Jump to content
Sykepleiediskusjon
banshee

Spørsmålstråden

Recommended Posts

Hva er grunnen til at KOLS-pasienter ikke skal ha for mye oksygen nå igjen? Husker jeg leste dette en plass når jeg leste til eksamen i fjor, men husker ikke helt den fulle forklaringen. Takk for svar :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hva er grunnen til at KOLS-pasienter ikke skal ha for mye oksygen nå igjen? Husker jeg leste dette en plass når jeg leste til eksamen i fjor, men husker ikke helt den fulle forklaringen. Takk for svar :)

Det respiratoriske senteret i hjernen regulerer pusten og hos friske mennesker reagerer den hovedsaklig på endringer i CO2 konsentrasjonen i blodet. Noen pasienter, bland annet de med langtkommen KOLS puster så dålig at de går med konstant forhøyet CO2 i blodet. Hos disse pasientene vil pustesenteret venne seg til de høye nivåene av CO2 og slutte å reagere på endringer. Deres pustesenter vil isteden bruke endringer i O2 i blodet til å regulere pusten.

*lav O2 i blodet=sentret ber lungene om å puste dypere og oftere

*høy O2 i blodet=senteret ber lungene om å puste mindre dypt og sjeldnere.

Ved å gi disse pasientene for mye O2 vil/kan signalene fra hjernen redusere pustearbeidet.

Dermed vil CO2 nivåene i blodet stige og siden pustesenteret allerede er vant til dette vil det ikke skje noen reaksjon. Pasienten risikerer dermed å miste bevisstheten og/eller slutte å puste helt. Dette kalles CO2 narkose og kan føre til døden.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det respiratoriske senteret i hjernen regulerer pusten og hos friske mennesker reagerer den hovedsaklig på endringer i CO2 konsentrasjonen i blodet. Noen pasienter, bland annet de med langtkommen KOLS puster så dålig at de går med konstant forhøyet CO2 i blodet. Hos disse pasientene vil pustesenteret venne seg til de høye nivåene av CO2 og slutte å reagere på endringer. Deres pustesenter vil isteden bruke endringer i O2 i blodet til å regulere pusten.

*lav O2 i blodet=sentret ber lungene om å puste dypere og oftere

*høy O2 i blodet=senteret ber lungene om å puste mindre dypt og sjeldnere.

Ved å gi disse pasientene for mye O2 vil/kan signalene fra hjernen redusere pustearbeidet.

Dermed vil CO2 nivåene i blodet stige og siden pustesenteret allerede er vant til dette vil det ikke skje noen reaksjon. Pasienten risikerer dermed å miste bevisstheten og/eller slutte å puste helt. Dette kalles CO2 narkose og kan føre til døden.

 

Så greit og oversiktlig forklart. Tusen takk! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest h1

Hei

 

Jeg prøver å skjønne hvorfor hyperventilering fører til økt pH og laver H+ konsentrasjon i blodet. Er det noen som kan forklare dette på en god måte?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei!

Vet ikke helt om dette er rette plassen og spør, men spør nå likevell jeg :)

Tok EKG for 2 dager siden, og fikk papiret med resultatet på, med hjem.

Litt vanskelig å forklare dette, men jeg har SVT (Supraventrikulær takykardi) og merket at på det ene slaget hadde jeg ikke "st-hump". Så også på 2. slaget før det, så var det mye "skjelvinger". Noen som kan forklare meg videre om hvorfor dette skjedde?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei

 

Jeg prøver å skjønne hvorfor hyperventilering fører til økt pH og laver H+ konsentrasjon i blodet. Er det noen som kan forklare dette på en god måte?

Når CO2 hoper seg opp i kroppen, vil en begynne å hyperventilere. Dette gjør en for å lufte ut mer CO2 enn vanlig. CO2 er surt, derfor vil en under hyperventileringen og "utluftingen" av denne, få en stigende pH.

Likevekten CO2 + H2O <--->H+ + HCO3- finnes når CO2 befinner seg i blod. Når vi hyperventilerer blir det luftet ut mer CO2 enn vanlig, så likevekten blir skjøvet mot venstre (kroppen forsøker å danne mer CO2 og H2O for å holde på denne likevekten som er et viktig buffersystem i kroppen som gjør at mange funksjoner virker som de skal. Da minker nivårene av H+ i blodet.

Håper dette var litt forsåelig!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei!

Vet ikke helt om dette er rette plassen og spør, men spør nå likevell jeg :)

Tok EKG for 2 dager siden, og fikk papiret med resultatet på, med hjem.

Litt vanskelig å forklare dette, men jeg har SVT (Supraventrikulær takykardi) og merket at på det ene slaget hadde jeg ikke "st-hump". Så også på 2. slaget før det, så var det mye "skjelvinger". Noen som kan forklare meg videre om hvorfor dette skjedde?

Slag uten p'er er som regel ekstrasystoler og er helt vanlige også hos helt friske personer. Skjelvingene kan være ledningsstøy. Om ikke kan atrieflimmer framstå som "skjelvinger", men dette er ikke sannsynlig siden du har supraventrikulær tachykardi (og sinusrytme). Går ut fra at en lege har lest EKG'et ditt og informert om resultatet. Ved evt funn vil de følge deg opp.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest MB

HEI! Jeg er akkurat fylt 40, og har søkt på sykepleie til høsten!! Er arbeidsledig etter å ha flyttet og derfor sagt opp jobben jeg var i,i 13 år. Dette er nå 3 år siden, så har jobbet litt i butikk og som assistent i veterinærklinikk etter dette. Er per i dag, alenemor til 2 barn på snart 2 og 4 år. Er sikkert veldig dumt yrke å velge for en aleneforelder, men jeg har nå mulighet til å ta utdanning mens jeg mottar overgangsstønad fra NAV. Hvor vanskelig er det å få jobb på dagtid som sykepleier? Jeg kunne veldig tenke meg å jobbe i psykiatrien, forsvaret eller fengsel(!). Vet det kan være vanskelig å få jobber uten mye praksis, og at mange ender opp på nattevakter, etc. som nyutdannet. Av den grunn vurderer jeg veldig om jeg skal takke ja eller nei til studiet om jeg kommer inn, og trenger noen innspill på jobbmuligheter uansett hva, i forhold til å kunne få jobb på dagtid med sykepleieutdanning (og nyutdannet). Er helt avhengig av å få jobb sef.! Jeg vet jeg må gå turnus i praksisperioden, men har veldig spreke og pensjonerte foreldre som stiller opp i studietiden, men kan nok ikke basere meg på dem når utdannelsen er over, og jeg må ut i jobb).

Share this post


Link to post
Share on other sites

HEI! Jeg er akkurat fylt 40, og har søkt på sykepleie til høsten!! Er arbeidsledig etter å ha flyttet og derfor sagt opp jobben jeg var i,i 13 år. Dette er nå 3 år siden, så har jobbet litt i butikk og som assistent i veterinærklinikk etter dette. Er per i dag, alenemor til 2 barn på snart 2 og 4 år. Er sikkert veldig dumt yrke å velge for en aleneforelder, men jeg har nå mulighet til å ta utdanning mens jeg mottar overgangsstønad fra NAV. Hvor vanskelig er det å få jobb på dagtid som sykepleier? Jeg kunne veldig tenke meg å jobbe i psykiatrien, forsvaret eller fengsel(!). Vet det kan være vanskelig å få jobber uten mye praksis, og at mange ender opp på nattevakter, etc. som nyutdannet. Av den grunn vurderer jeg veldig om jeg skal takke ja eller nei til studiet om jeg kommer inn, og trenger noen innspill på jobbmuligheter uansett hva, i forhold til å kunne få jobb på dagtid med sykepleieutdanning (og nyutdannet). Er helt avhengig av å få jobb sef.! Jeg vet jeg må gå turnus i praksisperioden, men har veldig spreke og pensjonerte foreldre som stiller opp i studietiden, men kan nok ikke basere meg på dem når utdannelsen er over, og jeg må ut i jobb).

 

Jeg er nyutdannet nå, og har ikke hatt noen problemer med å få jobb. I løpet av studietiden er du i mye praksis, og hvis du gjør et godt inntrykk er det som regel ingen problemer å få jobb der du har vært i praksis. Jeg går nå ut i jobb der jeg var i min siste praksis, og jeg fikk også tilbud om jobb der jeg var i praksis forrige periode. Hvis det er kun dagtidsjobbing du er interessert i ville jeg satset på å få jobb på en poliklinikk eller en dagkirurgisk avdeling.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Trampoline

Dey er kanskje en viss forskjell på hvor man bor, men jeg hadde aldri satset på sykepleieryrket hvis jeg bare kunne jobbe dag. Det er svært få stillinger med bare dagjobber og det er mange om beinet.

Mener ikke å ta motet fra deg, men sykepleieryrket er som regel synonymt med turnus. Du bør i såfall kanskje ha en backupplan, HVA gjør du som nyutdannet om du ikke får dagjobb?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest AnetteF

Hei.

Jeg har et spørsmål om hypertensjon. Jeg vet referansene for det, men må det diastolske trykket alltid være forhøyet? Dersom BT er 180/75, vil det si at en pasient kan trenge BT-senkende medisiner? Jeg finner bare at det systolske trykket over referanseverdiene OG/ELLER det systolske trykket over referanseverdiene.

 

Har et spm til: Syns jeg leste et sted at det er farligere å ha et høyt diastolsk trykk. Hvorfor?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Guest_erik

AnetteF, angående blodtrykk er det systoliske trykket som er i blodårene våre når årene trekker seg sammen, og diastolisk er trykket mellom hjerteslagene, Altså i hjertets hvilefase.Du sier du har hørt at det er "farligere" med høyt diastolisk trykk, noe som kan stemme med tanke på at dette er mens hjertet vårt "hviler". Det du også må vite er at blodtrykket er kontinuerlig variabelt, og det er ikke et høyt blodtrykk målt en gang som er skadelig, men et høyt blodtrykk over lengre tid som må gjøres noe med!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Om jeg ikke husker helt feil fra min tid på hjertemedsinsk sengepost så er det vel også sånn at hjertets kransarterier fylles i diastolen, så svært forhøyet diastolisk trykk kan medføre stor påkjenning på kransarteriene.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Arterielle sår er sår som oppstår som følge av arteriell innsnevring eller mangel på sirkulasjon. Oftest blant diabetikere, men også generelt personer med mye aterosklerose.

Venøse sår oppstår som oftest som følge av redusert kraft i veneklaffene som medfører at væske siver ut av blodårene og ut i vevet omkring de sviktende klaffene. Dette gjør at man får store hevelser og redusert blodtilførsel, som igjen disponerer for sårutvikling og sår som "aldri" lar seg gro. Prinsippet er likevel likt, det er sår som oppstår som følge av redusert blodtilførsel, men det er årsaken til den manglende blodtilførselen som er ulik. For å behandle et arterielt sår må man oftest gjennomgå kirurgisk inngrep for å åpne de tette arteriene. Venøse sår lar seg sånn sett behandles mer konservativt, ved hjelp av sårstell, støttestrømper og økt aktivitet. ^_^

 

http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/hjerte-kar/leggsar-eller-fotsar-arterielle-14715.html?page=4

http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/hud/leggsar-venose-1620.html?page=5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Nurse2be

Når blir sårstell en aseptisk prosedyre? Jobber i hjemmesykepleien og boliger og jeg ser det sjeldent blir praktisert sterile prosedyrer på sår...

Share this post


Link to post
Share on other sites

CPAP gir samme trykk hele tida, under inspirasjon og ekspirasjon. Brukes ved resp.svikt type 1.

BiPAP, VPAP og NIV (non invasiv ventilasjon) er det samme. BiPAP og VPAP er fabrikkatnavn. Det gir høyere trykk under inspirasjon enn ekspirasjon. Brukes ved resp.svikt type 2. BiPAP og Vpap er som meg bekjent sånne små kasser (ser ut som cpap, enkle apparater), mens ved NIV kan en også gi varm fukting og forstøver direkte (samme maskin som respirator hos oss i hvertfall)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Your content will need to be approved by a moderator

Guest
You are commenting as a guest. If you have an account, please sign in.
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×

Important Information

Privacy Policy