Demotiverende deltidsjobb på sykehjem:(

[Guest Student]

Jeg er 1 eksamen unna fullført 1.år, og jeg har hittil storkost meg på sykepleien=) Jeg hadde også 8 uker praksis på sykehjem, som gikk veldig bra.

Problemet nå er at jeg har begynt å jobbe der fast hver 3.helg, samt ekstra ved behov. Og det er noe heeelt annet enn å være i praksis. Selve jobben er grei, og beboerne er kjempesøte. Men de jeg jobber med hiver all jobben over på meg hele tiden:( De har både kaffepauser, avislesing, spiser med beboerne, røykepauser, osv. Mens jeg gjerne kan gå en hel vakt uten å gå på do omtrent. Jeg må ta alle de "kjipe" oppgavene, som å rydde etter frokost/middag, følge alle på do, stelle de tyngste, mens de løper inn der det er minst å gjøre og gjerne blir der lengst mulig. Det er kjempefrustrerende! spesielt siden jeg "jobbet" med de samme damene mens jeg var i praksis - og da var de stort sett greie. Ikke får jeg meg til å si ifra heller, da jeg føler meg veldig underlegen siden jeg er såpass fersk.

Er det bare sånn at de herser litt siden jeg er student? Går det over etterhvert? Jeg gruer meg skikkelig til å skulle jobbe der fulltid i sommer=/

Og er det bedre tilstander på sykehus? Skulle ønske jeg kunne få "mine pasienter" hver vakt, og konsentrert meg om dem, i stedet for å løpe vegg i mellom for å hjelpe alle samtidig for kollegaen bare må lese journal/skrive noe/vanne blomster, etc..

 

Dagens lille utblåsning! =)

[Feline]

Du kan jo høre med lederen om han/hun kan ta det opp på neste personalmøte, som en generell info, ikke fordi du har "klaget" på kollegaene

[Guest Student]

Du kan jo høre med lederen om han/hun kan ta det opp på neste personalmøte, som en generell info, ikke fordi du har "klaget" på kollegaene

 

Ja, jeg burde jo selvsagt gjøre det på den måten. Utfordringen er at det er en avdeling med veldig stabil bemanning, slik at jeg føler de hadde skjønt det kom fra meg=/ Dessuten tror jeg de det gjelder er temmelig bevisst på at de legger mye av arbeidsmengden på meg. Hun ene av dem er f.eks. en veldig dyktig hjelpepleier, som jeg kunne lært masse av. Men jeg ser jo henne ikke i løpet av en vakt, og hvis jeg spør om hjelp til noe (f.eks. stell av en sengeliggende pasient med store smerter) så sier hun bare at nå er det på tide jeg klarer meg selv - for så å sette seg ned med kaffekoppen. Men i forsøket på å "straffe" meg er det jo bare pasienten det går ut over.

 

Egentlig så trenger jeg bare bekreftelse på at det blir bedre når en er ferdig utdannet og har litt mer å hamle opp med;) Erfarte noen av dere det samme? Blir det uutholdelig så sier jeg selvsagt i fra til lederen.

[Cathrine]

Stakkars deg, ikke bra når det er slik. Jeg erfarte det samme da jeg var student og var i praksis i hjemmesykepleien. En svært lite motiverende praksisperiode, der jeg gikk mye for meg selv da kontaktsykepleier jobbet deltid og det var ingen andre sykepleiere på mitt team. Da ble jeg tildelt de tyngste pasientene med tunge stell, i lunsjen møttes personalet og da lempet de flere arbeidsoppgaver over på meg.

Det er den eneste gangen jeg har opplevd dette.

Men som nyutdannet var det noen "gamle" hjelpepleiere som likte å ta de nye sykepleierne. Husker jeg ble litt usikker av dette. Men fikk vite at det ikke bare var meg som fikk gjennomgå, og da jeg fikk litt erfaring var det ikke noe problem mer. Heldigvis.

PS. jeg jobbet på sykehus.

[astridspl]

Hadde det samme i praksis, de ga meg drittjobbene! Jeg fikk tilbud om jobb, men takket nei. Orker ikke tanken på å gå der som ansatt. Maken til arbeidsmoral og holdninger på de ansatte, ALDRI IGJEN.

 

Dette må du ta opp med en tillitsvalgt, leder o.l. Det er ikke greit og du skal ikke finne den i det!