slitsomt å være sykepleier

[Noni]

Nå trenger jeg en liten tankelufting, og kanskje noen andre også har noen tanker om dette?

Som ganske nyutdannet sykepleier jobber jeg nå på en travel sykehusavdeling, og da mener jeg travel. Nå har jeg akkurat kommet hjem, rakk ikke å ta matpause i dag heller, bare sitte ned fem minutter å putte i meg litt mat. Siden jeg ikke har lønna matpause må jeg skrive overtid igjen. Jeg måtte også være igjen på jobben 15min ekstra for å få gitt rapport så her blir det også overtid..Og ja, jeg er ny, jeg bruker litt lenger tid enn de som er godt kjent til litt av hvert..men også disse hopper ofte over matpausa for å få tid til alt.

 

Jeg føler meg lite verdsatt og respektert av andre yrkesgrupper, særlig noen leger. De aller fleste leger er veldig hyggelige, men det har hendt at noen har kommet til avd. 5 min før jeg skal hjem, for å se til en pasient osv. Når jeg spør om de ikke kan vente 5 min slik at kveldsvaktene kan bli med de, er svaret nei, det har de ikke tid til, jeg må bli med, og må dermed gå overtid.. Jeg har ikke alltid like god mulighet til å være igjen etter jobb.. har bla. måttet utsette avtaler pga. dette, da jeg ikke har rukket buss osv...

 

I tillegg må man ta alle de telefonene som kommer til avdelingen..I dag merka jeg at begeret rant litt over. Jeg hadde medisinutdeling, sykepleiesammenfatning og skrive, ordning av pasienttransport og masse andre småting og gjøre. Så ringer det en fra en annen avd. på sykehuset som spør om en spesiell sykepleier hun vil snakke med. Jeg hadde ekstremt dårlig tid, kikka litt rundt, men kunne ikke finne denne sykepleieren der og da, og spurte om det var greit at jeg ba henne ringe opp igjen når jeg så henne..Svaret jeg fikk var: "Jeg kan heller finne en annen måte å kontakte henne på, hvis det skal være så vanskelig!".Så smalt hun røret på..

 

Hvor lenge kommer jeg til å holde ut i denne jobben? Ikke så lenge tror jeg...Og jeg er ung, jeg vil ikke gå ned på prosent fordi jeg ikke orker å jobbe fullt - det blir litt for dumt. Men så lite respekt, så lite verdsatt jeg føler meg, og så mye mas. Det nytter ikke å lukke døra til kontoret fordi du må skrive en sammenfatning, når en annen yrkesgruppe spør om du kan bli med de inn til en pasient, så må du bare stille opp - uansett om dette betyr overtid..

 

Noen som kjenner seg igjen? Selv om det sikkert blir litt bedre etterhvert, når man blir mer kjent med rutiner osv, synes jeg det er helt umenneskelig. Jeg har rett og slett ikke tid til alt som skal gjøres..

[Pally]

Uten å ha noen egen erfaring, så kan det kanskje være en idé å søke jobber andre steder hvor det kanskje er mindre hektisk? Sykehjem, eller legekontorer, hjemmesykepleien o.l. Det kan være en fordel å være rutinert og erfaren for å jobbe på et hektisk sykehus. Da kan du eventuelt heller søke en sånn jobb når du føler at du takler stresset. Allikavel hvis du velger å bli i jobben så vil du nok gradvis bli mer effektiv selv, og du vil kanskje selv føle at du håndterer tempoet bedre.

[Guest Guest]

Hei!

 

Er selv nyutdannet og jobber på en travel sengepost.Kjenner godt igjen det du skriver om at man ikke rekker alt man skulle gjort. Der jeg jobber gjelder det alle og ikke bare de nyutdannede. Jeg håper at jeg etterhvert blir flinkere til å prioritere, og delegere oppgaver. Det er faktisk lov å spørre andre om hjelp,hvis det er noen som har litt mindre å gjøre en dag.Og så må man desverre venne seg til at man ikke får gjort alt hundre prosent som man skulle ønske..

 

Jeg syns yrkesgruppene respekterer hverandre men det kan være vanskelig for andre å se alle oppgavene vi har som sykepleiere, og at vi faktisk ikke kan rekke alt. Det gjelder nok begge veier.Og det med at folk er sure på telefonen er selvfølgelig veldig unødvendig, men det skjer ofte, både når det gjelder pårørende og andre. Jeg tenker at ofte er de i en stresset situasjon og det er deres måte å reagere på. Jeg prøver å være profesjonell og ikke ta slike ting personlig. Jeg tror jammen jeg blir litt tøffere av å jobbe der..

[Guest Sykepleier]

Kjenner meg veldig igjen i det du sier. Skulle nesten tro det var min tidligere arbeidsplass. Der jeg jobbet tidligere (sengepost på sykehus,)var det en kamp med lederene å få skrevet overtid. Jeg måtte skrive en god begrunnelse for i det hele tatt få godkjent overtidsarbeid. Nå tar jeg videreutdanning, og arbeidshverdagen ser litt lysere ut der enn sengepost