Jump to content
Sykepleiediskusjon
Medic82

Sykepleie vs medisin

Recommended Posts

Er det noen der ute som noen gang har følt seg diskriminert av legestanden? Og er det noen sykepleiere eller spesialsykepleiere som angrer på at de ikke valgte medisin?

Jeg tenker da at spesialsykepleier har nesten fem år på skole, og lege er seks år, med så store lønns og status forskjeller selv om man har studert nesten like lenge?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nei, jeg har aldri følt meg diskriminert av legene, eller hørt noen sykepleiere klage over det. Legene er en av våre nærmeste samabeidspartnere og vi utfyller hverandre. Jeg opplever at legene også ser på det slik.

 

Jeg har ikke ønske om å bli lege, ville savnet mye av nærheten til pasienten og det er vi som ser helheten.

En sykepleier har masse ansvar og må vite når man må tilkalle lege, men når pasienten plutselig blir kritisk syk er det godt å tenke på hvilken luksus det er å kunne tilkalle hjelp og slippe å stå med det endelige ansvaret for behandlingen. Tror også mange særlig nyutdannete leger føler på dette.

Likeens synes legene ofte det er godt å kunne støtte seg til oss i deres samhandling med pasientene om det så er informasjon om en dårlig prognose, støtte pasienten under smertefulle prosedyrer, ivareta pårørende osv.

Ja en spesialsykepleier har studert i nesten 5 år, men husk en legespesialist har studert mer enn 6 år. Statusen den er klar, der har legene en stor fordel.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Leger har et betydelig større pensum. Jeg har en søster som er lege og vet hva hun måtte lese under studiene.

Lege er et helt annet yrke, så det blir umulig å sammenligne.

Holder på med spesialutdannelse nå , men føler ikke at det er noen diskriminering. De kan ikke sammenlignes på den måten.

 

Nei, jeg angrer ikke på at jeg ikke studerte til lege. Jeg trives med den pasientnærheten sykepleiere har.

Jeg skulle gjerne hatt all den kunnskapen leger har, men jeg visste at jeg ikke hadde hukommelse for alt det de måtte pugge............ :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hadde jeg visst litt mer hva jeg ville på videregående, hadde jeg studert medisin. Nå har jeg to barn og ei kone. hun har sin jobb her, barna har sin far her (som de bor hos annenhver uke) og vi bor i Stavanger (dvs Sandnes) Dersom jeg skulle studert medisin nå, måtte vi ha flyttet og jeg måtte tatt et forkurs i matte, kjemi og biologi (fordi jeg tok fordypning i musikk og språk på vgs) Vel, det ble sykepleien og etterhvert skal jeg bli jordmor. Har trivdes helt enormt på sykepleien og gleder meg veldig, veldig til å spesialisere meg til å bli jordmor! Men inn i mellom føler jeg at jeg ikke "får helt nok" i forhold til fag. Leser mye av det som er pensumet på medisin, rett og slett av interesse. Jeg angrer ingenting likevel. Jeg har en bachelor i sang, utdanning i teater og dans, gått på folkehøgskole og nå altså sykepleien. Men selv om jeg ikke angrer, lengter jeg litt. Har aldri opplevd å føle meg diskriminert av leger. Opplever derimot at de er veldig interesserte i observasjoner og meninger (jeg er i praksis på akuttavdeling nå, og da har vi mye med leger å gjøre både i hektiske og mindre hektiske situasjoner)

Share this post


Link to post
Share on other sites

jeg er vel der at hadde jeg visst det jeg vet nå, så hadde jeg satset hardere på vidergående og tatt medesin.. Men nå er jeg i en alder 27 år halveis til å bli sykepleier og litt lengre unna på å bli jordmor..men ønsker jo litt at jeg ikke hadde vært så "ung og dum"

Share this post


Link to post
Share on other sites

Okei.

Dette var Interessante svar.

 

Jeg er på trappene til å starte på veien mot anestesisykepleier, men hører til stadighet at jeg heller må studere medisin og at det er like enkelt.

For meg vil medisin bli en syv års utdanning, da jeg må ta matte, kjemi og fysikk. Men det er jo en en mye høyere lønn som lege, og mer respekt.

Jeg har egentlig nådd et punkt i livet da verken penger eller respekt er det som betyr noe, men mer å få jobbe med det jeg har lyst til:-)

 

Så i basicen prøver jeg å fortelle meg selv at veien til anestesi er mye lettere en veien til lege.

 

Men igjen, penger betyr jo endel for hvordan familien har det.....

 

Jeg sitter rett og slett med tvil om hva jeg skal kaste meg ut i, som gift mann med to små.

 

Jeg takker for alle innlegg som har kommet, og håper på fler:-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

jeg er vel der at hadde jeg visst det jeg vet nå, så hadde jeg satset hardere på vidergående og tatt medesin.. Men nå er jeg i en alder 27 år halveis til å bli sykepleier og litt lengre unna på å bli jordmor..men ønsker jo litt at jeg ikke hadde vært så "ung og dum"

 

 

Jeg må jo si at det virker veldig spennende å være jordmor, og det kan du uansett ikke bli via medisin studiet.

Nei det virket for meg som en klok avgjørelse, og jeg håper du blir å trives med det.

 

Jeg har en dyp respekt for jordmødre og deres kompetanse. De var helt uvurderlige for oss når våre to kom til verden. De var de som fikk takkekort av oss, kan ikke huske å ha sett en lege under våre fødselsopphold på sykehuset( kan være jeg ikke la merke til de)

 

All honør til jordmødre:-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

ja tror jordmor er noe for meg, det er det jeg brenner for, samtidig misunner jeg endel leger, men er klar over at skal man bli legestudent må man ha GOD tid, hadde ikke nyttet for meg med to gutter å bli sendt hit og dit i turnus periodene liksom..så da får jeg ta drøm nr 2, jordmor...Irreterer meg bare at jeg brukte så lang tid på å finne ut hva jeg skulle bli som stor.

 

angående ditt valg så vet jeg egentlig ikke, hva sier familien din?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja det kan du si. Jeg har en svært supportiv kone, og to gutter som er litt små til å skjønne dette med skole. Men jeg har jo bygget et liv sammen med familien min, hus, biler osv.

De fleste vi kjenne pluss familie bor jo i nærheten.

Jeg føler det litt urettferdig å flytte de vekk fra det for å studere medisin, samtidig tenker jeg at jeg kan like godt fleske til. Uansett er jeg glad jeg har min kones støtte i ryggen, det betyr alt. Ikke nok med at den störste inntekten til lånet vårt vil forsvinne, så skal jeg liksom flytte dem bort herfra og samtidig lese medisin døgnet rundt.

 

Det blir nok andre plass på meg også:-)

Desuten vet jeg ikke om man kommer inn på medisin med realkompetanse(eller gjør man det?), det gjør jeg på sykepleie. Anestesisykepleier virker da utrolig spennende synes jeg(det mangler bare litt på lønn og status)

 

Jeg sluttet i jobben min for å ikke reise så mye når kona ble gravid, jeg gikk fra forsvaret til å sortere flasker og klatret derfra opp til gode jobber i næringslivet, jobber folk sier: herlighet, er du ikke fornøyd, god lønn, fin jobb osv osv. Men noe mangler, jeg idetifiserer ikke meg selv med det jeg gjør, det gjorde jeg i forsvaret og det tror jeg også både lege og anestesisykepleier vil gi meg. Jeg vil gjøre noe jeg tror på, og begge jobbene kan gi meg det. Håper og tror jeg.

 

Det blir nok sykepleie.

 

Kjipt jeg også måtte bli voksen før jeg fant ut hva jeg ville gjøre når jeg ble stor:-). Jeg håper i allefall jeg vet det;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja det kan du si. Jeg har en svært supportiv kone, og to gutter som er litt små til å skjønne dette med skole. Men jeg har jo bygget et liv sammen med familien min, hus, biler osv.

De fleste vi kjenne pluss familie bor jo i nærheten.

Jeg føler det litt urettferdig å flytte de vekk fra det for å studere medisin, samtidig tenker jeg at jeg kan like godt fleske til. Uansett er jeg glad jeg har min kones støtte i ryggen, det betyr alt. Ikke nok med at den störste inntekten til lånet vårt vil forsvinne, så skal jeg liksom flytte dem bort herfra og samtidig lese medisin døgnet rundt.

 

Det blir nok andre plass på meg også:-)

Desuten vet jeg ikke om man kommer inn på medisin med realkompetanse(eller gjør man det?), det gjør jeg på sykepleie. Anestesisykepleier virker da utrolig spennende synes jeg(det mangler bare litt på lønn og status)

 

Jeg sluttet i jobben min for å ikke reise så mye når kona ble gravid, jeg gikk fra forsvaret til å sortere flasker og klatret derfra opp til gode jobber i næringslivet, jobber folk sier: herlighet, er du ikke fornøyd, god lønn, fin jobb osv osv. Men noe mangler, jeg idetifiserer ikke meg selv med det jeg gjør, det gjorde jeg i forsvaret og det tror jeg også både lege og anestesisykepleier vil gi meg. Jeg vil gjøre noe jeg tror på, og begge jobbene kan gi meg det. Håper og tror jeg.

 

Det blir nok sykepleie.

 

Kjipt jeg også måtte bli voksen før jeg fant ut hva jeg ville gjøre når jeg ble stor:-). Jeg håper i allefall jeg vet det;-)

 

 

Du kommer nok ikke inn på medisin med realkompetanse.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest lido

sykepleier vs lege?!?

 

hmm...skal prøve å gjøre dette kortest mulig.

 

ble ferdig med vgs og startet studier i biokjemi/kjemi, genetikk og fysikk, ble ferdig med det, rett etter startet jeg på sykepleien for jeg ville jobbe med mennesker (hadde hele tiden karakter nok til medisin). ble da ferdig sykepleier og ut i jobb...det tok ikke lange tiden før jeg forsto at jeg ikke passer inn her. sykepleier jobben og kompetansen var langt ifra nok for meg, jeg ville ha mer. dessuten var jeg dritt lei av å være den eneste mannen på avdelinga..ganske sykt hvor mye bare det tærer på en.

 

sa opp jobben, started på medisin og har jobbet som lege ganske lenge nu.

 

jeg som har sett både lege og sykepleier siden av helse-norge...mener at vi må huske på at sykepleier/lege er TOTALT forskjellige studier og yrker som har felles mål om pasientens vellvære, derav kan det lett oppstå konflikter, ville vært rart om det ikke hadde gjort det...senest rett før nyttår så skulle en senior sykepleier forklare meg hvordan lidocaine fungerer, enda hun vet at jeg tar spesialisering i anestesi.

 

så, litt må man jo regne med

Share this post


Link to post
Share on other sites

sykepleier vs lege?!?

 

hmm...skal prøve å gjøre dette kortest mulig.

 

ble ferdig med vgs og startet studier i biokjemi/kjemi, genetikk og fysikk, ble ferdig med det, rett etter startet jeg på sykepleien for jeg ville jobbe med mennesker (hadde hele tiden karakter nok til medisin). ble da ferdig sykepleier og ut i jobb...det tok ikke lange tiden før jeg forsto at jeg ikke passer inn her. sykepleier jobben og kompetansen var langt ifra nok for meg, jeg ville ha mer. dessuten var jeg dritt lei av å være den eneste mannen på avdelinga..ganske sykt hvor mye bare det tærer på en.

 

sa opp jobben, started på medisin og har jobbet som lege ganske lenge nu.

 

jeg som har sett både lege og sykepleier siden av helse-norge...mener at vi må huske på at sykepleier/lege er TOTALT forskjellige studier og yrker som har felles mål om pasientens vellvære, derav kan det lett oppstå konflikter, ville vært rart om det ikke hadde gjort det...senest rett før nyttår så skulle en senior sykepleier forklare meg hvordan lidocaine fungerer, enda hun vet at jeg tar spesialisering i anestesi.

 

så, litt må man jo regne med

 

Hei,

 

Spennende å lese om din erfaring :) Akkurat det å begynne å diskutere virkningen av lidocaine med deg var jo litt dumt da..

Min erfaring er at vi som oftest hadde et godt samarbeid med legene, da jeg jobbet på sykehus.. Uenigheten var vel mest når det gjaldt smertelindring. Sykepleierene som jo ser pasienten døgnet rundt ønsket ofte å gi mer og sterkere smertelindring enn legene, men det var vanligvis ikke et stort problem. Vi ble som oftest enige.

Hvor lenge jobbet du som sykepleier og hvor jobbet du?

Bra du tok skrittet og gikk i gang med medisinstudiet. Kjedelig å føle at man har endt på feil hylle. Jeg er litt spent på om du også har beholdt noe av sykepleieren i deg? Eller om det er noe du savner fra sykepleieryrket?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest lido

ja, den lidocaine episoden var litt morsom..jeg bare smilte og takket pent for informasjonen.

vi har et supert samarbeid på arbeidsplassen min og de få gangene vi har hatt reale uenigheter så har vi løst dem ganske enkelt med alle fornøyde.

jobbet 2 år ved kirurgiske/sykehuset buskerud. det jeg savner mest fra sykepleien er vell pasientkontakten som er nærmest ikke-eksisterende pga sprengt timeplan...det finnes bare ikke tid. jeg kommer inn-->snakker business/prosedyrer-->stikker videre.

 

hmm...hater å måtte si det, men tror ikke jeg jobbet lenge nok til beholde noe fra sykepleien. bare husker hvor forbauset jeg ble over lite pasientkontakt allerede i turnusen, noe som jeg var litt vant med fra sykepleien.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noe av det du lærte på skolen og i jobb som sykepleier sitter vel fortsatt uten at du kanskje tenker over det :)Tror du ikke det?

Interessant at du savner akkurat det jeg selv tenker jeg ville savnet som lege, nemmelig pasientkontakten. Det er vel noe av det jeg liker best som sykepleier å følge pasienten fra innkomst til utskrivelse. Som sykepleier får man jo ofte dette spørsmålet av omverden om man angrer på at man ikke ble lege. Da svarer jeg alltid dette med pasientnærheten.. Folk ser da uforstående på meg over at legene har så liten pasientkontakt, og jeg svarer vel slik var det i hvertfall på de sykehusavdelingene jeg jobbet. En lege i privatpraksis blir det jo litt anderledes for, men de sliter jo med knapphet i tid med hver pasient.

Men sikkert interessant å være lege også. Takk for at du skrev her og deler din erfaring med oss :)

Anestesilege må jo være spennende da, men også et STORT ansvar! Jeg har alltid vært fasinert av anestesi.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skal være kort her...

 

Angrer ikke på at jeg studerte sykepleie fremfor medisin, og jeg opplever daglig takknemligheten fra legene om hvilken kompetanse man har selv om man ikke har studert på universitetet. Derimot føler jeg at sykepleiere har en jobb å gjøre overfor arbeidsgiver og enkelte kolleger.. Har opplevd at hjelpepleiere oppfatter oss som arrogante og at vi det ikke er behov for tre års høyskoleutdanning for å dele ut medisiner. Hvis man skal fokusere på andres oppfatning av yrket, så spørs det om vi heller må se på våre kolleger med mindre utdanning enn oss selv, som i mange tilfeller utfører samme jobben som oss i stedet for legene som har et helt annet pasientfokus enn det vi har.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skal være kort her...

 

Angrer ikke på at jeg studerte sykepleie fremfor medisin, og jeg opplever daglig takknemligheten fra legene om hvilken kompetanse man har selv om man ikke har studert på universitetet. Derimot føler jeg at sykepleiere har en jobb å gjøre overfor arbeidsgiver og enkelte kolleger.. Har opplevd at hjelpepleiere oppfatter oss som arrogante og at vi det ikke er behov for tre års høyskoleutdanning for å dele ut medisiner. Hvis man skal fokusere på andres oppfatning av yrket, så spørs det om vi heller må se på våre kolleger med mindre utdanning enn oss selv, som i mange tilfeller utfører samme jobben som oss i stedet for legene som har et helt annet pasientfokus enn det vi har.

 

Vi har også en tråd som omhandler sykepleier vs hjelpepleier. Du finner den her: http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=1462&st=0&p=6145&hl=hjelpepleier&fromsearch=1entry6145

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest valerica

Hei,

 

Hvis du vil si at en sykepleir er omtrent paa utdannelse liknende med lege det er en stor feiltagelse.

 

Undervisning og utdannelse som lege er total forskjellig som utdannelse som sykepleier, selv om en sykepleier studere 4 eller 5 aar medisin, en sykepleier faar utdannelse av delermedisin og kunnskaper bare for nivaaet som sykepleier.LEGEN studerer mye mer medisin og veldig forskjelig enn en sykepleier.ALDRI en sykepleier kan ikke bli det samme med en lege.Sykepleieren er ei trinn paa den helsevesenetstige men aldri like som en lege.

 

Du maa tenke litt, hvor mye vet du om sykdommer ,symptomer,diagnoser,legemiddel med virkninger og bivikninger,hvor mye vet du om menneskets kropp fungerer,og hvor mye vet aa behandle en pasient for aa bli frisk,uten at det aa faa undersoeke,diagnosen og behandling fra lege?.

 

Du maa tenke bedre og kanskje du klarer aa skjoenne som er din plass.

 

Sikkert du er sykepleier ? Det er rar at du vet ikke hva som betyr en sykepleier og hva som betyr en lege som yrke.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei,

 

Hvis du vil si at en sykepleir er omtrent paa utdannelse liknende med lege det er en stor feiltagelse.

 

Undervisning og utdannelse som lege er total forskjellig som utdannelse som sykepleier, selv om en sykepleier studere 4 eller 5 aar medisin, en sykepleier faar utdannelse av delermedisin og kunnskaper bare for nivaaet som sykepleier.LEGEN studerer mye mer medisin og veldig forskjelig enn en sykepleier.ALDRI en sykepleier kan ikke bli det samme med en lege.Sykepleieren er ei trinn paa den helsevesenetstige men aldri like som en lege.

 

Du maa tenke litt, hvor mye vet du om sykdommer ,symptomer,diagnoser,legemiddel med virkninger og bivikninger,hvor mye vet du om menneskets kropp fungerer,og hvor mye vet aa behandle en pasient for aa bli frisk,uten at det aa faa undersoeke,diagnosen og behandling fra lege?.

 

Du maa tenke bedre og kanskje du klarer aa skjoenne som er din plass.

 

Sikkert du er sykepleier ? Det er rar at du vet ikke hva som betyr en sykepleier og hva som betyr en lege som yrke.

 

Hei valerica,

Jeg er litt usikker på hvem av oss du snakker til?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Valerica

Hei Cathrine,

 

Takk for svar,jeg er sykepleier fra utenland og nemlig fra Romania,har jobbet i utenland for sykmennesker og jeg har jobbet i Norge.Naa jeg jobbet i hjemmland men jeg leser paa forskjellige forum og snakker med andre sykepleier om denne yrke .Er spennende aa vite hva slag tenker annen sykepleieren fra utenland ,selv om vi er ulike nasonaitet men verdens medisinsk er det samme over alt i verden.

Jeg tror at det er god ting aa vite hva som er mening annen person med det samme yrke naar gjelder om dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest valerica

Hei Cathrine,

 

Takk for svar,jeg er sykepleier fra utenland og nemlig fra Romania,har jobbet i utenland for sykmennesker og jeg har jobbet i Norge.Naa jeg jobbet i hjemmland men jeg leser paa forskjellige forum og snakker med andre sykepleier om denne yrke .Er spennende aa vite hva slag tenker annen sykepleieren fra utenland ,selv om vi er ulike nasonaitet men verdens medisinsk er det samme over alt i verden.

Jeg tror at det er god ting aa vite hva som er mening annen person med det samme yrke naar gjelder om dette.

jeg snakket saerlig for "Medic 82"

Share this post


Link to post
Share on other sites

jeg snakket saerlig for "Medic 82"

Å ja, da har det nok skjedd en misforståelse, for Medic 82 har nok aldri ment at en sykepleier er det samme som lege. Han er hverken sykepleier eller lege selv.Han bare vurderer hva han skal studere og stiller spørsmålet om det er verdt å studere i 5 år for å bli en spesielsykepleier, når man på 6 år kan bli lege.

 

Så spennende at vi har en sykepleier her som jobber i Romania :) Dette blir jo litt off topic, men hvor jobber du?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest valerica

Å ja, da har det nok skjedd en misforståelse, for Medic 82 har nok aldri ment at en sykepleier er det samme som lege. Han er hverken sykepleier eller lege selv.Han bare vurderer hva han skal studere og stiller spørsmålet om det er verdt å studere i 5 år for å bli en spesielsykepleier, når man på 6 år kan bli lege.

 

Så spennende at vi har en sykepleier her som jobber i Romania :) Dette blir jo litt off topic, men hvor jobber du?

 

Hei ,

naa jobber paa legevakt i omraaden hvor jeg bor,

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest k

Hei,

 

Hvis du vil si at en sykepleir er omtrent paa utdannelse liknende med lege det er en stor feiltagelse.

 

Undervisning og utdannelse som lege er total forskjellig som utdannelse som sykepleier, selv om en sykepleier studere 4 eller 5 aar medisin, en sykepleier faar utdannelse av delermedisin og kunnskaper bare for nivaaet som sykepleier.LEGEN studerer mye mer medisin og veldig forskjelig enn en sykepleier.ALDRI en sykepleier kan ikke bli det samme med en lege.Sykepleieren er ei trinn paa den helsevesenetstige men aldri like som en lege.

 

Du maa tenke litt, hvor mye vet du om sykdommer ,symptomer,diagnoser,legemiddel med virkninger og bivikninger,hvor mye vet du om menneskets kropp fungerer,og hvor mye vet aa behandle en pasient for aa bli frisk,uten at det aa faa undersoeke,diagnosen og behandling fra lege?.

 

Du maa tenke bedre og kanskje du klarer aa skjoenne som er din plass.

 

Sikkert du er sykepleier ? Det er rar at du vet ikke hva som betyr en sykepleier og hva som betyr en lege som yrke.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Hege

Hei! Ser at denne tråden begynner å bli noen mnd gammel nå, men "dytter" den litt oppover på lista igjen jeg :) Jeg sliter litt med samme problem som trådstarter og lurer på om jeg skal velge å studere medisin eller sykepleie. Jeg har mest lyst til å studere medisin, men er litt redd for at det skal være utrolig vanskelig og tidkrevende. Samtidig som det frister mere å være ferdig utdannet sykepleier etter "bare" 3 år på skole og så kunne jobbe noen år før man evt. går videre på en videreutdanning. Hvis jeg velger sykepleie tror jeg nok at det er en liten del av meg som alltid kommer til å angre på at jeg ikke studerte medisin. Noen kloke mennesker med noen år i bransjen som kanskje har noen råd? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei! Ser at denne tråden begynner å bli noen mnd gammel nå, men "dytter" den litt oppover på lista igjen jeg :) Jeg sliter litt med samme problem som trådstarter og lurer på om jeg skal velge å studere medisin eller sykepleie. Jeg har mest lyst til å studere medisin, men er litt redd for at det skal være utrolig vanskelig og tidkrevende. Samtidig som det frister mere å være ferdig utdannet sykepleier etter "bare" 3 år på skole og så kunne jobbe noen år før man evt. går videre på en videreutdanning. Hvis jeg velger sykepleie tror jeg nok at det er en liten del av meg som alltid kommer til å angre på at jeg ikke studerte medisin. Noen kloke mennesker med noen år i bransjen som kanskje har noen råd? :)

 

Jeg er glad jeg ble sykepleier, jeg liker godt den nære pasientkontakten og det er et hav av muligheter hva man kan jobbe med. Men jeg synes det er viktig at du kjenner på magefølelsen din, hvis du tror du helst vil bli lege så bør du velge å studere medisin selv om studiet er lengre. Det er veldig bittert å angre i ettertid.

For å bli sikker på at du velger rett bør du sette deg grundig inn i hva det vil si å være sykepleier og hva det vil si å være lege. Jeg vet om både sykepleiere og leger som har angret på sine yrkesvalg og det er jo leit.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You are posting as a guest. If you have an account, sign in now to post with your account.
Note: Your post will require moderator approval before it will be visible.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy