Deltidsutdanning sykepleie - ny karriere og familie i tillegg..

[Guest Anne M]

hei,

 

har en master og jobber med noe helt annet enn helse, men blir gal av å sitte foran en pc hele dagen. Har lyst til å jobbe med mennesker, hjelpe og gi omsorg!

 

Men jeg har en familie å ta hensyn til, og boliglån. Er det noen av dere som har startet sykepleierstudier i "voksen alder" (er bare 29 altså) uten tidligere erfaring innen helse? Og dere med familie, jobber dere ved siden av? Hvordan går det utover familien?

 

Håper noen kan svare meg:)

[Millis 0]

Jeg er ca. like gammel som deg og har to barn. Startet på sykepleiestudiet nå i høst og foreløpig går det mest utover meg selv, men også indirekte ut over resten av familien pga jeg er så trøtt og det er mye arbeid også utenom skoletid. Fulltidsstudie, jobb og barn tror jeg personlig hadde vært et håpløst prosjekt, for (ihvertfall på den skolen jeg går på, jeg kjenner ikke til hvordan de ellers gjør det) har vi obligatorisk undervisning stort sett hver dag nå i begynnelsen og ofte veldig lange dager. Det forventes minst 40 timer uken i ren studietid, men det er vanskelig å overholde. Jeg blir ihvertfall ufattelig sliten i hodet etter hver skoledag (lange forelesninger, mye nytt, veldig mye refleksjon og tankevirksomhet) og når alle hverdagsrutiner er unnagjort er det som regel såpass sent på kveld at det er lite studietid igjen. Såvidt jeg har forstått gjelder dette også studenter uten barn; det er mange som føler seg overveldet og slitne akkurat nå, men vi har hatt en veldig intensiv start på semesteret (fulle uker og lange dager) og håper på litt større andel hjemme-studiedager etterhvert. Full dag på jobb og full dag som sykepleierstudent er ikke det samme! Det skal færre studietimer med forelesning til før hodet blir kokt enn for tilsvarende timer i jobb, det er ihvertfall min erfaring. Har du motivasjon, barnehageplass (eller skoleplass) til ungene, god helse, grei økonomi og en mann som støtter deg; Go for it!

[iceline 0]

Jeg er 26, 2 barn, boliglån og det som hører med av utgifter. Jeg jobber ved siden av studiet som vikar ved pu-boliger. Hittil går det veldig fint, men jeg ser for meg at jeg ikke kan jobbe de ukene jeg har praksis, det tror jeg blir for hektisk. Men er man strukturert og har vilje, så går alt! Jeg er iallefall kjempemotivert og syns sykepleiestudiet er veldig spennende og givende. Kanskje kan du bruke den andre utdannelsen din til en fordel som sykepleier? man har jo så mange muligheter. Det er foressten også flere i klassen min som er eldre enn meg også har barn.

[Amygdala 0]

Hei. Jeg startet på sykepleie i høst. Har ikke angret et minutt. Visst er det mye å gjøre, og det går jo litt utover familie. Allikevel ikke mer enn hva vi kan takle. Er 42 år, gift og 3 barn på barnetrinnet. Har tidl jobbet innen it/økonomi men det ga tilslutt ingen mening. Tror det viktigste er hva du selv ønsker. Jeg går for å ha et yrke som jeg vil trives i og gir mening for meg. Så får heller boliglån bli ferdig nedbetalt noen år senere. Har du støtte fra familien din og ønsker det selv så go for it. Tror ikke du vil angre

[Marianne 0]

Jeg er ble ferdig utdannet nå i sommer. Startet på studiet da jeg var 29. Hadde også et barn og en samboer. Jeg jobbet ekstra utenom skolen og hadde fast helgestilling. Det ble tre fattige år og mye arbeid. Men jeg angrer ikke på valget jeg tok. Nå jobber jeg 100% i en jobb hvor jeg stortrives og har verdes mest fantastiske kollegaer. Jeg tror at dersom du ønsker det veldig og familien støtter deg, vil det gå bra. Lykke til