Bifrost

On 5/6/2017 at 5:59 PM, Guest spl said:

Ansvaret er vel det jeg kjente mest på når jeg var ferdig utdannet. Det at du har andre menneskers liv i dine hender. Jeg opplevde dette spesielt da jeg opplevde min første hjertestans. Det var jeg som stod ved pasienten, identifiserte stansen, fikk igangsatt HLR og slått alarm. Men ikke bare akutte hendelser viser det ansvaret vi har. Det å ta de vanskelige samtalene med mennesker i krise er noe som forandrer deg for alltid. Når noen mister et familiemedlem, opplever varig sykdom/skade som forandre hverdagen, følelse av tap.

 

I tillegg er tredelt turnus noe herk. Du kan være heldig og få bare noen få nattevakter, eller du kan være uheldig og få mange. I tillegg er høytider og helligdager dager du må belage deg på å jobbe. I tillegg er helg og ettermiddager noe du må være beredd på å ofre for jobben.

 

Lønn og økonomi er også en faktor. Vi er ikke dårlig lønnet, men sett ut fra grunnlønn og hva andre tjener for tilsvarende samme jobb er det ikke økonomisk lønnsomt å bli sykepleier. Hvis du vil bli rik så er sykepleier feil yrke.

Takk for svar, vet ikke om du kommer til å se svaret mitt eller om du ennå er her inne (er jo over 2 år siden), men jeg går nå 1. året og fant igjen tråden da jeg logget inn for å spørre om råd i forhold til studiet 🙂Så hadde lyst til å svare.

Det ansvaret man har er vel det som gjør meg mest usikker på om sykepleier er rett yrke for meg, selv etter å ha begynt på studiet. Om jeg kommer til å klare takle å ha alt det ansvaret det å være sykepleier innebærer, det å ha så stort ansvar for andres liv, det å takle de ulike situasjonene en opplever rett, og det at ens avgjørelser og handlinger har så ufattelig stor betydning. Har ikke vert i praksis ennå, men er noe jeg tenker ofte på egentlig, om jeg kommer til å bli god nok til å takle alt dette og mer, og det å jobbe som sykepleier. 

Hei. Håper noen har noen god tips og råd til det å takle usikkerhet og stress som ny student   🙂

Går 1. året og føler/ vet jeg må bli bedre på å takle usikkerhet og stress i ulike situasjoner. Spesielt det å bli bedre på å mestre de ulike prosedyrene og bli sikrere på meg selv, og samtidig klare å ha fokus på og kommuniserer med pasienten. Hvordan kan en bli bedre på dette? Noen som har erfaring og tips? Ønsker selvfølgelig få øvd så mye som mulig, så håper det da vil bli bedre, men hvilke andre ting kan gjøres? 

Tenker mye av problemet er at jeg blir for lett stresset og usikker på meg selv, som gjør at jeg lettere glemmer eller gjør feil. Når jeg skal gjennomføre prosedyre blir jeg ofte usikker på om jeg gjør det rett, spesielt om jeg ikke får tilbakemelding fra lærer. Om jeg gjør feil eller blir usikker på om jeg har gjort en feil, så blir jeg usikker på hvordan løse det fordi det ofte ikke står i prosedyren. I tillegg til det å skulle huske og gjennomføre hele prosedyren rett. Tenker det hadde hjulpet mye å få tydelig veiledning og tilbakemelding gjennom hele prosedyren, og alt jeg gjør, men er nok ikke mulig å få til i forhold til skolen? Vet ikke hvordan mulighetene for det vil være i praksis?.

Quote

Eksempel på prosedyre:  Ulike injeksjoner. tekke opp rett (medikament, dose osv), luftbobler, treffe rett (i.m, eller s.c), huske å aspirere, injisere sakte nok osv. 
 Har jo hørt om f.eks lufteemboli, å treffe blodåre, eller at man ikke får gitt riktig dose om man f.eks trekker ut sprøyten for raskt, men har ikke lært noe om hva som må gjøres om dette skjer ennå og de ulike konsekvensene slike feil kan få. 

Er jo også nervøs for hvordan det vil gå i praksis når jeg ikke klarer å få gjennomført prosedyrer på en bra nok måte i ferdighetstrening? Vil jo sannsynligvis bli mer usikker og stresset i en reell situasjon, så ønsker jo gjerne føle at jeg mestrer dette og føle meg trygg før jeg skal ut i praksis. Regner óg med at veileder i praksis forventer at man i alle fall klarer å gjøre det aller meste rett, at man er ganske selvstendig og viser at man mestrer det? (noe jeg ikke føler jeg gjør nå). 

Hvilke råd har dere for å bli bedre på dette? 🙂 Er det mest øving som gjelder, eller er det annet jeg og kan gjøre? 

Jeg vurderer å søke sykepleie til neste år og har derfor tenkt en del på de positive og negative sidene ved å jobbe som sykepleier. Så langt har jeg kommet frem til at jeg trives med å jobbe med folk, men at det også innebærer å jobbe turnus og at man har en del ansvar. Er det noe annet man burde tenke over?