Jump to content
Sykepleiediskusjon
Sign in to follow this  
Lil@

Rar lukt av rap

Recommended Posts

Guest guest

Sa jeg skulle si hvordan det hadde gått etter kuren jeg ble satt på, men det gikk litt i glemmeboka etter å ha hatt noen tøffe uker. Men svaret på kuren er positivt! Har ikke vært syk etterpå, nå har jeg hørt på legens rød også, og har kuttet ut brus, syrlige drikker, fet mat og fastfood også, og som en bonus til det gått ned 5kg! Jeg tror egentlig det er mye brus, syrlige drikker og fet mat som er årsaken til at jeg ikke har vært syk. Så om noen sliter med dette forsatt, kutt det ut!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Enda en eggeraper

For min del henger dette ofte sammen med tung mat.. Alt for mye shepheard's pie m masse smeltet ost, Bacon mm, i går, eggerap i dag..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har noen funnet ut mer her?? Jeg fikk dette 3 mnd etter fødsel i 2012 og det varte noen måneder med slike anfall, nå 2 år etter og gravid i uke 31 fikk jeg disse rapene:( helt forferdelig har kasta opp mye og diare, er helt utmatta etterpå og har itillegg prøvd nexium uten hell! Jeg går og hjemme med 2 åring uten bhg plass og er redd dette skal fortsette som før, hvordan skal jeg takle dette da:(

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har noen funnet ut mer her?? Jeg fikk dette 3 mnd etter fødsel i 2012 og det varte noen måneder med slike anfall, nå 2 år etter og gravid i uke 31 fikk jeg disse rapene:( helt forferdelig har kasta opp mye og diare, er helt utmatta etterpå og har itillegg prøvd nexium uten hell! Jeg går og hjemme med 2 åring uten bhg plass og er redd dette skal fortsette som før, hvordan skal jeg takle dette da:(

 

Stakkars deg, det høres helt forferdelig ut.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mellspells

Har hatt plager med disse svovel-stinkende rapene i mange år nå, og det eneste som hjelper, NÅR det hjelper, eller HVIS det hjelper, er å ta masse syrenøytraliserende midler (PepcidDuo, Link, Lanzo smeltetabletter osv, men Somac har liten og ingen effekt.) Jeg har vært hos fastlegen gjentatte ganger, og blitt testet både foran og bak; og det eneste svaret han kan gi meg, er at det er ingenting fysisk galt med meg. Ergo kaller han det "Nervøs mage". Har blitt "utredet" for Irritabel Tarm Syndrom, og fikk noe fiber-greier jeg skulle innta sammen med mat (Vi-Siblin fiberpulver; yuck og æsjogfysj!! Er som å spise mel iblandet sand!!) som jeg måtte ta i månedsvis. To no avail, dessverre. Ingen bedring, og fremdeles ingen svar. Nå sliter jeg med flere typer psykiske 'lidelser', og kanskje "Nervøs mage" faktisk er svaret. Men det er tungt å måtte slå seg til ro med at man skal måtte leve med dette resten av livet. Disse plagene er uutholdelige, og forringer livskvaliteten min betraktelig! Magen rumler/syder/koker/bobler høylydt, så folk reagerer på det; jeg "raper egg", som gjør at folk ikke holder ut å være i samme rom som meg, og jeg driter vann i ukesvis! Ordet 'Sprutræv' fikk ny betydning etter at jeg begynte å plages med dette. Jeg er sliten, lei og tvert jeg får disse raptusene, så er jeg på gråten tvert. Nå har jeg hatt dette i så mange år, at selv om jeg i begynnelsen tenkte at jeg tross alt var heldig som ikke plagdes med verre ting enn racerrompe og råtne raper, så har jeg kommet dit hen at jeg ikke takler tanken på å skulle måtte leve med dette resten av livet....

 

Jeg er ettogtredve, slightly overvektig, har jevnlig spiserørsbetennelse og går på 80mg Nexium daglig for dette (og uttalt overproduksjon av magesyre), tar Seroxat (Paroksetin) for mine psykiske plager, og har gått på disse preparatene nå i snart to år. Før det gikk jeg gjennom flere brett PepcidDuo i uken, til en lenge fryktet gastro viste at jeg har kronisk spiserørsbetennelse, og jeg fikk resept på Nexium istedet. Syreproblemene mine er noget bedre, men fremdeles får jeg altså disse helvetes "rape egg-rundene". Hjelper selvsagt svært lite at man har hvitfrakk-skrekk, noe som gjør det svært vanskelig å snakke om disse problemene med noen, og da SÆRLIG leger... Er det VIRKELIG ikke noe håp???

 

Fortvilet mamma til 11-åring.

Heisann. Det var jeg som skrev dette innlegget for over to år siden, og fremdeles har ikke legene noen svar til meg. Giardia og Salmonella har jeg blitt testet for, og til og med Candida-infeksjon, men ingenting slo ut positivt. Det vil si at legen min har fastslått at dette magestyret skyldes utelukkende "Nervøs mage". I call bullshit. Det må da finnes noen svar på dette??? Er fremdeles plaget, til tider uholdbart, og veldig fortvilende. Enda mer fortvilende at ingen av de rådene som jeg har plukket opp her og der, hjelper. Samarin og annet fruktsalt er også forsøkt uten hell. Har heller ikke funnet noen rød tråd i alle utbruddene mine, annet enn at jeg, som nevnt i det andre innlegget, har psykiske plager. Fortvilet situasjon.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det var veldig leit å høre at du fortsatt sliter med dette, og ikke har funnet noe som hjelper. Det er jo helt uholdbart å ha det slik.

Går ut i fra ta du har testet alle rådene som er gitt over her.

Jeg ville ført dagbok hver dag over hva jeg spiste og drakk. Kanskje du da til slutt ser en sammenheng med hva du spiser og når du får dette. Tidkrevende, men kanskje det kan være løsningen? Kan være lurt å se på hva du spiste også et par dager før dette bryter ut.

Håper du snart finner ut av dette og riktig god bedring!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg fikk dette styret sist uke natt til torsdag og nå sitter jeg da her igjen en ule etterpå og får det igjen, jeg vet jo hva som venter, kvalme oppkast og diare samt helt utslått:( hva i alle dager er dette for noe tull!!!!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Høres grusomt ut.

Kanskje du skal skynde deg og skrive opp alt det du har spist og drukket de siste 4 dagene (mens du husker det) og sette et kryss ved det du har spist mye av. Det kan jo være noe mat dere reagerer på, og kanskje det for noen av dere går greit om man spiser litt, men helt galt om man spiser mye.

God bedring i alle fall!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja er ikke noe allright dette her, og nå venter vi masse besøk av familie i hele juli, kjedelig å få disse anfallene da:/ men det rare med det er jo at når man har tømt seg noen timer og sovet litt så er man plutselig fin i formen. Jeg holdt meg borte fra godteri og sjokolade de 2-3 første dagene så sprakk jeg og har spist litt sjokolade og godteri de 2 siste dagene, så fikk jeg det! Men jeg har jo liksom spist bra med godteri før uten å ha fått det så skjønner ikke helt dette her, det er jo 2 år siden sist jeg fikk sånne annfall og har spist helt likt de 2 åra. Sist fikk jeg det og på sommeren samme som nå?? Rart. Vet ikke om graviditeten min trigger det og er jo 7 mnd på vei , sist jeg fikk det var det 3 mnd etter fødsel det kom. Skal en tur til legen i morgen men tviler på jeg får noe mer svar denne gangen enn sist!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja ikke godt å vite hva som er årsaken til denne elendigheten. Håper legen kan hjelpe deg. Men jeg ville tenkt litt på matvareintoleranse, du kan lese litt om det her: http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/matvareintoleranse-og-matvareallergi-2255.html

Ved matvareintoleranse vil man kunne reagere sterkere på matvaren man ikke tåler om man ikke har spist dem på en stund. Så det er ganske vanskelig å finne ut av, men kanskje det vil komme frem et mønster om du skriver dagbok. Begynn med å tenke på de matvarene som er vanligst å reagere på.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg var hos lege i dag og han mente fremdeles at det nok bare var forbigående virus el bakterie, jeg fikk nexium 20 mg for halsbrannen. Han trodde ikke det var noe mer alvorlig siden jeg har en fin allmentilstand. Og intoleranse trodde han ikke det var pga det er 1 år siden jeg hadde disse anfallene. Men skulle ringe om det ikke ga seg. Jeg tok og sånn crp og den var fin. Jeg holder meg uannsett unna melk en stund nå og ikke minst godteri, jeg har spist sukker jevnlig hver dag og er overvektig så kanskje det og er svaret at kroppen får nok?? Vet ikke

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gjest

Fant denne tråden da jeg googlet "rap" og "galle". Mistenker nemmelig galle, men det er noe med det som ikke stemmer. Jeg har i de siste årene vært litt til og fra lchf-kosthold, ala Atcins etc. Med slikt kosthold spiser man masse fett kjøtt og fet fisk, og jeg antar at gallen får kjørt seg skikkelig. Det rare er at jeg ikke får disse symptomene med dette kostholdet. Løk, egg, fete meieriprodukter etc. som man skulle tro ga magen problemer gir tvert imot kjempebra fordøyelse. Når man i tillegg går mye ned i vekt, er ikke valget så vanskelig. Jeg vil nok gå over til dette kostholdet permanent.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mimmi

Fant denne tråden da jeg googlet "rap" og "galle". Mistenker nemmelig galle, men det er noe med det som ikke stemmer. Jeg har i de siste årene vært litt til og fra lchf-kosthold, ala Atcins etc. Med slikt kosthold spiser man masse fett kjøtt og fet fisk, og jeg antar at gallen får kjørt seg skikkelig. Det rare er at jeg ikke får disse symptomene med dette kostholdet. Løk, egg, fete meieriprodukter etc. som man skulle tro ga magen problemer gir tvert imot kjempebra fordøyelse. Når man i tillegg går mye ned i vekt, er ikke valget så vanskelig. Jeg vil nok gå over til dette kostholdet permanent.

Hm.. Mens jeg reagerer(med gallen) veldig mye sterkere om jeg spiser fett.

 

Jeg kom frem til dette innlegget ved å Google rap som lukter. Jeg har også vondt i magen. Ikke diaré. Magesmertene blir verre hver gang det kommer en rap. Jeg skjønner ingenting av hvorfor. Smertene i magen kjennes ut som smertene man får etter å ha kastet opp masse. Jeg har ikke diaré. Men reagerer visst enda mer på mat, for i dag fikk jeg løs mage kort tid etter måltid. Jeg har hatt slik rap og magesmerter i to dager.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Kamma

Jeg hadde dette sist i juli, har fått det igjen nå, skjønner ikke noe, jeg fikk sånn rap i går kveld men jeg svelger bare rapene ned nå vil ikke kjenne den smaken, men ikke noe oppkast el diare enda . Jeg tar laktulose hver dag pga treg mage får ellers ikke tømt meg daglig. Vil heller ha diare enn oppkast. Virker jo som om kroppen vil tømme seg før det forsvinner.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Liminus

Oppdaterer her jeg:) Jeg hadde dette spesielt rundt juletider mange år. På Sykepleiestudiet snakket en foreleser om tanken mennesker mangler et enzym som gjør at man ikke fordøyer det gjennomsiktige skinnet på appelsin. Det blir liggende igjen og råtne i magen. Jeg kuttet derfor ut appelsin og klementiner( som ble mye spist i julen) Har ikke hatt det ekkelskapet siden! Kanskje det kan hjelpe noen andre og?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest *painful*

Hei, jeg føler jeg også må skrive et innlegg her. Jeg er ikke sykepleier eller sykepleierstudent, men fikk opp denne tråden gjennom google. Jeg har aldri hørt om noen som lider av det samme som meg. Dette er noe jeg har slitt med av og på siden jeg gikk på barneskolen. Jeg er nå 38 år. Jeg har vært til utredning hos lege og har en fastlege som virkelig har forsøkt å finne ut av dette, men dessverre har han ikke det.

Alle undersøkelsene ble satt i gang for ca 15 år siden da jeg slet jevnlig med dette. Hadde nye omganger minst en gang i uken. Våget knapt spise noe og raste ned i vekt. Jeg fikk til slutt en sterk antibiotikakur fra legen min, og da stoppet det. I hvert fall en god stund. Etter det har det vært av og på, men vanligvis går det noen mnd mellom hver gang.

 

Starter med disse svovel-rapene, og da vet jeg hva som venter. Det er ekstreme magesmerter og diarè. Jeg har aldri kastet opp, selv om jeg har vært på nippet pga lukta. Det verste er jo magesmertene. Jeg har født to ganger, men hadde tatt rier over disse smertene any day! Klarer ikke sitte elelr ligge i ro, det er så vondt at jeg tror jeg skal dø. For meg går det vanligvis over etter en del timer eller et døgns tid. Da har jeg som regel hatt endel diarè, men faktisk ikke alltid. Før dette slår skikkelig ut og når det begynner å slippe taket blir jeg vanvittig trett! Det er som om all energi bare er sugd ut av meg.

Jeg har googlet dette tidligere også, og fant da mye om giardia, så jeg nevnte dette for legen min og fikk tatt en avføringsprøve. Denne ble da tatt når jeg ikke var dårlig. Legen min sa det er veldig vanskelig å påvise giardia, og at det ofte ikke er nok med en prøve. Jeg har bare tatt den ene, og den viste ikke noe. Muligens jeg må be om å få tatt en til (og da mens jeg er syk). Skjønner ikke hvordan jeg skal ha fått i meg giardia i så fall, men alt stemmer så bra med symptomene på dette, at jeg kan ikke skjønne hva annet det kan være. Ingen andre i familien min har opplevd dette, verken mamma, pappa og lillesøster (som jeg da bodde med da dette først startet og når jeg hadde den perioden med veldig hyppige "anfall") eller mannen min og barna våre. Vi har også flyttet fire ganger, og det virker ikke å ha noe å si hvor vi bor hvordan dette slår ut (mtp springvannet).

 

Jeg har i løpet av årene blitt mer og mer forsiktig med hva jeg spiser, og har kuttet ut egg, rødt kjøtt (og stort sett hvitt kjøtt også, spiser av og til litt skinke ol pålegg), potet, løk, paprika, brus og alt med kullsyre, fet mat (jeg har merket en sammenheng med fløte), alkohol og sterkt krydret mat (chili for eks) og alt av ferdige supper og sauser (pose/glass) som inneholder tomat ol (men spiser mye vanlig tomat, så tåler nok det). Det er fryktelig slitsomt å være redd for alt jeg putter i meg på denne måten, og det hemmer meg veldig. Jeg er livredd for å reise bort og overnatte andre steder sammen med andre, i tilfelle dette skulle slå inn. Det er mitt verste mareritt.

 

Hadde en ny (men mild) omgang natt til søndag, og i dag merker jeg disse rapene igjen! Det har knapt nok skjedd før, at jeg fåt det så hyppig. Stort sett går det minst en uke mellom, og de siste årene har det gått mnd mellom. Jeg er utslitt etter omgangen mandag, så har mest lyst til å begynne å grine nå...blir så utslitt av dette. Jeg er mager pga jeg er livredd for å spise alt mulig, og jeg begynner å bli redd for at mitt sære kosthold og mine følelsen til mat kommer til å påvirke ungene. De ser jo at jeg er redd for å spise alt mulig.

 

Håper jo på en mirakelkur på dette, men enn så lenge ser det jo dårlig ut. På sykehuset, hvor de undersøkte meg for ca 15 år siden, puttet de meg i sekken "irritabel tarm", men det føler jeg kun er fordi de ikke vet hva det er. Hjelper jo meg ikke noe som helst.

Får ta meg en ny tur til legen etter hvert og be om en avføringsprøve til kanskje, og en ny runde sterk antibiotoka...

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei, jeg føler jeg også må skrive et innlegg her. Jeg er ikke sykepleier eller sykepleierstudent, men fikk opp denne tråden gjennom google. Jeg har aldri hørt om noen som lider av det samme som meg. Dette er noe jeg har slitt med av og på siden jeg gikk på barneskolen. Jeg er nå 38 år. Jeg har vært til utredning hos lege og har en fastlege som virkelig har forsøkt å finne ut av dette, men dessverre har han ikke det.

Alle undersøkelsene ble satt i gang for ca 15 år siden da jeg slet jevnlig med dette. Hadde nye omganger minst en gang i uken. Våget knapt spise noe og raste ned i vekt. Jeg fikk til slutt en sterk antibiotikakur fra legen min, og da stoppet det. I hvert fall en god stund. Etter det har det vært av og på, men vanligvis går det noen mnd mellom hver gang.

 

Starter med disse svovel-rapene, og da vet jeg hva som venter. Det er ekstreme magesmerter og diarè. Jeg har aldri kastet opp, selv om jeg har vært på nippet pga lukta. Det verste er jo magesmertene. Jeg har født to ganger, men hadde tatt rier over disse smertene any day! Klarer ikke sitte elelr ligge i ro, det er så vondt at jeg tror jeg skal dø. For meg går det vanligvis over etter en del timer eller et døgns tid. Da har jeg som regel hatt endel diarè, men faktisk ikke alltid. Før dette slår skikkelig ut og når det begynner å slippe taket blir jeg vanvittig trett! Det er som om all energi bare er sugd ut av meg.

Jeg har googlet dette tidligere også, og fant da mye om giardia, så jeg nevnte dette for legen min og fikk tatt en avføringsprøve. Denne ble da tatt når jeg ikke var dårlig. Legen min sa det er veldig vanskelig å påvise giardia, og at det ofte ikke er nok med en prøve. Jeg har bare tatt den ene, og den viste ikke noe. Muligens jeg må be om å få tatt en til (og da mens jeg er syk). Skjønner ikke hvordan jeg skal ha fått i meg giardia i så fall, men alt stemmer så bra med symptomene på dette, at jeg kan ikke skjønne hva annet det kan være. Ingen andre i familien min har opplevd dette, verken mamma, pappa og lillesøster (som jeg da bodde med da dette først startet og når jeg hadde den perioden med veldig hyppige "anfall") eller mannen min og barna våre. Vi har også flyttet fire ganger, og det virker ikke å ha noe å si hvor vi bor hvordan dette slår ut (mtp springvannet).

 

Jeg har i løpet av årene blitt mer og mer forsiktig med hva jeg spiser, og har kuttet ut egg, rødt kjøtt (og stort sett hvitt kjøtt også, spiser av og til litt skinke ol pålegg), potet, løk, paprika, brus og alt med kullsyre, fet mat (jeg har merket en sammenheng med fløte), alkohol og sterkt krydret mat (chili for eks) og alt av ferdige supper og sauser (pose/glass) som inneholder tomat ol (men spiser mye vanlig tomat, så tåler nok det). Det er fryktelig slitsomt å være redd for alt jeg putter i meg på denne måten, og det hemmer meg veldig. Jeg er livredd for å reise bort og overnatte andre steder sammen med andre, i tilfelle dette skulle slå inn. Det er mitt verste mareritt.

 

Hadde en ny (men mild) omgang natt til søndag, og i dag merker jeg disse rapene igjen! Det har knapt nok skjedd før, at jeg fåt det så hyppig. Stort sett går det minst en uke mellom, og de siste årene har det gått mnd mellom. Jeg er utslitt etter omgangen mandag, så har mest lyst til å begynne å grine nå...blir så utslitt av dette. Jeg er mager pga jeg er livredd for å spise alt mulig, og jeg begynner å bli redd for at mitt sære kosthold og mine følelsen til mat kommer til å påvirke ungene. De ser jo at jeg er redd for å spise alt mulig.

 

Håper jo på en mirakelkur på dette, men enn så lenge ser det jo dårlig ut. På sykehuset, hvor de undersøkte meg for ca 15 år siden, puttet de meg i sekken "irritabel tarm", men det føler jeg kun er fordi de ikke vet hva det er. Hjelper jo meg ikke noe som helst.

Får ta meg en ny tur til legen etter hvert og be om en avføringsprøve til kanskje, og en ny runde sterk antibiotoka...

 

 

Stakkars deg.

Ja be legen om å få tatt ny giardiatest. Man må ta minst tre tester fra tre forskjellige avføringer, da man ikke nødvendigvis skiller ut cyster i hver avføring.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jenny-Marie

Jeg har også slitt jevnlig med dette her til og fra, og det er helt grusomt, sitter med rapinga nå i dette øyeblikk.

 

Jeg aner ikke hva det er eller hvorfor det er sånn og er på svarjakt selv, men har aldri vært hos lege med det da.

 

Jeg har morbus crohn, men er ellers frisk uten allergier og slikt, og er også ganske så mager med en bmi nede på 16. Jeg tviler vel på at det er MC'n min som gir meg disse symptomene.

Ihvertfall så starter det med raping hos meg, så begynner magen å "koke" og jeg blir innmari kvalm. Diaré har jeg ikke merket i forbindelse med dette, iallfall ikke koblet det sammen, men jeg spyr av lukta på rapen. Det gjør også vondt i magen, øverst under ribbeina, og svie i spiserøret når jeg ligger flatt.

Denne gangen jeg fikk det så har jeg nylig hatt 14 dager på sykehuset i Vestfold med campylobacteriose, og gått på ery-Max for dette, (de gir magekramper så det holder!). Men siden det ikke har vært tilfelle tidligere er nok ikke dette grunnen.

Jeg har vært gjennom 3 rekto, 1 ano, 3 colo og 1 gastro, men ingen har finni noe annet unormalt.

 

Håper virkelig noen finner ut av hva som er årsaken, og at dere deler oppdateringer her om dere finner ut noe. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jenny-Marie Johansen

Jeg har også slitt jevnlig med dette her til og fra, og det er helt grusomt, sitter med rapinga nå i dette øyeblikk.

 

Jeg aner ikke hva det er eller hvorfor det er sånn og er på svarjakt selv, men har aldri vært hos lege med det da.

 

Jeg har morbus crohn, men er ellers frisk uten allergier og slikt, og er også ganske så mager med en bmi nede på 16. Jeg tviler vel på at det er MC'n min som gir meg disse symptomene.

Ihvertfall så starter det med raping hos meg, så begynner magen å "koke" og jeg blir innmari kvalm. Diaré har jeg ikke merket i forbindelse med dette, iallfall ikke koblet det sammen, men jeg spyr av lukta på rapen. Det gjør også vondt i magen, øverst under ribbeina, og svie i spiserøret når jeg ligger flatt.

Denne gangen jeg fikk det så har jeg nylig hatt 14 dager på sykehuset i Vestfold med campylobacteriose, og gått på ery-Max for dette, (de gir magekramper så det holder!). Men siden det ikke har vært tilfelle tidligere er nok ikke dette grunnen.

Jeg har vært gjennom 3 rekto, 1 ano, 3 colo og 1 gastro, men ingen har finni noe annet unormalt.

 

Håper virkelig noen finner ut av hva som er årsaken, og at dere deler oppdateringer her om dere finner ut noe. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Anette

Hei! E så gla for at det e et forum om akkurat dettan problemet.. Kan fortelle om kordan æ har opplevd, takla og forholdt mæ til dettan..

Begynte rett etter æ fikk jenta mi for snart 11 år sia. Hadde ekstremt mye halsbrann under graviditet, og fikk svelgt slangen ikke lenge etter ho va født. Fikk påvist reflux (hele lukkemuskeln i spiserøret va borte) og æ fikk respet på lanzo. Det hjalp mot sure oppstøt, men ikke mot dennan rapinga etterfulgt av oppkast og diare. Kunne ligge i 2 til 3 uke i gangen med dettan. Legen tok blodprøva og avføringsprøva uten resultat..så va vist ingenting å gjøre! Sonn holdt det på i 3-4 år..og all æra te eks-samboern som holdt ut med dettan, og som tok vare og ansvar for jenta vårres mens æ bodde på badet.. æ va helt nedbrøttn, og like skuffa hver mårra da æ rapa på nytt igjen. Råtten egglukt og diare som lukta akkurat det samme..nei fy f! Å se positivt på nåkka som helst, va nåkka æ ikke klarte i det hele tatt. Søstra mi e sykepleier, og ho hadde ikke nåkka forklaring på dettan.. men ho tok mæ med på et kurs, nåkka som hjalp mæ vældig. Va et kurs om å tenke rett, og kordan kraft tankan dine har..huske ikke helt ka navet på kurset va.. Æ dro hjæm etterpå, stilte mæ forran speilet, begynte å snakke til mæ sjøl: nei..dettan gidde æ fan ikke mer. Nu e det nåkk! Æ skal ikke rape mer, æ skal bli bra!!..ja domt virka det og domt syns æ det va. Men hver gang æ fikk det, og jo mer æ prøvde overbevise mæ sjøl forran speilet, jo korterte varte "utbruddan" mine.. æ så et lite håp om at det ikke trengte å vare så jævli længe.

Nu etter nån år, ja så kjæm det av og til.. fortsatt like jævli, og æ kjenne mæ igjen i det mange skriv. Men æ står fortsatt forran speilet og æ prate høyt til mæ sjøl. E vanskelig å forklare dettan til folk som ikke vet ka det innebær..du blir helt utslått, vil bare sove det man klare..og ja rett og slett utmatta. Har prøvd å finne ut om det e nåkka æ reagere på m tanke på mat..men det æ spiste den dagen, treng æ ikke reagere på neste gang æ får det. Æ har åsså funne mine måte som hjelpe mæ og som æ trur kan hjælpe. Æ har hevet senga, sonn at æ ligg litt høyere med overkroppen når æ søv. Ligg æ flatt, ja da kan det komme fort tilbake. Å bøye mæ ned i lengere tid e heller ikke bra. Når djævelskapet kjæm, så funke det best for mæ å drikke cola, spise mariekjeks og ritz kjeks. Spis æ nåkka anna, kjæm det en ny omgang. Har ei tvillingsøster som åsså fikk påvist reflux, og ho fikk åsså akkurat det samme med raping, oppkast og diare. Legen sa at reflux e arvelig, men e kun æ og ho i familien som har det.

Har åsså funne ut at stress, angst og hvis man blir nervøs eller grue sæ til nåkka, åsså kan utløse det for mæ. Den tia æ hadde det mye, så gikk æ rundt å va redd for å få det. Det virka som at det gjor at æ fikk det oftere åsså. Har som sakt hatt det i 11 år no..å æ kjenne mæ igjen i mye av det som blir skrevet her inne. Ingen som har konkrete svar på ka dettan oppstår av, koffer kjæm det.. men med mæ så har æ måtte jobbe utrulig mye med tankan rundt det, og ka alle di negative tankan rundt å få det gjor det værre for mæ. E forfærdelig å ska måtte leve med dettan, samtidig som man ikke får et orntlig svar.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Meg

Funker fjell med kvalme-og prokinetisk medisim Afipran 10mg når disse rapeanfallene kommer! Varer mye kortere tid og tar bort noe kvalme. Funker å ligge helt i ro og ikke få panikk over "ånei nå igjen"....fikk et bedre liv med omeprazole 20mg og afipran!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jeg og

Prøv Afipran ved første rap! Funker fjell og plutselige er anfaller over. Viktig å ligge vannrett med hodet 30 grader hevet. Slappe av. Da kommer ikke rapene like hyppig og man blir mindre kvalm.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Your content will need to be approved by a moderator

Guest
You are commenting as a guest. If you have an account, please sign in.
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×

Important Information

Privacy Policy