Jump to content
Sykepleiediskusjon

Jeg hater den nye jobben min!


ballong

Recommended Posts

Jeg begynte i ny jobb for to uker siden, og jeg trives ikke. Opplæringen har vært bra, egentlig, men jeg føler meg fortsatt som en idiot. I går hadde jeg siste dag med opplæring, og hun jeg skulle gå med behandlet meg som om jeg var førsteårsstudent på første vakt. Jeg hadde ansvaret for to rom - tre pasienter. Jeg jobbet som vanlig, holdt på å dele ut medisiner Hun hadde egne pasienter, men gikk meg i tillegg etter i sømmene. Hun kom inn til en pasient, og hadde med Furix som han skulle ha mens jeg stod der. Jeg sa at jeg akkurat hadde gitt ham Furix. Å, ja, visst - hun hadde ikke sett at jeg hadde merket det av i kurven. Da hadde jeg merket det av i kurven for 10 sekunder siden. Og sånn fortsatte det hele dagen. Hun avbrøt meg stadig under legevisitten, og hun gikk inn på et av "mine" rom og utførte oppgaver midt i lunsjen. Oppgaver som egentlig var mine. Forut for denne dagen har jeg jobbet selvstendig, og hatt oversikten. Likevel har jeg prestasjonsangst og etter i går lurer jeg på om jeg skal være sykepleier i det hele tatt, eller om jeg vør satse på noe annet. Det endte med at jeg måtte gå hjem klokka ett fordi jeg fikk så vanvittig migrene i løpet av dagen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg begynte i ny jobb for to uker siden, og jeg trives ikke. Opplæringen har vært bra, egentlig, men jeg føler meg fortsatt som en idiot. I går hadde jeg siste dag med opplæring, og hun jeg skulle gå med behandlet meg som om jeg var førsteårsstudent på første vakt. Jeg hadde ansvaret for to rom - tre pasienter. Jeg jobbet som vanlig, holdt på å dele ut medisiner Hun hadde egne pasienter, men gikk meg i tillegg etter i sømmene. Hun kom inn til en pasient, og hadde med Furix som han skulle ha mens jeg stod der. Jeg sa at jeg akkurat hadde gitt ham Furix. Å, ja, visst - hun hadde ikke sett at jeg hadde merket det av i kurven. Da hadde jeg merket det av i kurven for 10 sekunder siden. Og sånn fortsatte det hele dagen. Hun avbrøt meg stadig under legevisitten, og hun gikk inn på et av "mine" rom og utførte oppgaver midt i lunsjen. Oppgaver som egentlig var mine. Forut for denne dagen har jeg jobbet selvstendig, og hatt oversikten. Likevel har jeg prestasjonsangst og etter i går lurer jeg på om jeg skal være sykepleier i det hele tatt, eller om jeg vør satse på noe annet. Det endte med at jeg måtte gå hjem klokka ett fordi jeg fikk så vanvittig migrene i løpet av dagen.

 

Jeg er utdannet sykepleier.

Link to comment
Share on other sites

Huff, dette var ikke morsomt å lese. Jeg tror at det er litt dritt for alle å starte i ny jobb som fersk sykepleier eller uansett hva man er. Men slik oppførsel fra en kollega hadde ikke jeg akseptert. Si ifra til henne neste gang. Vet det kan være vanskelig, for hvordan skal man si ifra slik at man ikke virker uhøflig eller støtende? Men hun viste jo ingen respekt for deg. å ta over dine ansvarsområder i tillegg til de hun har fra før, er bare ubeskrivelig frekt.

 

Jeg tror du passer ypperlig til å være sykepleier, du trenger bare å komme over denne overgangsperioden som ny. Etter noen uker/mnd er nok situasjonen mye mye bedre :)

Link to comment
Share on other sites

Stakkars deg Ballong, dette hørtes ikke greit ut. Klart du blir usikker når du blir behandlet slik. Dessverre tror jeg det ofte er slik at på nye jobber kan det fort være en slik person, som man føler er ute etter å ta en.. Nå ser jeg at Sissel har svart og hun sier noe av det samme som jeg tenker.

Jeg tror du bare må heve deg over henne og ikke la henne knekke deg. Etter hvert vil hun se at du kan like mye som de andre og da vil hun trolig roe seg ned.

Lykke til og håper ikke du mister motet.

Link to comment
Share on other sites

Bra med støtte når en trenger det, på siste dagen er det ROS som gjelder: Kjempebra, dette går fint, full kontroll her...!

Tllit er enormt motiverende, men uff hvis andre bryter inn og overstyrer så både pasienter og leger ser det, så må jo det oppleves som et hinder.

 

Har selv jobbet flere steder og hatt opplæring av forskjellige. De som var mest usikker på seg selv var ofte redd for å gi fra seg kontrollen, mens de som selv var stødige gav fra seg både ansvar, tillit og ga mye ros! Vi får bare legge det på minnet så vi ikke gjør samme feil selv.

 

Godt at du er ferdig med opplæringen nå! Slutter meg til og ønsker deg lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har bestemt meg for å si opp hele jobben. Det ble så ille at jeg nesten bare sov når jeg ikke var på jobb. Turnusen var slik lagt opp at jeg bare hadde uker med 45 - 47 timer, for så å ha fri en hel uke siste uka i turnusen. Det ble rett og slett for heftig for meg. Det gikk ikke en eneste dag uten at jeg jobbet hvert eneste minutt utenom lunsjpausen. Dvs, vi jobber jo i lunsjen også, så hvis det er klokker tar vi selvsagt dem. Jeg kom hjerm og var for sliten til å spise, og gikk ned flere kilo. Jeg vet at det er heftig å jobbe 100%, men slik den turnusen var lagt opp, var det jo helt vanvittig. Jeg hadde kommet til å bli syk hvis jeg hadde fortsatt der. Skikkelig vondt i ryggen har jeg også fått, så jeg har fått en sykemelding inntil videre. Oppsigelsestiden er 1 mnd.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Jeg har havnet i samme situasjon som Ballong her.. Jeg hater den "nye" jobben min.. sier det i gåsetegn fordi jeg har jobbet der hver 3. helg nesten 1 år før jeg startet nå som nyutdannet sykepleier. Jeg føler INGEN tilhørighet på avdelingen siden den er så stor og det er umenneskelig travelt. Jjeg gruer meg til hver vakt. skal jobbe der i sommer og har fått vikariat på 100% etterpå. Men jeg vil helst bare si opp nå med en gang, men føler ikke jeg kan det heller å stå på bar bakke uten å ha en ny jobb å gå til. Har mistet matlysten og føler bare for å sove. Føler meg deprimert siden jeg føler meg ikke strekker til på jobben. Jeg mistrives rett og slett. Sukk :(

Link to comment
Share on other sites

Så leit dette var Sissel. Kan det være at det er ekstra travelt nå pga sommerferieavvikling? Jeg husker jo selv hvor mye mer stress det var om sommeren. Håper det retter seg til høsten, hvis ikke bør du kanskje se etter en litt roligere avdeling. Det kan jo være at enkelte av disse store avdelingene er for travle rett og slett for en som er nyutdannet. For det er ganske tøft å være nyutdannet sykepleier, ingen tvil om det.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest Cathrine

Jeg signerer her. Nytutdannet og kikker etter jobb i resepsjoner på hotell o.l. Hater jobben min, og gruer meg til hver vakt. Den siste halvannen uken jeg har igjen føles som et år frem i tid.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Jeg tar sjansen på å skrive her selv om jeg er vernepleier. Fant "endelig" noen som har opplevd noe av det samme som meg. Synes det er vondt å lese hvordan noen av dere føler det. Skulle ønske alle kunne ha en jobb de trives med, men slik er ikke virkeligheten. Tror alle dere som skriver her har bøttevis med gode egenskaper......vi må prøve å fokusere på det. Har dager jeg gruer meg til å reise på jobb. Følelsen av å ikke mestre utfordringer som oppstår. Og har jeg situasjoner jeg synes jeg løser bra, er det ofte andre har en annen mening. Hvorfor en følese av aldri å strekke helt til? Jeg ønsker en arbeidsplass, der jeg kan være del av et team som løfter hverandre opp og frem. MEN jeg har fått en ny mulighet, der jeg kan oppnå det jeg har ønsket lenge. Være min egen "herre", oppnå mer fritid og ha mulighet til å gjøre andre ting jeg har drømt om lenge. Det finnes muligheter for alle der ute. Jeg kan hjelpe til hvis noen er åpen for å høre muligheten.

 

Tanker fra Heidi

Link to comment
Share on other sites

For et flott innlegg Heidi!

 

Jeg har helt glemt ut denne tråden. Da jeg skrev det forrige innlegget var jeg helt slått ut av det å skulle være sykepleier som skulle ha alle svar på alt. Det var iallefall slik jeg følte det. Men nå har det gått noen uker og jeg stortrives! Har ingen dager jeg gruer meg til å dra på jobb lenger og jeg føler jeg har lært mye og mestrer mye mer enn i starten (naturligvis). Har heller ikke noe negativt å si om at avdelingen er stor, det er blitt en vanesak. Selvfølgelig kan jeg se for meg at jeg jobber en annen plass om noen år, kanskje om 1 år eller kanskje om 10 år. Akkurat nå er jeg fornøyd og tilpass. Så det blir bedre folkens!! Hold ut! dere er flinke og modige sykepleiere, ikke la noen trykke dere ned i gjørma!

 

Noen oppmuntrende ord på en regntung onsdag ;)

Link to comment
Share on other sites

For et flott innlegg Heidi!

 

Jeg har helt glemt ut denne tråden. Da jeg skrev det forrige innlegget var jeg helt slått ut av det å skulle være sykepleier som skulle ha alle svar på alt. Det var iallefall slik jeg følte det. Men nå har det gått noen uker og jeg stortrives! Har ingen dager jeg gruer meg til å dra på jobb lenger og jeg føler jeg har lært mye og mestrer mye mer enn i starten (naturligvis). Har heller ikke noe negativt å si om at avdelingen er stor, det er blitt en vanesak. Selvfølgelig kan jeg se for meg at jeg jobber en annen plass om noen år, kanskje om 1 år eller kanskje om 10 år. Akkurat nå er jeg fornøyd og tilpass. Så det blir bedre folkens!! Hold ut! dere er flinke og modige sykepleiere, ikke la noen trykke dere ned i gjørma!

 

Noen oppmuntrende ord på en regntung onsdag ;)

 

Så fint å høre og takk for at du deler :)

Link to comment
Share on other sites

For et flott innlegg Heidi!

 

Jeg har helt glemt ut denne tråden. Da jeg skrev det forrige innlegget var jeg helt slått ut av det å skulle være sykepleier som skulle ha alle svar på alt. Det var iallefall slik jeg følte det. Men nå har det gått noen uker og jeg stortrives! Har ingen dager jeg gruer meg til å dra på jobb lenger og jeg føler jeg har lært mye og mestrer mye mer enn i starten (naturligvis). Har heller ikke noe negativt å si om at avdelingen er stor, det er blitt en vanesak. Selvfølgelig kan jeg se for meg at jeg jobber en annen plass om noen år, kanskje om 1 år eller kanskje om 10 år. Akkurat nå er jeg fornøyd og tilpass. Så det blir bedre folkens!! Hold ut! dere er flinke og modige sykepleiere, ikke la noen trykke dere ned i gjørma!

 

Noen oppmuntrende ord på en regntung onsdag ;)

 

Så fint å høre og takk for at du deler :)

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Hei Heidi!

 

Jeg er også en sliten og lei vernepleier, og jeg vil veldig gjerne høre mer om denne muligheten du skriver om! Noen dager ønsker jeg at jeg hadde valgt et helt annet yrke, noe annet enn i helsevesenet. Kikker stadig i jobb-annonser, men det er ingenting som har fristet noe særlig hittil... Så fortell gjerne!

Link to comment
Share on other sites

Til deg som sykepleierstudent: NYYT tiden i praksis. HUSK! det var jo en grunn til at du startet dette studiet ;)

Til alle sammen:

Jeg skriver GLATT under på... at det å være sykepleier.. jaa.. det er å føle seg utilstrekkelig til tider. Kommer ikke forbi det.. om empatien bor i deg..

MEN! Det å se en beboer/pasient lyse opp når du kommer inn på deres rom, det å se at de tiltak du har satt igang gir resultater..

DET skyver bort de mindre positive sidene ved yrket som et vindpust. Og når dagen kan bli overskygget av utilstrekkelighet etc. så avtal med resten av personalet, at NÅ lager vi/bestiller vi oss en GOD felles LUNSJ. Og la latteren sitte løst :D . jeg tenker ofte.. at i morgen. er det ny dag og nye muligheter

Link to comment
Share on other sites

Skepleierutdanning er verste utdanning og sykepleieryrke er verste yrke som jeg har sett i Norge. Fordi, i dette landet MÅ sykepleiere jobber akkurat som en hjelpepleier eller peiemedarbeider. De må stelle pasienter plus, andre faglige ting (ikke minst på sykehjem) og dette er veldig dumt system. I England og flere land i hele verden, jobber en sykepleier som EN SYKEPLEIER.

Link to comment
Share on other sites

Skepleierutdanning er verste utdanning og sykepleieryrke er verste yrke som jeg har sett i Norge. Fordi, i dette landet MÅ sykepleiere jobber akkurat som en hjelpepleier eller peiemedarbeider. De må stelle pasienter plus, andre faglige ting (ikke minst på sykehjem) og dette er veldig dumt system. I England og flere land i hele verden, jobber en sykepleier som EN SYKEPLEIER.

 

Så leit du mistrives. Nå vet jeg ikke hvordan det er å jobbe på sykehjem i England, i forhold til i Norge. Men det er vel stor forskjell på de ulike sykehjemmene her også. Nå er det jo ikke alle som trives så godt med å jobbe med så mye stell. Kanskje en helt annen jobb hadde vært bedre for deg? Det er jo mange sykepleiejobber der man ikke er så mye i direkte stell med pasienten.

Link to comment
Share on other sites

Så leit du mistrives. Nå vet jeg ikke hvordan det er å jobbe på sykehjem i England, i forhold til i Norge. Men det er vel stor forskjell på de ulike sykehjemmene her også. Nå er det jo ikke alle som trives så godt med å jobbe med så mye stell. Kanskje en helt annen jobb hadde vært bedre for deg? Det er jo mange sykepleiejobber der man ikke er så mye i direkte stell med pasienten.

 

Det er ingen forskjell fra sykehjem til sykehjem. All må stelle selv om du er sykepleier eller pleiermedarbeider. Hvis du kjenner et sykehjem som sykepleiere ikke steller pasienter, si meg, hvor? Jeg bor i Drammen og jeg har oppleved 5 sykehjem som sykepleier MÅ stelle. 3 års sykepleierutdanning betyr ingenting for systemet. De skal bare bruke sykepleier som bemanning. Jeg sendte jobbsøknad til Drammen sykehus men jeg fikk avslag 5 ganger. De hater flykninger. Flere skepleiere som bor i Drammen, jobber i Oslo og andre steder selv om Drammen sykehus trenger sykepleier, fordi alle vet, Drammen sykehus er svært dårlig arbeidsmiljø (som helvete) og diskriminering og stigmatisering er forferdelig mye i sykehuset.

Du har snakket om en annen jobb!! Hvilken jobb? Hvordan? Hvis man ikke får jobb som en sykepleier, hvordan kan man finne en annen jobb?

Link to comment
Share on other sites

På sykehus er også stell en viktig del av jobben vår. Under stellet vil jo sykepleieren kunne observere, vurdere, sette igang tiltak osv. Man kommer også nær pasienten over tid og har en unik mulighet til å se helheten i pasientens behov og ressurser.

Men selvfølgelig ikke alle trives med å jobbe på sykehjem, eller sengeavdelinger på et somatisk sykehus. Da tenker jeg at det finnes mange muligheter som sykepleier der stell ikke er endel av oppgavene. Se på et sykehus på alle de forskjellige avdelingene der som ikke er sengeposter eller intensivavdelinger hvor det er ansatt sykepleiere, Eksempler er poliklinikker, diverse laboratorier som EKG lab, EEG lab. blodbank,dialyse, bare for å nevne noe. Men om det er vanskelig eller lett å få jobb slike steder, vet jeg ikke.Eller hva med å velge noe helt annet som psykiatriske institusjoner, fengsel, bedrifthelsetjeneste osv. Men alle disse mulighetene har du sikkert tenkt på.

Link to comment
Share on other sites

Det er ingen forskjell fra sykehjem til sykehjem. All må stelle selv om du er sykepleier eller pleiermedarbeider. Hvis du kjenner et sykehjem som sykepleiere ikke steller pasienter, si meg, hvor? Jeg bor i Drammen og jeg har oppleved 5 sykehjem som sykepleier MÅ stelle. 3 års sykepleierutdanning betyr ingenting for systemet. De skal bare bruke sykepleier som bemanning. Jeg sendte jobbsøknad til Drammen sykehus men jeg fikk avslag 5 ganger. De hater flykninger. Flere skepleiere som bor i Drammen, jobber i Oslo og andre steder selv om Drammen sykehus trenger sykepleier, fordi alle vet, Drammen sykehus er svært dårlig arbeidsmiljø (som helvete) og diskriminering og stigmatisering er forferdelig mye i sykehuset.

Du har snakket om en annen jobb!! Hvilken jobb? Hvordan? Hvis man ikke kan få jobb som en sykepleier, hvordan kan man finne en ann jobb?

 

Hva mener du med at Drammen sykehus har et dårlig arbeidsmiljø? Erfaringer?

Link to comment
Share on other sites

  • 7 months later...
Guest Gammel dame

Jeg begynte i ny jobb for to uker siden, og jeg trives ikke. Opplæringen har vært bra, egentlig, men jeg føler meg fortsatt som en idiot. I går hadde jeg siste dag med opplæring, og hun jeg skulle gå med behandlet meg som om jeg var førsteårsstudent på første vakt. Jeg hadde ansvaret for to rom - tre pasienter. Jeg jobbet som vanlig, holdt på å dele ut medisiner Hun hadde egne pasienter, men gikk meg i tillegg etter i sømmene. Hun kom inn til en pasient, og hadde med Furix som han skulle ha mens jeg stod der. Jeg sa at jeg akkurat hadde gitt ham Furix. Å, ja, visst - hun hadde ikke sett at jeg hadde merket det av i kurven. Da hadde jeg merket det av i kurven for 10 sekunder siden. Og sånn fortsatte det hele dagen. Hun avbrøt meg stadig under legevisitten, og hun gikk inn på et av "mine" rom og utførte oppgaver midt i lunsjen. Oppgaver som egentlig var mine. Forut for denne dagen har jeg jobbet selvstendig, og hatt oversikten. Likevel har jeg prestasjonsangst og etter i går lurer jeg på om jeg skal være sykepleier i det hele tatt, eller om jeg vør satse på noe annet. Det endte med at jeg måtte gå hjem klokka ett fordi jeg fikk så vanvittig migrene i løpet av dagen.

Svar: (merkelig at jeg kom inn på denne ,for å svare?!? Hm)

Du har tydeligvis kommet ut for en bitch som driver med hersketekniikker!! Sånne er også som regel de som erde mest sjarmerende ved legevisitter/ vaktskifterapporter. Prøv å finn en "alliert"- sikkert flere enn du som har dårlig erfaring med denne. Å bli nedgradert på denne måten skulle ingen behøve i dag..

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Jeg har jobbet 2 mnd som spl nå, og skal si opp jobben min på mandag..

 

Jeg hater det, og må ha noe annet å gjøre.

Kollegaene er bra, pasientene søte - men rett og slett for forutsigbart og kjedelig..

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy