går ustabilt. Det er gjerne smertefullt, eller iallefall mer smertefullt enn lenger opp, de går gjerne åt skogen ganske raskt når de ligger på håndrygg. PVK i albuen er litt sistevalg for meg - nettopp fordi, som du sier, blodprøvetaking. Men der blir også problemet det samme som på håndrygg og ved håndledd. Med mindre pasienten er helt utslått blir det gjerne endel bevegelse der, noe som igjen gir ustabile infusjoner, eller okklusjon på pumpe, og den mekaniske påkjenningen på venen ved mye bevegelse gjør at PVK går åt skogen. Når jeg gir cytostatikakurer velger vi nesten aldri håndrygg.
  8. https://sykepleien.no/2019/05/na-kan-du-melde-bivirkninger-elektronisk?cid=sm5726914961&fbclid=IwAR2oGtFDJ0cldDZa2utwz6OzuwZD_Tjdg8D_aF5JBfaf7fqvrQaq4HyMitw Jeg har egentlig tatt det for gitt at legen har tatt seg av dette. Det kan jeg snart ikke lene meg på..
  9. Veldig sant. Denne klassiske tankefeilen har til og med fått et latinsk slagord: "Post hoc, ergo propter hoc" som betyr: «Etter dette, derfor på grunn av dette».
  10. Jeg har møtt flere sårsykepleiere. Det virker som om det er noe med den utdanningen, som gjør at sykepleierene kommer ut av den som noe arrogante. just sayin'...
  11. Er du sikker på at dette ikke er direkte knyttet opp mot en spesifikk diagnose eller spesifikk behandling ? Kan se for meg at det i noen tilfeller kan være snakk om rekonstruksjon etter invasiv behandling og at man derfor trenger et 'før-bilde'? Rart at det skal taes bilder rutinemessig av alle pasienter?
  12. Jeg ser for meg at det er NOKUT du skal ta kontakt med?
  13. Hos oss opererer vi ikke med begrepet spO2-klasse, men pasienter med KOLS scores ulikt andre pasienter, dersom lege har besluttet at det skal brukes NEWS for KOLS på denne pasienten. RF 22 = 2p P 65-75= 0p BT 170= 0p Sat 86-90= 3p Tp 37,1 = 0p O2-tilførsel = 2p (uavhengig av saturajson) Våken (A) = 0p Pasienten får da en score på 7
  14. MariusM

    PVK HEPARIN

    Hehe, alt en ikke har gjort før kan synes litt vanskelig. "Vanlig" "skylleheparin" som det oftest er snakk om (100 IE/ml) går det som regel an å skylle inn ved neste gangs bruk av kateteret - med mindre lege sier noe annet. Det er noe spesielt for enkelte typer sentrale katetere, som VAS-katetere, hvor man i noen tilfeller skal sette heparinlås med "sterkheparin". Denne tror jeg er 5000 IE/ml. Denne skal IKKE skylles inn, men aspireres ut før det skylles med NaCl 0,9%. Håndtering av ulike katetere, og bruk av heparinlås bør vel være en del av et prosedyreverk er nå min oppfatning. Har dere en fagutviklingssykepleier du kan spørre? Hvis ikke er det jo ellers leder som har ansvar for at slike prosedyrer finnes...?
  15. MariusM

    PVK HEPARIN

    Min erfaring er at det er mer aktuelt med heparinlås på sentrale enn på perifere katetere. Nå er det lenge siden jeg har sett på den aktuelle prosedyren på jobb, men helsebibliotekets prosedyre nevner ikke heparin i forbindelse med perifere katetere.
×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy