Jump to content
Sykepleiediskusjon
Charming

Prøve meg på nytt?

Recommended Posts

Jeg har under studiene alltid vært engasjert og ønsket å jobbe med kreftpasienter. Hadde praksis og jobbet på en kreftavd. under studiene og trivdes kjempegodt. Sommeren jeg var ferdig utdannet jobbet jeg fullt på kreftavdelingen jeg hadde trivde så godt på. Imidlertid gikk ALT skeis den sommeren. Jeg hatet jobben min, kollegaene, følte ikke jeg fikk kontroll på noe - og hver dag var et h*vete å være på jobb. Jeg gråt på vei til jobb hver dag, hver eneste arbeidsoppgave hatet jeg (alt fra mat til medisiner, til stell til ja, alt) jeg vurderte å sykemelde meg hvert minutt jeg var på vakt og kollegene mine meldte fra til sjefen om at de trodde jeg hadde fått spiseforstyrrelser siden jeg var så nedfor og ikke klarte å spise noe særlig.

Jeg tok en pause og drev med noe helt annet som ikke var sykepleierrelevant i et par år, og begynte så i psykiatrien. Jeg trives kjempegodt der jeg jobber! Imidlertid føler jeg kanskje at dette med psykiatri er litt "svevende" og jeg sitter mye av tiden min og føler egentlig ikke at det spiller så stor rolle om jeg er der eller ikke (jobber på en rolig sengepost). Jeg kan ikke så mye om psykiatri, og synes nok at arbeidsoppgavene er noe udefinerte til tross for jeg har vært der i over ett år. Når jeg sitter på jobb sitter jeg og drømmer meg litt tilbake til kreftsykepleie.
Det jeg synes jobben innenfor kreft er så givende; er at enten tar man del i hverdagen til mennesker som har det tøft, mens om blir friske - eller så er man en del av deres siste fase her i livet. Kreft er jo så omveltende for ens eget og familiens liv!

Vi skal flytte til ny by om ikke alt for lenge, og da må jeg også søke meg ny jobb. Jeg er nå så usikker på hva jeg vil, og vurderer nå å prøve kreftavdeling igjen. Imidlertid er jeg så redd for at jeg skal få det slik jeg hadde det igjen, den sommeren. Det er jo egentlig praten og hva man kan gjøre godt for disse menneskene som gjør at jeg ønsker å jobbe med dette fagfeltet. Prosedyrer må være noe av det verste jeg vet. Stell av CVK, sonder, vap-nåler osv. ligger virkelig ikke for meg. Og det kan man jo nesten ikke unngå...
Jeg var i praksis på en kirurgisk sengepost også, og det jeg synes var det mest givende var jo det å snakke med pasientene, kvinner i en alder av 30 år som fjerner eggstokk og livmor og plutselig kommer i overgangsalderen; hva slags følelser og tanker vekker dette.. osv.

Så jeg er nok mer et prate/følelsesmenneske av en sykepleier enn akkurat prosedyrer og teknikaliteter.
Har dere noen gode innspill og råd å gi meg? :)

Hilsen frk. forvirret.


Share this post


Link to post
Share on other sites

Det finnes sykepleierjobber i somatikken der det ikke er så mange prosedyrer. Men på sengeposter vil det vel alltid være endel. Les stillingsannonser så vil du se hva som finnes. Et forslag er lærings og mestringssentere.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg bor på sørvestlandet. :\
Jeg ser de trenger sykepleiere på kreftavdelingen her også (sengepost). Imidlertid så er jeg som sagt så redd for at det blir overveldende mye prosedyrer, legevisitter, stell og stress - og at jeg bare angrer på at jeg ikke ble i psykiatrien der jeg nå i grunnen trives. Men så er det jo det at arbeid med kreftpasienter er så givende.. Derfor er jeg så ambivalent.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You are posting as a guest. If you have an account, sign in now to post with your account.
Note: Your post will require moderator approval before it will be visible.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy