Usikker på valg av studie etter første året

[Guest Caroline]

Hei. Jeg har nettopp fullført første året på sykepleien. Jeg var og er enda usikker på om jeg har valgt rett utdanning. Skal jeg fullføre bachelor eller skal jeg hoppe av og starte på noe nytt? Jeg blir spesielt usikker når jeg tenker fremover og vet at jeg må gjennom flere praksisperioder som jeg gruer meg for, blant annet psykiatri og medisinsk avd..

 

Jeg har nå sommerjobb på sykehuset og trivdes godt der før jeg gikk ut i ferie. Jeg hadde et par episoder hvor jeg ble uvel og nesten besvimte. Nå når jeg kom tilbake etter to ukers ferie skjedde det samme igjen, jeg vet ikke hvorfor det skjer og hvordan jeg kan kontrollere det. Det har skjedd to ganger i stell og en gang under rapport, det var ingen ekle episoder. Har også opplevd å føle meg uvel når jeg ser på sår, sting og pasienter som har sterke smerter. Slike hendelser får meg til å angre på utdanningsvalget og tvile på om sykepleieyrket er det rette for meg.

 

Vær så snill, kom med tips og råd som kan hjelpe meg? Kanskje noen av dere har vært eller er i samme situasjon. Jeg er veldig usikker. Jeg vil bli sykepleier, men om jeg ikke kan jobbe som det fordi noe inni meg reagerer i diverse situasjoner vil det være bortkastet å legge så mye tid i den fine utdanningen. Jeg kan ikke se for meg å studere for og bli ingeniør eller lærer.

[Cathrine]

Jeg synes du skal fortsette, trolig vil dette problemet bli bedre etterhvert, og om det ikke blir det så finnes det så mye forskjellig du kan jobbe med når du er ferdig. Det kan jo kanskje være greit for deg selv om du prøver å finne ut hvorfor du reagerer slik, når det ikke har en åpenbar grunn. Kanskje det er noe du gruer deg til eller en situasjon du er redd for å komme opp i? Det vil ofte hjelpe å bevisstgjøre seg selv på når dette skjer, kanskje du da kan jobbe ekstra med dette. Eller bare det å akseptere at slik er du, kan hjelpe.

Til slutt vil jeg bare si at du er ikke alene om å reagere slik, mange jeg sykepleiere kan bli uvel i ulike situasjoner. Vi er bare mennesker og av og til kan ting bli for sterkt.