Guest Sykepleier Posted September 26, 2017 Report Share Posted September 26, 2017 Jeg erfarer at pasienter sjeldent tar opp spørsmål omkring døden, er det bare meg eller opplever dere det samme? Tenker at jeg bør bli flinkere til å komme inn på dette temaet med pasientene, men synes ofte det kan være vanskelig. Har tenkt litt på når man bør begynne å ta det opp. Kanskje det bør det komme inn ganske tidlig i sykdomsforløpet? At det da blir mindre skremmende og mer naturlig for pasienten å ta det opp senere også. Det må jo ikke være slik at vi kun snakker om døden til de vi vet skal dø, og hvor ofte tør vi ta opp temaet med dem, hvis de ikke sier noe selv? Selv fikk jeg brystkreft for noen år siden, det var en sjokkerende opplevelse hvor døden svirret rundt i hodet mitt de første månedene. Tror de fleste med nydiagnostisert kreft opplever slike tanker. Ingen på sykehuset snakket med meg om dette, selv om det hadde vært naturlig da en hver sykepleier vet at de aller fleste kreftpasienter tenker på døden. Jeg tenkte ikke så mye på det den gangen at jeg savnet en slik dialog, men det hadde nok ikke skadet. Merket på mine medsøstre som hadde brystkreft at de satt med mange spørsmål omkring temaet, og hadde sikkert hatt glede av at en sykepleier snakket med dem om dette. Hva gjør dere? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.