Jump to content
Sykepleiediskusjon

Beth

Members
  • Posts

    289
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Beth

  1. Beth

    Tvang

    Ikke så merkelig at det er tvang,vel. Tar man opp sengehesten uten at pasienten har sagt ja til det så er det en inngripen i dens frihetsbevegelse. At pasienten ikke har kognetiv forståelse av at han ikke kan stå opp alene/kan gå alene så gir det mulighet for å vurdere pasienten til ikke å ha samtykkekompetanse i den saken. Men det skal så fattes vedtak på at pasienten ikke har samtykkekompetanse , deretter fatter man vedtak om nødvendigheten av sengehest for å forhindre alvorlig skade. Og vedtak skal sendes til nærmeste pårørende + til Fylkeslegen (tror det var han, eller helsetilsynet) som vurderer om det er innenfor loven. I begynnelsen fikk vi en del vedtak i retur med krav om bedre vedtaksvurderinger o.l., men etterhvert forsto vi bedre hvordan de skulle fylles ut. At det ikke blir gjort mange steder vet jeg, men det ER brudd på norsk lov . Og en inngripen i en persons frihet. Det er faktisk også tvang å sette folk i dype lenestoler de ikke kommer opp av alene, dersom hensikten er at de ikke skal klare å reise seg alene.
  2. Beth

    Tvang

    Lucifer har jo svart bra på spørsmålet. Sier meg bare enig. Tiltak som gjøres uten pasientens samtykke er tvang. For pasienter som ikke har samtykkekompetanse i forhold til et tiltak så kan man gjøre tvangsvedtak. Pasientrettighetsloven §4A. Da jeg jobbet på sykehjem gjorde vi bl.a. tvangsvedtak om sengehest hos en pasient etter stadige fall som til slutt endte med sykehusinnleggelse og 5 sting i panna. Mulig vi burde innført tvangstiltaket tidligere, men tvangstiltak skal aldri gjøres for lettvint så det var en terskel å overkomme. Det er en inngripen i personens rettigheter. Og tvang overfor demente som ikke forstår hvorfor tiltak innføres er vanskelig. Tvangsinntak ble også innført for døralarmer på natt for en del demente. Da skal det også være fattet et tvangsvedtak for hver enkelt. Alle tvangsvedtak skal evalueres hver 3. mnd. Og tvang gjelder for kun det tiltaket som det er fattet tvang på, og ikke noe annet. Pasienter kan ha samtykkekompetanse for èn ting, men ikke for noe annet. Det er en del papirarbeid med dette og trolig derfor gjennomføres tvang enkelte steder uten at det fattes tvangsvedtak på lovlig måte. Der jeg jobber nå ser jeg at de ikke kan regelverket rundt tvangsvedtak og forvirrede personer har blitt medisinert uten viten og vilje. Jeg har tatt det opp med leder, som igjen tok det opp med legene. Likevel så ser jeg at de kvier seg veldig for å fatte tvangsvedtak. Har inntrykk av at de ikke kjenner til papirene som skal fylles ut.
  3. Beth

    Videreutdanning

    Jeg har tatt videreutdanning i kreftsykepleie , og jobber nå som spesialsykepleier på en kreftavdeling. Egentlig begynte jeg på grunnutdanningen i sin tid for å bli jordmor, men ting forandret seg underveis.............
  4. Og "sklir" man huden litt i forhold til underliggende muskel, så vil huden gli tilbake og lage et lokk over instikkskanalen, slik at injeksjonsvæsken ikke pipler ut igjen..................
  5. Intramuskulære injeksjoner går greit i låret, men står det dypt intramuskulært så skal den settes i setet/hofte etter hva jeg har lært...........
  6. Da er det sikkert meg som husker feil, at han også setter den mellom pekefinger og langfinger. Det er jo ikke "min" metode, så sjansen for at jeg sier feil er absolutt tilstede................
  7. Mange bruker vel en teknikk med å legge en hånd på hoftekammen, med tommelen mot forsiden av kroppen, og så spre de andre fingrene litt og så sette sprøyten i punktet mellom langfinger og ringfinger. Mannen min bl.a.lærte den teknikken når han ble utdannet. Vi lærte ikke den teknikken. Vi lærte at skulle vi f.eks sette injeksjonen på høyre side så delte vi høyre setehalvdel i fire ruter og ca midt i den øverste ytre firkant mot hoftekammen kunne vi sette injeksjonen. Da går man klar av isjiasj-nerven. Så jeg markerer hvor hoftekammen er med hånden og setter så injeksjonen i den bløte delen ca midt i den øverste ytre firkanten. Og det har fungert helt fint i mine 20 år som sykepleier.
  8. Jeg jobber på sykehjem og vi har faktisk nå en pasient som har sluttet å spise. Dvs hun sluttet faktisk før hun kom til oss. Hun har knapt spist noe siden jul, har vært hos oss i ca 2 mnd. At hun fortsatt er i live er nesten litt forunderlig. Hun har ikke gitt noe uttrykk for at hun ikke vil leve verken til oss eller familien, men så sier hun omtrent ingenting heller, må presse enstavelsesord ut av henne nesten. Hun har sagt at hun ikke har lyst på mat, ingenting frister og hun følte motvilje om hun tok noe i munnen. Om hun egentlig er deprimert er verken legen,vi eller familien overbevist om, men hun virker å ha gitt opp. Er 90 år. Vi har prøvd å tilby henne alt mulig av mat og ønskekost, men hun ønsker ingenting. Ernæringsdrikker og Calogen liker hun ikke. Vi spør om det er noe hun kunne tenke seg, men selv det hun har foreslått selv smakte hun knapt en teskje på før hun skjøv det vekk. Fra hun kom til oss så fikk vi kanskje i henne 1 ts med mat og 4-600 ml drikke daglig. Nå smaker hun ikke på noe mat lenger og drikker kun et par super med vann. Hun er nå så redusert at vi tror det nærmer seg slutten. Enkelte i familien var frempå med tanken om å tvangsmate, presse henne og/eller intravenøs næring. Men tvangsmating har vi ikke lov til, vi kan nøde noe, men ikke presse og intravenøs ernæring gir vi ikke. Vi gir intravenøs væske om pasienter er syke og trenger væske for å komme over "kneika", men det er ikke saken her. Vi har fått forklart dette for familien og også at det er ikke uvanlig at vi ser eldre komme til et punkt hvor de slutter å spise fordi maten smaker dem ikke lenger. Mange dør ikke fordi de slutter å spise, de slutter å spise fordi de skal dø . Det er tøft å se daglig et menneske som ikke vil/orker å spise, men likevel fortsetter å leve uke etter uke, måned etter måned. Vi hadde også en pasient tidligere (99 år) som stoppet å spise fordi hun mistet lysten på mat. Ikke fordi hun uttalte at hun ikke ville leve mer. De siste 8 ukene så vet vi ikke at hun fikk i seg verken tørt eller vått, men hun levde uke etter uke.................... Det var frustrerende og tøft, men når de ikke vil ha mat lenger så er det ikke så mye vi kan gjøre. Tvangsforing skal det veldig mye til før vi kan forsvare det ut i fra lovverket som gjelder. Vi vurderer alltid om det kan ligge en depresjon bak, om det er andre symptomer som ødelegger matlysten (f.eks. kvalme) og prøver så å behandle det, men ofte finner vi ikke noen spesiell årsak. Vi har også to pasienter som pga slag er på svelgfunksjonsnivå 1. De lever på kun ernæringsdrikker og annet flytende. Den dagen de ikke vil ta ernæringsdrikkene lenger så har vi ikke mer å tilby dem. Vi har hatt mange diskusjoner rundt etikken i dette, og helt enige er vi ikke, men vi synes alle det er vanskelig og frustrerende. Men at noen helt bevisst har sluttet å spise fordi de ikke vil leve lenger kan jeg ikke huske at jeg har opplevd på mine 15 år på sykehjem. Som regel er det en sykdom som setter i gang motviljen mot mat. De som tydelig gir uttrykk for at de ikke vil leve lenger er faktisk ganske så opptatt av måltidene ! Så det er nok litt doble signaler der, og de hender det oftere blir forsøkt hjulpet med anti-depressiva eller andre tiltak.
  9. Jeg bruker begge avhengig av hva jeg er på jakt etter. Legemiddelhåndboken har en del utfyllende opplysninger som er veldig bra. Når du sier at den er mer pålitelig fordi den er skrevet av produsentene selv og at de kan bestemme hva som skal stå og ikke stå der , så blir jeg isteden mer skeptisk !!! Da vil jeg absolutt stole mindre på at de tar med alle negative ting om sine preparater og de kan lett overdrive positive egenskaper. Felleskatalogen er mer uavhengig sånn etter som jeg vet. Men Legemiddelhåndboka har absolutt mye bedre forklaringer på en del medikamenter, bruken av dem og enkelte prosedyrer også. Man skal ikke stole blindt på Felleskatalogen, for den mangler opplysninger om en del unntak eller "alternative" bruksområder på enkelte medisiner. Vi hadde bl.a. en pasient med nyresvikt, som sto på Titralac til hvert måltid. Felleskatalogen sier bare at nedsatt nyrefunksjon er en kontraindikasjon, mens Legemiddelhåndboka forklarer bruken av Titralac til pas. med kronisk nyresvikt : " Hyperfosfatemi kan motvirkes med fosfatbindere som gis til måltidene. Kalsiumkarbonat (Titralac, 5–20 tabletter daglig) er vanligst brukt ...." Så jeg vil nok fortsatt bruke begge avhengig av hva jeg leter etter, men det var greit å få vite at produsentene selv skriver innholdet i Legemiddelhåndboka..............
  10. Jeg setter den alltid i abdomen, men det ser jo ut fra hva som står over at det kun er estetiske grunner til at det anbefales, så det er jo ikke da direkte feil om noen gjør det annerledes........... "Heparininjeksjon på overarmen eller forsiden av låret bør unngås på grunn av risikoen for hudblødning eller blått merke (estetisk vurdering)."
  11. Hmmm, vet ikke helt hvordan jeg klarte å lage krøll på innloggingen, men det gjorde jeg tydeligvis... Fikk jo ikke slettet det igjen heller.......
  12. Beth

    Demente

    Demens er heller ikke noe jeg kan mengder om, rett og slett fordi det ikke har interessert meg spesielt mye. Noe som festet seg hos meg var da en kollega som tok geriatrisk videreutdanning fortalte at demente ikke bør ha bilder av barn, barnebarn og oldebarn på veggen !!! De skjønner ganske enkelt ikke hvem det er og blir forvirret av det ! Det bør være bilder fra deres barndom og ungdom, foreldre o.l. Så nå legger jeg alltid merke til at familie fyller veggene til demente med en masse familiebilder av barnebarn og oldebarn.............. ;-)
  13. Fordelen med å skyve på huden i forhold til muskellaget under er jo at når man da trekker nålen ut igjen og slipper huden så stenger man for at medikamentet kan sive ut igjen gjennom nålens veg gjennom muskelen. Forskyvningen av huden gjør at "vegen" ut stenges. Teit forklart, men håper det gir mening...................... ;-)
  14. Min feil, jeg var for kjapp med svar. Jeg oppfattet det som samme testen, men det er det ikke. FeCal testen måler ikke blod i avføring. I følge dette ser det ut til at den kan oppbevares i romtemperatur i 7 dager.................? http://www.furst.no/bb/node111_ct.html#7384 Her står også noe om testen : http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=336281 Jeg får ikke åpnet denne linken, men tror det står noe om oppbevaring der også. www.ulleval.no/stream_file.asp?iEntityId=20792 Jeg har ingen erfaring med denne testen. Beklager at jeg blandet de sammen.
  15. Har ofte hatt ansvar for hele sykehjemmet,ja. 84 pasienter fordelt på tre etasjer . Blir ofte mye flying opp og ned. Det verste er at vi ofte samtidig er en del av grunnbemanningen på egen avdeling, ledelsen vil ikke sette inn ekstra person alltid. Når jeg er en av kun to pleiere på 11 pasienter, samtidig som jeg også er eneste sykepleier for alle 84, så har det vært fryktelig stressende noen ganger. Alle vi sykepleiere på huset er enige om at vi synes dette er uansvarlig, men kommunen skal spare penger............ På natt har vi manglet faste nattspl i lengre tid. Løsningen har vært at nattsykepleier i hjemmetjenesten har bakvakt for sykehjemmet. Og de kan være langt unna når det er behov for dem. En terminalpasient med smerter måtte vente en time på smertestuillende fordi bakvakta i hjemmetjenesten var langt oppi gokk !!!!! Vedkommende måtte da vente til dagsykepleier kom på jobb. Det er horribelt,frustrerende og totalt uansvarlig, men ledelsen i PLO forsvarer ansvarligheten i det. Mitt eneste håp er at pårørende i slike situasjoner går kraftig ut i media, men isteden lar de ofte frustrasjonen gå ut over oss som ikke får gjort noe med det............:-(
  16. Fecal Occult Blood Test (FOB) er en test for å sjekke etter blod i avføringen. Blodet forsvinner ikke ved å ligge kaldt ,så det går fint an å oppbevare det i kjøleskap. Fordelen med FOB i forhold til den gamle HemoFec er at ved FOB så trenger man ikke å kutte ut visse matvarer og medisiner i 4 dager før testen slik som ved HemoFec. Og testen er enklere å utføre også. Noen mener at Hemofec viser bedre blod fra høyere opp i tarmsystemet, men tilsynslegen vår mener det er så liten forskjell at det ikke har betydning.
  17. Vi (på sykehjem)gjør jo de tingene som hjelpepleierne/pleieassistentene gjør, men vi har også mange andre oppgaver så jeg gjør nok ikke alle ting like ofte som hjelpepleierne. Har jeg sykepleieroppgaver som må gjøres så prioriterer jeg dem. En ting jeg bevisst boikotter er noen av alle de nye oppgavene som fulgte med da vi fikk eget postkjøkken. Så som at kjøleskap,dampovn,oppvaskmaskin,skaper etc som skal vaskes hver uke. Nok er nok ! Jeg er ikke ansatt som rengjøringshjelp og nekter å prioritere det . Har tatt det opp med tillitsvalgt for Fagforbundet og tillitsvalgt for NSF i byen her og har fått støtte på at det er helt ok å sette en grense for hva vi aksepterer av pålagte oppgaver.
  18. Det er en vanlig somatisk sykehjemsavdeling. De andre etasjene har større avdelinger, men inndelt i grupper på omtrent vår størrelse. Det er bare ikke plass til flere i vår etasje.
  19. Hei ! Jeg har vært sykepleier siden 1990. Har tilsammen jobbet snart 14 år på somatisk sykehjem, de 10 første på natt. Jobber nå full stilling på en liten avdeling med kun 11 pasienter/beboere. Ble nysgjerrig på dette forumet og måtte inn å kikke.................................
×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy