Sykepleie vs medisin

[Cathrine]

En post som omhandler Nurse Practitioner er flyttet hit: http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=5338

[Guest David]

Hei,

Jeg er også en sykepleiestudent, og går nå 1. år. Jeg synes det er en veldig interessant problemstilling som diskuteres her, og jeg må innrømme at jeg er overrasket over hvor mye naturvitenskapelige fag og emner vi må igjennom! Stort sett de foreleserne vi har hatt så langt er medisinstudenter eller leger.

 

Jeg er halvt amerikansk, og har slektninger i USA som er sykepleiere, og jeg føler kanskje at sykepleiere og leger har større respekt for hverandre i Norge enn i kanskje mange andre land? Selv føler jeg at leger verdsetter og annerkjenner sykepleieren som en egen helsearbeider (dette kan kanskje andre svare bedre på), enn i utlandet. Jeg vet ikke hvordan andre ser på det?

 

Jeg vet at i USA så holder det med ett år utdanning for å få tittelen "Nurse", mens i Norge er man jo nødt til å ta en bachelorgrad i sykepleie for å få tittelen "sykepleier". Kanskje det bidrar til at man har ulik holdning til sykepleiere fra land til land?

 

Har dere merket litt lignende holdning, eller er det bare meg?

[Cathrine]

Hei,

Jeg er også en sykepleiestudent, og går nå 1. år. Jeg synes det er en veldig interessant problemstilling som diskuteres her, og jeg må innrømme at jeg er overrasket over hvor mye naturvitenskapelige fag og emner vi må igjennom! Stort sett de foreleserne vi har hatt så langt er medisinstudenter eller leger.

 

Jeg er halvt amerikansk, og har slektninger i USA som er sykepleiere, og jeg føler kanskje at sykepleiere og leger har større respekt for hverandre i Norge enn i kanskje mange andre land? Selv føler jeg at leger verdsetter og annerkjenner sykepleieren som en egen helsearbeider (dette kan kanskje andre svare bedre på), enn i utlandet. Jeg vet ikke hvordan andre ser på det?

 

Jeg vet at i USA så holder det med ett år utdanning for å få tittelen "Nurse", mens i Norge er man jo nødt til å ta en bachelorgrad i sykepleie for å få tittelen "sykepleier". Kanskje det bidrar til at man har ulik holdning til sykepleiere fra land til land?

 

Har dere merket litt lignende holdning, eller er det bare meg?

 

Jeg har ingen erfaring med hvordan sykepleiere blir respektert av leger i utlandet. Men i USA så er det vel slik at nurse er det samme som hjelpepleier(?) og at Registrated Nurse er sykepleier. Legg merke til at amerikanske sykepleiere alltid sier de er registrated nurse (RN).

[Guest miriam]

Hei! Jeg er 23 år og sykepleierstudent på 2.året. Sitter innimellom med tanker om at jeg har lyst til å studere medisin etter at jeg er ferdig. Av og til blir jeg veldig gira på tanken. Men en av tingene som hindrer meg litt er at jeg da må ta matte, fysikk og kjemi, siden jeg gikk musikk, dans og drama på Vgs. Har noen tips i forhold til hvordan man skal finne ut hva man egner seg best til? Jeg har en veldig god vennine som sier at jeg har evnene til å bli lege. Men jeg kjenner at det store overordnete ansvaret skremmer meg. Kanskje noen som gikk fra Sykepleier til Lege kan fortelle litt?

 

Mvh Miriam

[Guest guest]

rettelse..

 

Det tar 3 år å bli sykepleier og 6 år å bli lege..

Det tar 5 år å bli spesialistsykepleier og 12 år å bli legespesialist..

[Cathrine]

Hei! Jeg er 23 år og sykepleierstudent på 2.året. Sitter innimellom med tanker om at jeg har lyst til å studere medisin etter at jeg er ferdig. Av og til blir jeg veldig gira på tanken. Men en av tingene som hindrer meg litt er at jeg da må ta matte, fysikk og kjemi, siden jeg gikk musikk, dans og drama på Vgs. Har noen tips i forhold til hvordan man skal finne ut hva man egner seg best til? Jeg har en veldig god vennine som sier at jeg har evnene til å bli lege. Men jeg kjenner at det store overordnete ansvaret skremmer meg. Kanskje noen som gikk fra Sykepleier til Lege kan fortelle litt?

 

Mvh Miriam

 

Jeg er ikke lege, men mitt råd er å kjenne litt på det. Du har fortsatt et år igjen før du er ferdig. Da ville jeg jobbet et år som sykepleier og kanskje du i løpet av det året finner ut hva du virkelig vil. Det kan også være interessant å høre hvorfor du synes høres mer interessant ut med å være lege en sykepleier, kanskje det vil være oppklarende.

Du sier du synes ansvaret høres skremmende ut og det er noe i det. Jeg vet om leger som synes akkurat det er fryktelig tungt, og angrer på at de ble lege. Så det er også veldig viktig å tenke på, før man går i gang med utdannelsen. Men også sykepleiere har et stort ansvar, har vi for dårlig kunnskap kan vi fort gjøre feil som kan være fatale.

[Guest Marthe]

Hei! Jeg er 23 år og sykepleierstudent på 2.året. Sitter innimellom med tanker om at jeg har lyst til å studere medisin etter at jeg er ferdig. Av og til blir jeg veldig gira på tanken. Men en av tingene som hindrer meg litt er at jeg da må ta matte, fysikk og kjemi, siden jeg gikk musikk, dans og drama på Vgs. Har noen tips i forhold til hvordan man skal finne ut hva man egner seg best til? Jeg har en veldig god vennine som sier at jeg har evnene til å bli lege. Men jeg kjenner at det store overordnete ansvaret skremmer meg. Kanskje noen som gikk fra Sykepleier til Lege kan fortelle litt?

 

Mvh Miriam

Jeg tenker litt det samme som deg. Jeg er ferdig utdannet sykepleier i juni, og tenker at jeg skal jobbe et års tid før jeg finner ut om jeg egentlig vil studere medisin. Et motargument er at jeg må ta opp en del fag for å komme inn. Men samtidig angrer jeg ikke på at jeg begynte på sykepleiestudiet. Jeg har fått mange fine erfaringer jeg kan ta med meg, og om jeg bestemmer meg for å studere medisin en dag har jeg et flott grunnlag grunnet sykepleierutdannelsen min

[nmee]

Hei! Jeg er 23 år og sykepleierstudent på 2.året. Sitter innimellom med tanker om at jeg har lyst til å studere medisin etter at jeg er ferdig. Av og til blir jeg veldig gira på tanken. Men en av tingene som hindrer meg litt er at jeg da må ta matte, fysikk og kjemi, siden jeg gikk musikk, dans og drama på Vgs. Har noen tips i forhold til hvordan man skal finne ut hva man egner seg best til? Jeg har en veldig god vennine som sier at jeg har evnene til å bli lege. Men jeg kjenner at det store overordnete ansvaret skremmer meg. Kanskje noen som gikk fra Sykepleier til Lege kan fortelle litt?

 

Mvh Miriam

 

Hei, jeg kan fortelle litt om mine erfaringer rundt dette emne..

 

Jeg er nå 25 år gammel, og hadde store vanskeligheter med å bestemme meg for om jeg skulle bli sykepleier eller lege, med tanke på motivasjon, så falt valget på sykepleien, da det å studere medisin krever enorm disiplin og motivasjon. Det er ikke slik som folk tror at man nødvendigvis må være smart for å klare medisinstudiet, dette handler om deg selv og ditt ønske om å utrette noe i livet ditt. Jeg har inntrykk av at folk relaterer medisinstudiet til at man må være èn 6er elev fra VGS, dette er feil. Snittet presses opp pga. få plasser, og karakterer fra VGS gjenspeiler ikke din "smarthet".

 

Tilbake til poenget..

 

Jeg ble ferdig utdannet sykepleier i 2009, under studiet hadde jeg mine tvil om jeg hadde valgt rett linje. Ville det holde for meg å jobbe som sykepleier? Under 2-3.året ble det mye mer praksis, og jeg møtte sykehus Norge for første gang. Det gikk opp for meg at det å være sykepleier ikke var nok, jeg stilte stadig spørsmål til diverse symptomer og ble inspirert til å begynne på medisinstudiet av flinke leger. Akkurat som det finnes dårlige og gode leger, finnes det også dårlige og gode sykepleiere. Det å være sykepleier handler først og fremst om å være i stand til å trekke de riktige konklusjonene fra ulike symptomer, for å kunne dette så må du være i stand til å undre over hvorfor symptomene er som de er, og hvilket faktorer som kan gi fasle-positive resultater.

 

For å ta et lett eksempel, èn dag på vakt fikk jeg inn en pasient fra akuttmottaket, en annen sykepleier tok nødvendige blodprøver og målinger før pasienten ble lagt inn på post. Glucose nivået til pasienten var høyt, og sykepleieren var svært opptatt av at pasienten hadde diabetes osv osv.. Dette var vendepunktet mitt etter ett år som ferdigutdannet sykepleier, før jeg begynte på medisin. Hvis man som sykepleier ikke er i stand til å tolke prøver og symptomer relatert til klinisk-situasjon, så er kanskje ikke legeyrket riktig vei å gå. I overnevnte situasjon var glucose nivået høyt pga. en naturlig stressreaksjon.

 

Idag studerer jeg i utlandet, og går 2. året (4. semester), og er ett år fra å være ferdig med prekliniske-delen av legeyrket. Veien dit var å ta opp kjemi. Jeg ville ikke kaste bort tid på å komme inn i Norge, samtidig angrer jeg ikke ett sekund på å begynne på studiet, Jeg lyver ikke når jeg sier at jeg har hatt mine gode og dårlige dager under studiet så langt, studiet er enormt krevende, og du må være forberedt på at du kommer til å gå på en smell. Studiet i utlandet er lagt opp svært forskjellig fra den norske utdannelsen, som i hovedsak er organbasert læring + PBL (problem based learning) ala, house cases, Dvs at du tar for deg anatomi og diverse andre fag over flere år, mens i utlandet går du igjennom 2 hovedfag per år;

1 år: anatomi, histologi

2. år: fysiologi, biokjemi

3. år: patofys, patomorph, farmakologi

osv osv..

 

Dette er svært krevende, og krever motivasjon og viljestyrke. Jeg er idag utrolig glad for å ha sykepleien i bunn. Du har muligheten til å jobbe som sykepleier for hver sommer du kommer hjem, og tenk på alt du har lært som du kan bruke og holde vedlike mens du jobber som sykepleier. Og enda bedre, du jobber med leger, og har endelig muligheten til å forstå hva de faktisk snakker om når du har basic forståelse innenfor anatomi og fysiologi. For ikke å snakke om hva de ulike blodprøvene faktisk viser. Du blir tryggere på å tolke prøver, og har alle veier åpne for å bli en god lege når du er ferdig,

 

Med tanke på ansvar som lege, så ser jeg litt tilbake til min første dag som sykepleier, du kan litt, men lærer i praksis. Det samme er det for leger, du kan basicen, men lærer deg mer og mer etterhvert. Som nyutdannet lege jobber du aldri alene (med mindre du er bakvakt), du har èn overordnet lege som "passer" på deg, Etterhvert som du blir tryggere på deg selv, vil jeg tro at du får mer og mer ansvar..

 

Forhåpentligvis er jeg nyutdannet lege i en alder av 30, og det er èn perfekt alder i mine øyne

[Cathrine]

Takk for at du deler dine erfaringer med oss nmee. Veldig spennende å lese det du skriver.

Lykke til med studiene.

[Guest VictoriaMB]

Det er veldig spennende at det her diskuteres det store dillemmaet i mitt liv... Om et halvt år må det være klart hva jeg skal gå videre. Egentlig har jeg alltid tenkt medisin, men så har jeg har jeg egentlig ingen kunnskaper om hva en lege gjør. Selv har jeg aldri vært hos legen, og det er litt vanskelig å sette seg inn i hvilke oppgaver en lege har da. Jeg er veldig glad i mennesker, men da spesielt vil jeg arbeide med barn. DET er drømmen. Men så har jeg et ønske om å lære om sykdommer og å kunne hjelpe og finne ut av hva som feiler noen.. Er sykdomslære en del av sykepleierstudiet?

 

Jeg har blitt fortalt, og tenker nok selv at neonatal sykepleier må være midt i blinken for meg. Jeg vil jobbe på et sykehus med barn, men jeg vil ikke BARE passe på dem og gi dem medisiner.. er det det en sykepleier gjør? Jeg er redd det ikke står til forventningene mine

 

Jeg har jevnt over gode karakterer, og klarer nok medisinkravene, men spørsmålet er om jeg gidder å slite meg gjennom fysikk 1 i 3. (det var fult i 2.klasse) om jeg skal gå sykepleier. Jeg trenger hjelp, og råd!

 

Jeg vet at denne tråden er gammel, men jeg ville satt stor pris på svar likevel -Victoria, 18.

[Guest gjest-ragnhild]

Det er veldig spennende at det her diskuteres det store dillemmaet i mitt liv... Om et halvt år må det være klart hva jeg skal gå videre. Egentlig har jeg alltid tenkt medisin, men så har jeg har jeg egentlig ingen kunnskaper om hva en lege gjør. Selv har jeg aldri vært hos legen, og det er litt vanskelig å sette seg inn i hvilke oppgaver en lege har da. Jeg er veldig glad i mennesker, men da spesielt vil jeg arbeide med barn. DET er drømmen. Men så har jeg et ønske om å lære om sykdommer og å kunne hjelpe og finne ut av hva som feiler noen.. Er sykdomslære en del av sykepleierstudiet? Jeg har blitt fortalt, og tenker nok selv at neonatal sykepleier må være midt i blinken for meg. Jeg vil jobbe på et sykehus med barn, men jeg vil ikke BARE passe på dem og gi dem medisiner.. er det det en sykepleier gjør? Jeg er redd det ikke står til forventningene mine Jeg har jevnt over gode karakterer, og klarer nok medisinkravene, men spørsmålet er om jeg gidder å slite meg gjennom fysikk 1 i 3. (det var fult i 2.klasse) om jeg skal gå sykepleier. Jeg trenger hjelp, og råd! Jeg vet at denne tråden er gammel, men jeg ville satt stor pris på svar likevel -Victoria, 18.

 

Hei! Såg at du hadde skrivd ganske nylig, tenkte eg kunne svare.. Fysikk 1 er ikkje spesielt vanskelig. Eg fikk 5 uten å gjere en stor innsats, og har no fått 6 ved å ta det opp igjen. Har også tatt opp igjen biologi 1, kjemi 1 + 2, R1+R2 for å få fleire 6era, og drømmen er å komme inn på medisin. Så om du er redd for "slitet" så trur eg du greier det! Følg med i timane og prøv å vertfall skumles stoffet før det blir gjennomgått i timen. 3. klasse er hardt, men trur du vil greie det! Og viss du allerede har greie karakterar kan du jo tillate deg å få en lav karakter i fysikk 1 og altså ikkje legge så masse arbeid i det.. du klarer det nok!

 

Eg er sjølv veldig usikker på om eg har mest lyst til sjukepleien eller medisin, har en bror som straks er ferdig utdanna lege som er gift med en sjukepleier, så eg har jo to "kilder" å henvende meg til når eg har spørsmål om yrket. Sjølv om eg nok vil ønske å ha meir pasientkontakt enn man får som lege, så vil eg nok gå for medisinstudiet. Det er det eg lenge har hatt som drømmeyrke. Så får eg heller utdanne meg som sjukepleier etter det om eg føler det er heilt feil.. men det skada nok ikkje å vere en lege som har lyst å vise omsorg og medfølelse med pasienten..