Nella

Liker såle som ruller, så jeg har hvite MBT Imara:

Jeg gjør som mannen din, bortsett fra at jeg spriker med langfinger og pekefinger. Men så dobbelsjekker jeg gjerne ved å gjøre som du gjør, Beth. Bare for å være på den sikre siden. Litt nevrotisk kanskje, hehe... Men det gir en trygghet for meg.

Mange bruker vel en teknikk med å legge en hånd på hoftekammen, med tommelen mot forsiden av kroppen, og så spre de andre fingrene litt og så sette sprøyten i punktet mellom langfinger og ringfinger. Mannen min bl.a.lærte den teknikken når han ble utdannet.

 

Vi lærte ikke den teknikken. Vi lærte at skulle vi f.eks sette injeksjonen på høyre side så delte vi høyre setehalvdel i fire ruter og ca midt i den øverste ytre firkant mot hoftekammen kunne vi sette injeksjonen. Da går man klar av isjiasj-nerven. Så jeg markerer hvor hoftekammen er med hånden og setter så injeksjonen i den bløte delen ca midt i den øverste ytre firkanten. Og det har fungert helt fint i mine 20 år som sykepleier.

Jeg har forstått det sånn at all yrkeserfaring teller i sykehus (iflg NSF) og i kommunen teller kun offentlig praksis. Jeg jobber per dags dato på sykehus og har fått beregnet ansienniet i forhold til all den yrkeserfaringen jeg har hatt før. Er det slik at et offentlig sykehus kan velge hva de vil gjøre i forhold til ansiennitet? Synes det høres litt rart ut...*lurer*

Om dine tidligere jobber utløser ansiennitet vet jeg ikke. Tror det bare gjelder jobber i det offentlige som automatisk teller med, ut over det er det opp til den enkelte arbeidsgiver.

L8 finner du også i forbindelse med honorartakster for legeerklæringer. Men om det har noe med spørsmålet ditt å gjøre, vet jeg ikke.

Se der, da lærte jeg noe nytt om vaksiner.

Settes ikke all vaksine sc?

Strekke huden, slik at den danner et "lokk" over injeksjonsstedet i muskelen når man slipper huden. Injeksjonsvæsken forsegles da i muskelen. Løfter du hudfolden er det ikke sikkert du treffer muskelen i den grad du skal, fordi kanylen da blir for kort. Et medikament som skal settes im, kan skape vevsirritasjon om det blir satt sc.

Jeg vil tro at de som ikke er mer i LAR smertedekkes med morfin og andre typer smertestillende. Mye går jo på å dempe abstinessymptomer (vet Tegretol, Catapresan, Afipran, Stemestil bl.a brukes) også. Sykehusene står kanskje fritt til å gi metadon/buprenorfin til ikke-LAR-pasienter, men er ikke sikker på dette. Jeg vet at Metadon/Subutex gir sterkere abstinens enn etter heroin, så det er neppe hensiktsmessig å gi en ikke-LAR-pasient metadon, gjøre han/hun avhengig av dette og ende opp med å få en verre abstinens når de kommer ut fra sykehuset. Det er sikkert mulig å få tak i metadon/Subutex på gata, men det er nok vanskeligere. Uten at jeg vet dette sikkert. Ang. fastleger så regner jeg med at de ikke har tillatelse til å skrive ut til andre enn LAR-pasienter...

Jeg lurer på om fastleger har lov til å skrive ut Metadon/Subutex som substitutt til LAR-pasienter. Jeg har hørt at fastleger i Norge ikke kan dette. Noen som vet noe om det?

Og et til som jeg blir gal av å ikke få noe klart svar på noe sted: når det kommer til smertebehandling av narkomane på sykehus...jeg vet at de som er med i LAR kan få økt dosen metadon/subutex, men hva med de som ikke er med i LAR, får de morfin og alt det vanlige eller kan de få metadon/buprenorfin i tillegg? hva med for abstinensbehandling? Så vidt jeg har skjønt kan ikke leger skrive ut metadon/buprenorfin til pasienter som ikke er med i LAR, stemmer det?

Alle har rett på en IP, men jeg vet ikke hvor vanlig det er å opprette IP til sykehjemspasienter... Men det burde kanskje vært mer prioritert?

Helsetilsynet om IP:

http://www.helsetilsynet.no/templates/Arti...ks____8748.aspx

Steinkjer kommune har prøvd ut IP til aldersdemente:

http://www.steinkjer.kommune.no/utproeving...4761-76937.html

E-læringskurs om IP:

http://mestring.no/utviklingsarbeid/tidlig...ndividuell_plan

Smertelindring til narkomane er absolutt et godt tema. Har hatt narkomane som pasienter, og for meg har det virket som om både leger og sykepleiere finner smertelindring til denne "pasientgruppen" vanskelig. Det er det nok også. Har observert at fordommer har tredd tydelig frem når narkomane har vært pasienter. Både hos leger og sykepleiere. Det kunne jo være en idé å sette fokus på det, evt. dra det inn i oppgaven.

Dette skal jeg tenke mer på, takk for tips om tema!

Du har rett, medikamentene har forskjellige virkestoffer. Men Ketorax har vel noe av det samme indikasjonsområde som morfin, har det ikke?

Morfin og ketorax er to forskjellige ting, og virker på forskjellig måte selv om det blir gitt litt om en annen. Morfin har virkestoffet morfin, ketorax har ketobemidon.

Vi skriver bacheloroppgaven alene. Starter med forberedelser nå i høst. Jeg er enda usikker på hva jeg skal skrive om, men jeg heller mer og mer mot å skrive om noe som omhandler smertelindring. Evt. relatert til kronikere. Jeg hadde en opplevelse på sykehuset i sommer som satte tankene litt i gang. Det lå en ung pasient der (mellom 20-25 år) og der var det smerteproblematikk pga av tilbakelagt stomi. Det var forsåvidt en kjent faktum at en slik tilbakeleggelse kunne medføre smerter som pasienten kanskje måtte leve med resten av livet. Men dette var pasientens ønske fordi hun mente at hun ikke ville klare å leve med stomi. Anyway, pasienten kom tilbake med jevne mellom med udefinerte smerter i mage som var så sterke at hun måtte ha morfin (Ketorax). Det jeg merket på noen av sykepleierene, og jeg kunne faktisk kjenne det hos meg selv også, var at man følte at dette var en krevende pasient (det skal sies at det var andre ting som vi måtte jobbe mye med også, ikke bare smerter) og det var noen som ga uttrykk for at pasienten mest sannsynlig bare ville ha mer morfin fordi hun var blitt avhengig. Ja, det kunne kanskje være sant, men samtidig kan man jo ikke stå der og si det og dermed indirekte si at pasienten ikke hadde de smertene hun ga uttrykk for at hun hadde. Jeg kjente at det var lett å "gå i fella" å tenke negativt om pasienten. Jeg fikk reflektert godt over det da jeg hadde pasienten en vakt. Jeg kunne se på henne at hun kviet seg til å be om mer smertestillende, men hun gjorde likevel. Jeg tenkte at hun kvier seg fordi vi har gitt uttrykk for at hun "maser" for mye, at hun tror at vi ikke tror på henne. Å leve med sterke smerter frarøver en livskvaliteten. Så jeg tror det kunne blitt interessant å skrive om smerter kontra livskvalitet, hvor viktig det er å smertelindre pasienten godt nok for at pasienten skal føle livskvalitet. Evt. ta tak dette med at det kanskje ikke smertelindres godt nok overalt. At pasienter kan trigge fordommer/sinne hos sykepleierene. Type "han kommer bare inn her for å få morfin". Det har jeg faktisk hørt blitt sagt. Problemstillingen må jeg fundere litt på...

Noe innenfor ernæring kunne vært interessant. Men vet ikke om det finnes et tilbud her til lands som er "skreddersydd" for sykepleiere...