Jump to content
Sykepleiediskusjon
Sign in to follow this  
petronella

Pedofil pasient, hvordan klare å være profesjonell?

Recommended Posts

Ja, overskriften sier sitt. Jeg fikk nylig vite at en av mine pasienter er pedofil og har misbrukt barn, kjenner at det knytter seg i magen min når jeg må hjelpe ham. Vil du klare å forholde deg profesjonelt til en slik pasient?

Share this post


Link to post
Share on other sites

det ville vært meget MEGET vanskelig ja!!! hadde nok bare jo det aller mest nødvendige og ut igjen. Ikke noe chitchatting...

men dette er noe dere burde ta opp dere i mellom på arbeidsplassen!! hold oss oppdatert da og lykke til!!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Meget vanskelig det der ja, de har jo også krav på omsorgsfull behandling. Men tror og jeg ville tatt det opp internt på plassen, og kanskje ikke hatt vedkommende på flermannsrom der man kan risikere at barn kommer på besøk, men heller få ett mindre rom selv om sykdomstilstanden kanskje ikke skulle tilsi det

Share this post


Link to post
Share on other sites

Syns ikke det er så vanskelig jeg. Mulig det er meg som er rar, men uansett hva slags legning eller kriminell bakgrunn min pasient har, skal han ikke få noe dårligere eller anderledes behandling av meg.

 

Det gjelder jo også "masete" og sure/sinte pasienter, som jeg helst vil tilbringe minst tid sammen med, hvor jeg må ta meg selv litt og tenke at det ikke er jeg som sitter med fasiten eller retten til å dømme noen.

 

Det kan knyte seg i magen, ja, men det tar vi sykepleiere kontroll over og forblir profesjonelle med den samme typen imøtekommenhet og velvilje vi viser til alle som trenger oss og er avhengige av oss.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror ikke jeg hadde hatt problemer med dette, jeg tenker som Diafragma. Det gjelder vel å se pasienten og ikke hans handlinger. Det er ikke ofte jeg har vært borti denne problemstillingen heller, da man sjeldent får vite hva pasienten har gjort galt i livet, og det er jo egentlig like greit. De eneste gangene jeg kommer på er når personen har skadet seg i gjerningsøyeblikket og har derfor endt som min pasient.

 

En ting jeg lurer på er hvorfor det ble sagt at han er pedofil?

Den som visste det skulle kanskje ikke sagt det videre, for var dette strengt tatt noe dere andre burde vite?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vedkommende som fortalte det til meg, hadde barn hvis venner som hadde vært utsatt for ham. Forøvrig er det viktig å la folk få "være seg selv", ingen av behandlerne bør vite om dette, han har krav på å bli behandlet med respekt, som alle andre pasienter. Hva jeg tenker i mitt hode, trenger ingen å vite....

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vedkommende som fortalte det til meg, hadde barn hvis venner som hadde vært utsatt for ham. Forøvrig er det viktig å la folk få "være seg selv", ingen av behandlerne bør vite om dette, han har krav på å bli behandlet med respekt, som alle andre pasienter. Hva jeg tenker i mitt hode, trenger ingen å vite....

Ja da forstår jeg at dette er kun noe du vet. Jeg misforsto og trodde kanskje at dette var blitt sagt til alle eller flere på avdelingen, men heldigvis var det jo ikke slik. Takk for oppklaringen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Søster Line

Hei.

Kom tilfeldig over denne gamle tråden da jeg søkte på "masete pasienter". -måtte lese. Kom til å huske en situasjon jeg opplevde for mange år siden. Jeg fikk en "beryktet" mann som pasient. Han hadde sonet sin dom for seksuelt misbruk av to små jenter. Denne gangen kom han til oss som pasient fra politivakta. Han var satt i varetekt mistenkt for å ha voldtatt en ung pike.

 

Jeg opplever det alltid som spesielt å gå inn til pasienter hvor politiet holder vakt.

 

Hvorom alt er, måtte jeg den gang gå flere runder med meg selv før jeg gikk inn til pasienten. Han fikk den hjelpa han trengte og det var faktisk ikke vanskelig i det hele tatt. Profesjonell høflighet kombinert med det praktiske fungerte fint. Det som ble vanskelig var når pasienten begynte å fortelle om de forferdelige anklagene mot ham. For de hadde jeg vel hørt om? Det eneste jeg klarte å svare, var å bekrefte at jeg hadde hørt om det og at jeg skjønte at han hadde behov for å snakke med noen men at jeg desverre ikke var den rette til det. Jeg kunne ikke diskutere denne saken med ham. Dette forsto han og han respekterte det. Det ble litt stille i rommet etter dette, men jeg synes det gikk bra tross alt. Pasienten var takknemlig for den hjelpa han fikk og selv om han kanskje skjønte hvor mine følelser låg, så tror jeg også han var takknemlig for min profesjonalitet, som ikke lot det gå utover den hjelpa han trengte og måtte få.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Henny

Dette er den eneste pasientgruppen jeg hadde "diskriminert". Han/hun skulle fått den somatiske behandlingen som en hvilken som helst annen, men jeg hadde ikke orket å prate noe utover å informert om helserelatert. Jeg kunne håndtert en drapsmann, en IS-kriger eller en nazist, men en pedofil hadde jeg ikke villet forholde meg til.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You are posting as a guest. If you have an account, sign in now to post with your account.
Note: Your post will require moderator approval before it will be visible.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy