Jeg kjenner at jeg ikke er helt enig her. Ikke minst reagerer jeg på ordet irettesettelse. Realitetsorientering er vel bedre å si
Og skal man virkelig bare jatte med og la en dement dame på 96 år tro at hun har bursdag og fyller 20 år i dag?
Eller ikke realitetsorientere når den samme damen ikke skjønner hvorfor hun av og til faller, eller sier at hun ikke forstår hvorfor hun har blitt så skrøpelig til beins? Skal je da si at "nei, det skjønner jammen ikke jeg heller, det er da ingen grunn til at du føler seg skrøpelig"
Eller når hun en hel ettermiddag går rundt i avdelingen og beskylder personalet for å ha stjålet strømpene hennes?
Jeg mener ikke at det på sikt vil ha noen betydning for hvordan man svarer på slikt, men for meg vil det være naturlig å si at "du er vel "litt" mer enn 20 år. Du har jo både barn, barnebarn og oldebarn"
Eller svare at "det er jo ikke så rart at du har blitt dårligere til beins, det er jo naturlig det når man blir eldre. Så det er derfor du av og til faller. Derfor er det jo veldig kjekt at du har denne (rullatoren) når du skal ut og gå"
Og selv om hun hele ettermiddagen påstår at personalet har stjålet strømpene, så er det ikke riktig å være enig. Da ville jeg heller si at at "strømpene dine ligger på rommet, det er ingen som har tatt dem". Innimellom ville jeg nok også tatt henne med for å vise henne.
En gjenganger er jo at pasientene er urolige og skal hjem til foreldre, barn, på butikken, dra med tog/buss etc...
Da sier jeg feks at "det er ikke så lett å komme seg noe sted nå. Nå er det kvelden, og det går ikke noe buss nå. Du får bli her hos oss til i morgen, så får vi se om vi får gjort noe med det da"
Eller "nå er butikken stengt, du må vente til i morgen"
Eller "barna dine er på jobb nå, så du kan ikke besøke dem nå. Du får være her hos oss og spise middag og få deg litt kaffe først"
Mens i andre tilfeller "jatter" jeg nok litt med ja.
Feks når en av pasientene i 4-5 tida påstår at han må opp og ut for å se til den syke kua. Da kan jeg si at "du kan bare ligge og sove litt til du, jeg har sett til kua jeg, og den har det bra" eller noe lignende
Det er ingen tvil om at arbeid med mennesker med demens er en utrolig utfordrende oppgave. Men min erfaring er at kunnskap om hvordan man skal kommunisere med mennesker med demens kan gjøre en utrolig stor forskjell. Det er ikke en fasit på hva man skal si og/eller ikke si, men det finnes flere teorier som kan hjelpe deg på veien.
En mulighet er å velge å realitetsorientere - dette fungerer best når den du snakker med ikke er så hardt rammet av sykdommen. Feks hvis en beboer sier "ja, nå tror jeg at jeg skal gå å legge meg" når klokken er tolv på formiddagen og du sier "ja, kanskje du skal ta deg en formiddagshvil?" da minner man beboere på hvilken tid det er på døgnet på en skånsom måte, uten at man risikerer å sette verdigheten på spill for den det gjelder.
Men de beboerne man ofte møter på sykehjem er mennesker som er så svekket av sykdommen sin at de ikke kommer til å forstå "din virkelighet" hvis man gir dem beskjed om hva som du mener er "riktig". Denne metoden kalles validering og handler i korthet om at man møter beboeren der hvor hun/han er. Feks hvis en beboer sitter hele ettermiddagen og roper på "mamma". I stedet for å si "mamma er ikke her, hun er død for lenge siden". Så kan man si "savner du moren din?" da får du sikkert "ja" til svar. Så kan man fortsette "ja, moren din var sikkert flink til å stelle hjemme" "og hun passet vel godt på deg og søsteren din Anne" "var det hun som lærte dere å bli så flinke til å strikke?" "ja, du har jo drevet en del med håndarbeid opp igjennom du?" "så mye fint som du har laget til barnebarna dine.." osv osv.
Dette forutsetter at man kjenner beboeren ganske godt, men hvis man gjør dette så kan man på en trygg og god måte møte beboeren og sammen få tankene over på noe annet.
Dette er selvfølgelig ikke så enkelt som det fremstilles, men når man får det til så er det så utrolig givende! Noe av det viktigste er at man ivaretar integriteten til de beboerne man møter, og hvis det betyr at man av og til må "jatte med" så ser jeg ikke problemet i det..
Demente
in Generell Sykepleie
Posted
Det er ingen tvil om at arbeid med mennesker med demens er en utrolig utfordrende oppgave. Men min erfaring er at kunnskap om hvordan man skal kommunisere med mennesker med demens kan gjøre en utrolig stor forskjell. Det er ikke en fasit på hva man skal si og/eller ikke si, men det finnes flere teorier som kan hjelpe deg på veien.
En mulighet er å velge å realitetsorientere - dette fungerer best når den du snakker med ikke er så hardt rammet av sykdommen. Feks hvis en beboer sier "ja, nå tror jeg at jeg skal gå å legge meg" når klokken er tolv på formiddagen og du sier "ja, kanskje du skal ta deg en formiddagshvil?" da minner man beboere på hvilken tid det er på døgnet på en skånsom måte, uten at man risikerer å sette verdigheten på spill for den det gjelder.
Men de beboerne man ofte møter på sykehjem er mennesker som er så svekket av sykdommen sin at de ikke kommer til å forstå "din virkelighet" hvis man gir dem beskjed om hva som du mener er "riktig". Denne metoden kalles validering og handler i korthet om at man møter beboeren der hvor hun/han er. Feks hvis en beboer sitter hele ettermiddagen og roper på "mamma". I stedet for å si "mamma er ikke her, hun er død for lenge siden". Så kan man si "savner du moren din?" da får du sikkert "ja" til svar. Så kan man fortsette "ja, moren din var sikkert flink til å stelle hjemme" "og hun passet vel godt på deg og søsteren din Anne" "var det hun som lærte dere å bli så flinke til å strikke?" "ja, du har jo drevet en del med håndarbeid opp igjennom du?" "så mye fint som du har laget til barnebarna dine.." osv osv.
Dette forutsetter at man kjenner beboeren ganske godt, men hvis man gjør dette så kan man på en trygg og god måte møte beboeren og sammen få tankene over på noe annet.
Dette er selvfølgelig ikke så enkelt som det fremstilles, men når man får det til så er det så utrolig givende! Noe av det viktigste er at man ivaretar integriteten til de beboerne man møter, og hvis det betyr at man av og til må "jatte med" så ser jeg ikke problemet i det..