Mistrives som sykepleier :(

[Guest Liss]

Hei. Jeg var ferdigutdannet sykepleier i fjor, til stor jubel og stolthet fra mor og far. Selv var jeg også stolt over meg selv, med tanke på at i det hele tatt klarte å holde ut studiet, og det med gode resultater! Jeg hadde kommet over halvveis i studiet da jeg skjønte at jeg hadde valgt feil. Jeg var ikke komfortabel med sykepleierelaterte oppgaver. Studietiden videre ble tung. Jeg følte ikke at jeg kunne gi meg, med tanke på hardt arbeid som lå bak, studielån, stolte foreldre som ikke pratet om annet enn hvor flott utdannelse jeg var i ferd med å få osv. Det ble mange tårer og vonde dager i løpet av tiden. Det er ingen skam å snu sies det! Men hva når man ikke har økonomi til å studere videre og få enda mer gjeld? Jeg har hus og andre utgifter jeg nå må klare å dekke. Jeg har derfor jobbet ( uten å føle at jeg hadde noe nnet valg) som sykepleier siden jeg var ferdig på skolen. Akkurat begynt i et nytt vikariat. Jeg er forløpig bare i en opplæringsfase, men magefølelsen er ekkel. På grunn av sykdom ble jeg sykemeldt allerede etter tre uker, og var over en måned borte fra avdelingen. Jeg synes mye der er skremmende. Jeg har lenge følt, og føler enda at jeg har mislykket. Jeg måtte skrive avvik på meg selv allerede en av de første vaktene etter sykemeldingen. Jeg hadde alt medisinansvar og ansvar for legevisitt etc. og jeg klarte å gi en medisin til feil tidspunkt.

Jeg merker at jeg føler meg så lite glad og positiv og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre… Våkner om morgenen og kjenner at jeg bare gruer meg til å starte dagen. Det er en så håpløs situasjon å befinne seg i, og det gjør så inderlig vondt.

 

 

 

[Guest Uphera]

Huff da. Dette hørtes ikke kjekt ut!

 

Det er sånn at vi ofte tenker mye på de rundt oss og ønsker å gjøre andre stolte. Men så er det slik at det er ditt liv, og det er du som må trives i ditt liv. Hvis du fortsetter med noe du ikke trives med, kan nok dette være ganske destruktiv. Ingen holder ut lenge i noe de mistrives med. Jeg kan også tenke meg at ingen i rundt deg ønsker at du skal gjøre noe du synes er kjipt, for deretter å bli deprimert av det. Kanskje blir familien din skuffet hvis du sier du har valg feil, men sånn er livet. Man kan ikke alltid velge rett.

 

Jeg har studert mye forskjellig, endt opp med en del studielån, men det er verdt det når man endelig får gjøre det man ønsker. Så forresten en artikkel her om dagen, at det er veldig vanlig å velge feil yrke og dermed starte på nytt igjen. Det viktigste er at du finner noe du brenner for, noe du har lyst å gjøre! Ingen skam det

 

Hvis du føler det har vært feil hele veien, har du nok rett. Men jeg følte meg også veldig usikker som nyutdannet. Det er kjempe skummelt! Kanskje kan du passe på en annen avdeling? Yrket er veldig variert, du trenger ikke å være på sykehus å dele ut masse medisiner.

 

Håper du finner ut av det Husk at vi lever bare en gang, og at det å trives i en jobb er alfa omega. Lykke til !

[Guest Liss]

Huff da. Dette hørtes ikke kjekt ut!

 

Det er sånn at vi ofte tenker mye på de rundt oss og ønsker å gjøre andre stolte. Men så er det slik at det er ditt liv, og det er du som må trives i ditt liv. Hvis du fortsetter med noe du ikke trives med, kan nok dette være ganske destruktiv. Ingen holder ut lenge i noe de mistrives med. Jeg kan også tenke meg at ingen i rundt deg ønsker at du skal gjøre noe du synes er kjipt, for deretter å bli deprimert av det. Kanskje blir familien din skuffet hvis du sier du har valg feil, men sånn er livet. Man kan ikke alltid velge rett.

 

Jeg har studert mye forskjellig, endt opp med en del studielån, men det er verdt det når man endelig får gjøre det man ønsker. Så forresten en artikkel her om dagen, at det er veldig vanlig å velge feil yrke og dermed starte på nytt igjen. Det viktigste er at du finner noe du brenner for, noe du har lyst å gjøre! Ingen skam det

 

Hvis du føler det har vært feil hele veien, har du nok rett. Men jeg følte meg også veldig usikker som nyutdannet. Det er kjempe skummelt! Kanskje kan du passe på en annen avdeling? Yrket er veldig variert, du trenger ikke å være på sykehus å dele ut masse medisiner.

 

Håper du finner ut av det Husk at vi lever bare en gang, og at det å trives i en jobb er alfa omega. Lykke til !

Liss her, tusen takk for svar!

Jeg vurderer å søke på en nattevaktstilling på sykehjem som gir samme lønn som den jobben jeg har nå. Tror det kan passe for meg, da slipper jeg unna litt av stresset som er på sykehuset iallefall og får endel fridager. Går i et vikariat nå og det er også en belastning for meg ift. hvor usikkert det er. Sykehuset jeg jobber på kan bare skrive kontrakter for et halvår om gangen, så jeg føler jeg ikke har noe garantert videre om noen måneder selv om det er lovt muntlig. Og hver vakt er veldig stressende. Selv om jeg føler jeg gjør jobben bra, er det liksom ikke tilrettelagt for å kunne rekke over alt! Blir helt utslitt.

[Guest Sara]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Har hatt det og har det delvis slik ennå. Fikk jobb i hjemmetjenesten ganske raskt etter endt studium. Jobben er ok,kollegaene er greie,men kjenner også meg usikker og er ofte skuffet over meg selv,spesielt om jeg sier eller gjør feil. Har ofte mareritt om at jeg blir sagt opp fordi jeg gjør mye feil.

Merket det allerede i første praksis at dette var ikke meg, men pga. Lån, stolte foreldre, fortsatte også jeg.

Nå har jeg jobbet noen år i påvente på å finne et annet studium,som jeg håper passer meg bedre. Men har ingen annelse ennå. Men vidreutdanning er utelukket for min del. Men kanskje det er noe for deg?

Men det som har lettet presset mye for meg er at mine foreldre vet nå om min situasjon. At jeg ikke liker jobben osv.

Og jeg er nesten sikker på at

Også dine foreldre vil forstå=)

[Guest Tone Korneliussen]

Hei

Som sykepleier er det mange andre muligheter enn sykehus eller sykehjem. Som nattevakt på sykehjem vil du stå ganske alene med mye ansvar. Det er ofte pasienter med mange diagnoser, og man har som regel det medisinske ansvaret for alle avdelingene. Med tanke på hvor mye tid vi bruker på jobb gjennom livet er det virkelig ille dersom du mistrives. Du kan også si ifra om at du ønsker mer veiledning før du påtar deg så mye ansvar, det går da ikke an å trives dersom du føler at mestringsfølelsen ikke er tilstede. Ønsker deg lykke til!