Guest Mariekjeks Posted January 9, 2017 Report Share Posted January 9, 2017 Hei! Ønsker gjerne å høre litt erfaringer fra andre som har hatt negative opplevelser i praksis, og hvordan dere takler det. I fjor vår hadde jeg en helt grusom medisinsk praksis, holdt på å stryke og trakk meg to uker før sluttvurdering. Skjønte aldri helt hvorfor de ville stryke meg, for veileder sa jeg hadde masse kunnskap og var flink, men ikke hang helt med.? Det var en veldig travel avdeling med hardt miljø, lite respekt for pasienter og jeg trivdes helt ekstremt dårlig (på lik linje med alle de andre studentene jeg var der sammen med). Jeg er livredd for å gå ut i jobb nå, og føler den praksisen har ødelagt selvtillitten min totalt. Da jeg tok opp praksisen i høst gikk det veldig bra, men jeg hadde angst i 2 måneder før og hver dag frem til midtvurdering. Skjønner ikke hvordan jeg skal gå ut i jobb etter dette, hvis angsten skal henge over meg hver dag for å gjøre noe feil. Etter denne erfaringen er jeg livredd for baksnakking og å plutselig få høre at jeg ikke er god nok, for det kom litt som et sjokk. Så ja, noen flere som har strøket i praksis og kommet seg over det? Eller gikk det utover selvtilliten deres også? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Juice Posted January 10, 2017 Report Share Posted January 10, 2017 Hei! Jeg tror det er flere som stryker i praksis enn hva skolene gir uttrykk for. De fleste praksiser går jo veldig greit, men om du møter en feil person så kan denne personen ødelegge veldig mye for deg som student. Om du har hatt en dårlig praksis so what! Vi er alle mennesker og vi gjør alle feil, de forventer jo at du skal være bortimot perfekt i praksisukene. Når du kommer ut i jobb blir du trygg på hva du driver meg og du vil alltid lære mer. Jeg strøk i siste praksis og sliter enda med å godta det. Fikk aldri en forklaring på hvorfor jeg strøk, hverken fra kontaktsykepleier eller lærer. Når jeg gikk ut i ny praksis sa jeg dette til den nye kontaktsykepleieren og hun hjalp meg veldig. Jeg gikk å spurte etter tilbakemeldinger på alt mulig hele tiden. Kanskje det kunne vært noe du har et behov for? At en kollega kan si at dette gjør du bra, dette må du jobbe mer med. Jeg ble veldig trygg på meg selv når jeg fikk mye tilbakemeldinger. Nå i ettertid er jeg nesten litt glad for at jeg strøk, fordi da fikk jeg bevist uten tvil at jeg var klar til å bli sykepleier. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.