Jump to content
Sykepleiediskusjon

Vær nå ærlige - er dette som venter meg?


Guest Student-nurse

Recommended Posts

Guest Student-nurse

Jeg er ei jente i slutten av 20-årene som har fullført denne våren første året på sykepleien. Ved siden av studiene har jeg jobbet ved en medisinsk avd på ett lokalt sykehus. Egentlig gleder jeg meg til å bli ferdig med studiene, men det er noen faktorer som har skilt seg ut det siste året - som gjør meg usikker.

 

1) Avd jeg jobber på er utrolig travel til tider. Og det gjør ingenting. Jeg liker høy tempo. Men ofte syns jeg at det går i pleie fra start av vakt til jeg skal hjem. Tunge stell. Uten om de tunge stellene må jeg ofte stå på skyllerommet og vaske møkka av bekkene - som har størket fast med blod. Ellers så går de flekkene ikke av i dispenseren. Kort oppsummert en vanlig dag: stell, tunge løft, blodig avf, blodig urin, oppkast, abcesser som skal skylles og dren som skal tømmes... Det blir rett og slett mye ubehagelige oppgaver over lengre tid.

 

2) Dårlig arbeids miljø. Til tross for en tung arbeidsdag på jobben, er jeg sjelden syk. Så si aldri. Men i går ble jeg innkalt til avd. sykepleieren som hadde fått klage på meg fra en ansatt. Anklagen gikk på at jeg ikke tok klokker og gjorde det jeg ble bedt om. Dette er rett og slett løgn. Du kan få se på alle mine referanser fra tidligere arbeids plass + snakke med de som kjenner meg. Jeg er absolutt ikke den som sluntrer unna på noe vis. Heller omvendt. Tar meg omtrent ikke pause for å hjelpe andre å komme i mål.

 

Så er dette som venter om 2 år når jeg er ferdig. Grue meg å gå på jobb og samtidig gjøre tunge og leie arbeids oppgaver og føle meg som en dritt...

 

I så fall så stemte ikke mitt bilde av sykepleien:

- Stell og pleie i helhet. Hvor du snakker med pasienten og setter i gang tiltak ut i fra samråd med legen, til pasientens beste.

- Hvor man på jobben er en helhetlig team som støtter og oppmuntrer hverandre.

- Hvor jeg kunne utvikle mine kliniske ferdigheter og lære nye ting, være med på nye utfordringer.

 

Jeg vil ikke bli som mange på jobben min er. Bitre, slitne og sure kjærringer :excl::mellow:

Link to comment
Share on other sites

Det spørs nok veldig hvor du jobber og hva slags type avdeling. Jeg for min del opplever ikke en slik hverdag selv på en hektisk sykehusavdeling! Kan være en idé å ta disse problemene opp med tillitsvalgt/leder, eller rett og slett bytte jobb. :)

Link to comment
Share on other sites

Hører ut som du har vært litt uheldig med avdeling. angående arbeidsmiljø. Jeg føler det er en tendens (gjelder ikke alle avdelinger selvsagt!!) at travle avdelinger preges av noe dårligere arbeidsmiljøer enn andre. Det eneste jeg ønsker å si er at du må bare få litt mer erfaring fra andre avdelinger, for slikt du beskriver, er det nok ikke overalt. Stell og ubehagelige arbeidsoppgaver finnes nok overalt en er er jeg redd, men det sjekke med sykepleien, er at det går ann å velge å jobbe andre steder hvor disse oppgavene er mindre fremdtredende eller videreutdanne deg til noe annet. F. eks anestesi operasjon etc.

 

Det virker som du er veldig motivert til å være sykepleier, så å gi opp nå etter en dårlig erfaring høres ut som en dårlig plan. Prøv deg litt frem, så finner du etterhvert noe som passer deg!

i

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Jeg hadde samme bekymringer som deg da jeg var i ferd med å bli ferdig med studiet. Jeg jobbet på en medisinsk avdeling ved et lokalt sykehus fra studiestart og fortsatte etter at jeg fikk autorisasjon. Det var en stor avdeling, og det var mange pasienter, men som vi alle kjenner til, for få folk. Var usikker på hvordan jeg skulle takle å ha gruppelederfunksjon og ansvarsvakt på den avdelingen da jeg i mai hadde levert bachelor og hadde en vakt som var mildt sagt jævlig. Gikk vel 3 timer overtid fordi vi ikke hadde rukket å stelle alle pasientene, dele ut medisiner og servere mat. Overtid, forsinkede stell og matservering og medisinutdeling var normen, men aldri så ille. Uansett, fikk autorisasjonen og desverre ble det ikke noe bedre da. Flyttet fra den byen og begynte på et større sykehus, og her er det helt annerledes. Veldig godt arbeidsmiljø, alltid tid til lunsj og dassbesøk, pasientene får den oppmerksomheten de trenger. Er spesielt glad for at det å skaffe fastvakt aldri er et problem -- det var umulig på den forrrige avdelingen.

 

Poenget mitt er at ingen avdeling er lik. Jeg kjenner meg vledig godt igjen i det du skriver. Jeg ville vurdert å hospitert på noen andre avdelinger ved samme sykehus for å se hvordan tilstandene er der.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest Blipp

Hei, huff, skjønner godt at du tenker deg litt om mtp det du skriver. Jeg jobber på sykehjem, men vi (sykepleierne) går ikke i stell eller har andre forfallende arbeidsoppgaver. Vi utfører kun spl-oppgaver ( bl.pr, sårstell, i.v-behandling, EKG etc) og selvsagt tilsyn til pasienter som er dårlig. Jeg stortrives og føler at jeg har god tid til å utøve sykepleie til pasientene. Sykepleieutøvelsen "drukner" ikke i brødskiver, sengeskift og bekken. Så se deg litt rundt etter alternativer, det finnes avdelinger som er tusen ganger bedre enn du beskriver :) Masse lykke til!!!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy