Jump to content
Sykepleiediskusjon

Ønsker ulike (etiske) aspekter ved bruk av placebo


Recommended Posts

På min sykehjemsavdeling har et par-tre pasienter som har angst og depresjoner.

 

Den ene pasienten har levd et helt liv med angstproblematikk (og en del annen psykiatri), og også hatt både pille- og alkoholproblemer.

Hun har nå kuttet ned mye på diverse psykofarmaka, men en del står hun på fortsatt.

Som eventuelt medisin står hun bl.a på Alopam, som hun de siste ukene har "krevd" å få hver kveld, selv om hun for oss pleiere ikke alltid virker spesielt angstpreget.

Hun har også hatt en del kvalme som symtom på angst.

 

En annen pasient har en depresjon, og med henne prøver vi så godt vi kan å gi små utfordringer i hverdagen, som feks å spise minst ett måltid på stua. Så begynte hun med at hun var kvalm ca 10-15 minutter før hvert måltid, og dermed slapp hun å gå på stua for å spise.

Om kvalmen er reell eller påskudd for å slippe å stå opp, er usikkert. Men jeg personlig ser ikke bort fra at hun faktisk HAR angst, som melder seg før måltidene fordi hun da kommer i en "presset situasjon".

 

En tredje pasient klager en del over hodepine, og henne mistenker man for å bruke det som påskudd for å få være alene på rommet hele dagen.

 

Casen er at noen av sykepleirne begynte å prøve med placebo (C-vitaminpiller som er små, hvite og "anonyme") både for Alopam, Afipran og smertestillende.

Effekten er forbausende god!

 

Men jeg personlig kjenner at det likevel stritter i meg, det føles ikke riktig, og jeg føler at jeg går litt på akkord med meg selv når jeg må gi placebo. Kjenner på at det er noe rundt det etiske aspektet her som skurrer litt for meg.

Legen vår har sagt/godkjent at vi skal gjøre det...

 

Hva tenker dere?

For og imot?

Link to comment
Share on other sites

I utgangspunktet så er jeg veldig i mot at hvilken som helst sykepleier bestemmer seg for å gi placebo etter eget innfall !

Det blir for mye synsing om man skal overlate til den enkelte sykepleier å velge "behandling".

Skal man bruke placebo så må det være en del av et gjennomtenkt behandlingsopplegg med legen. Spørsmålet er jo om legen får gode nok og objektive nok rapporter tilbake om effekten......Jeg ser f.eks hos oss at den enkelte sykepleiers egen mening veldig lett avgjør hva som blir rapportert til legen eller ikke.

 

Jeg finner det litt uetisk å narre folk med medisiner. (Litt usikker på hva lovverket sier om dette også......?)

Å si eller gi inntrykk av de får noe de ikke får blir galt for meg, MEN dersom det inngår som en del av behandlingsopplegget til legen så mener jeg det kan være riktig i noen tilfeller.

At sykepleiere gir placebo uten at det er gjennomtenkt og planlagt synes jeg er helt feil.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har heldigvis aldri vært i den situasjonen hvor det er blitt vurdert bruk av placebo. Nå er vel placeboeffekten på 30% hvis jeg ikke husker feil, så det er jo klart det vil virke litt på enkelte. Men det kan jo absolutt være at effekten hadde blitt mye bedre om de ikke fikk placebo. Jeg føler som deg Litago, at dette blir uetisk. Det blir å ikke ta pasienten på alvor. Det man egentlig gjør er å lure pasienten, og hvor går grensen? Hvorfor har de begynt med placebo? Er det fordi de får bivirkninger av medisinen, eller er det kun fordi de tror det virker like godt som ekte medisin i disse tilfellene?

Link to comment
Share on other sites

Jeg trekker forresten tilbake at det var sykepleiere som fant på å gi placebo, for jeg er faktisk ikke sikker på om det var sykepleier eller lege som kom på det.

 

Grunnen til at man har valgt placebo, er fordi det menes at det ikke er reelle plager som er årsaken til at pasientene har bedt om piller.

Feks pasienten som sier hun MÅ ha Alopoam hver kveld, selv om hun er både smilende, blid og tilsynelatende rolig og fin.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy