FrkFryd

Nå har ikke jeg veldig mye erfaring med akkurat psykiatri, men jeg kan jo forsøke å hjelpe deg med formulering av problemstilling i hvert fall. Da jeg skrev oppgaven var min veileder veldig opptatt av at problemstillingen skal besvare ganske mange spørsmål om oppgaven, så den bør være veldig konkret og innsnevret. Man bør ha med hvilken pasientgruppe (diagnose), alder?, hvor skal man møte pasienten (omsorgsbolig, hj. spl, DPS etc), sykepleierens rolle og selve problemet.

Det er bedre med en lang problemstilling som gjør oppgaven veldig konkret, enn en fin og kort, men vag problemstilling. Et eksempel kunne vært: "Hvordan kan sykepleieren sette grenser i dagliglivet til en pasient med schizofreni tilknyttet en omsorgsbolig?"

Det eneste jeg lurer på er jo hvorfor du tenker grensetting? Er pasienten til skade for seg selv på noen måte? Jeg har hatt to bekjente som begge har hatt schizofreni, og jeg vet begge slet veldig med svært stor matlyst (på grunn av medisiner) og begge gikk veldig opp i vekt til å begynne med. Men det er vel den eneste grensettingen jeg ser for meg at dem trengte. Du bør nok ha med konkret hvilke grenser du ønsker å sette for pasienten med en begrunnelse.

Tusen takk for innspill!

Det er schizofrenipasienter jeg har hatt erfaring med i psykiatri. Der hadde de lås på kjøleskap, begrensning ifm måltider, de fikk 1 røyk i timen, godterier o.l. var innelåst, grenser for hvor mye de fikk i ukepenger, osv. Grenser er jo en form for miljøterapi, og det står en del om det i pensumbøkene. Selv om pasienten ikke direkte skader seg der og da, er grensene til for å forhindre f.eks. ekstrem overvekt, somatiske sykdommer - som diabetes, infeksjoner som følge av dårlig tannhelse, osv. Noen grenser må de ha, mens andre (dessverre) settes for å lette arbeidsdagen til de ansatte. Det er derfor jeg syns temaet er så spennende - for hva er korrekt bruk av grenser uten at det skal krenke pasient/bruker? Det er også ganske ubehagelig å skulle være den som stadig må si "nei" til et voksent menneske.

Hei dere! Jeg trenger litt hjelp til formulering av problemstilling, og har dessverre fått en veileder som mener det ikke er hennes jobb å hjelpe meg i det hele tatt, men kun å vurdere det jeg har etterhvert som jeg skriver. Jeg har valgt å skrive om grensesetting i psykiatrien, da gjerne schizofrene - men tror det kan bli for snevert med kun én pasientgruppe. Mine tanker rundt dette omhandler det å sette grenser i forbindelse med pasientens dagligdagse situasjoner, ikke grenser mellom pasient og pleier. F.eks. begrensning av matinntak, drikke, nikotin, hygiene, osv. Jeg føler jeg hele tiden balanserer på kanten av tvang.

1års student, og har 146kr timen, 262 000kr/året i Bergen kommune. Synes i grunn det var dårlig lønn! Tjener jo det samme i kassen på rema..