Økonom som drømmer om å bli jordmor

[3barnsmamma]

Hei!

 

Jeg er en jente på 36 år, med tre barn i alderen 1 til 5 år. Jeg er utdannet siviløkonom med en godt betalt og trygg jobb, men jeg føler at jeg har havnet på "feil hylle" i arbeidslivet, og angrer på det valget jeg tok da jeg utdannet meg.

 

Etter at jeg fikk barn har jeg drømt om å bli jordmor. Dette har vært et ønske siden første fødsel for 5 år siden, og drømmen har forsterket seg ytterligere etter hvert svangerskap. Jeg føler at en slik jobb ville vært så uendelig meningsfull! Jeg føler en intens fascinasjon mot fødeavdelinger og jordmoryrket. Har sittet klistret foran tv'en når programmet Jordmødrene og Jordmødrene i sverige har vært sendt, samt sett dette i reprise på web-tv mange ganger. Lastet ned informasjon om studiet. Vært på biblioteket og kikket i bøker om sykepleiestudiet og jordmorutdannelsen. Hvis jeg gjør dette nå vil det ta 4+1+2 år før jeg er ferdig utdannet jordmor (4 år deltid sykepleie+1års praksis+2 år jordmor). Men likevel vil jeg ha halve min yrkeskarriere foran meg når jeg er ferdig utdannet. Vi har jo bare ett liv, og jobben vår utgjør jo utrolig mye tid av dette livet, så det betyr virkelig alt at man trives i yrket sitt og føler at det man bruker tiden sin og livet sitt på er meningsfylt.

 

Men jeg får mange negative kommentarer fra omgivelsene. 'Er du sikker på at det er det du vil? Vi må være fornøyde med det livet vi har. Tenk på det økonomiske, skiftarbeid, nattevakter osv.'

 

Min store undring er hvordan jeg vet at dette virkelig er det riktige for meg, og at det ikke bare er en drøm som er kommet fordi fødseler og svangerskap har preget livet mitt i så stor grad de siste 6 årene av livet mitt. En venninne foreslo at jeg burde undersøke om jeg kan være med på noen fødsler som en utenforstående støttespiller for å se om dette er noe jeg bør satse på. Er det noen som kjenner til om dette er mulig? Kan jeg ta kontakt med jordmorforeningen for å få tips om dette?

 

På en måte håper jeg at det bare er en drøm som skal gå over fordi jeg ser hvor vanskelig det vil være å realisere det økonomisk. Men mest av alt håper jeg at det ikke går over, og at det kan la seg realisere! En av mine viktigste grunntanker er at man får til alt man vil her i livet, så hvis jeg bestemmer meg så skal det gå! Jeg har en måned igjen av min fødselspermisjon med minstemann og jeg har bestemt meg for å fortsette i min gamle jobb i et år til, og så kanskje søke sykepleien fra neste høst.

 

Jeg er svært takknemlig for innspill fra dere.

[hjerterom]

hei, er selv 33 år, med 2 små på 23 mnd og 4 mnd. Skjønner godt hva du mener og synes absolutt du skal ta steget. Skal selv søke meg til sykepleierstudiene til høsten 2011, og ta studiet på deltid. Tar sikte på kreftsykepleier med tid og stunder. Det er hva man gjør det til!! Vil du klare så klarer du - og har du støtte hjemmefra blir alt så mye enklere og lettere. Vi skal flytte på oss 200 mil for at jeg skal få gjennomført drømmen min - så all ære til mann min som er med på dette. Er som du sier bare ett liv vi lever så følg drømmen din - du vil nok angre dersom du ikke prøvde... Kanskje vi havner på samme skole en dag i 2011 - hvem vet :-)

[Guest Gjest]

Hei!

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette! Jeg er også siv.øk og mamma til tre barn i alderen 2 til 6 år. Jeg har hatt en drøm om å bli sykepleier i mange år nå, føler jeg valgte helt feil utdannelse. Og nå har jeg bestemt meg for å hive meg ut i det! Jeg tror at hvis jeg ikke gjør dette kommer jeg bare til å fortsette å tenke på det og da kan jeg likegodt gjøre det nå som å utsette det noen år til... Noe som er veldig viktig for meg er at jeg føler jeg vil få en meningsfylt jobb noe jeg ikke føler jeg har idag.....

Det er selvfølgelig veldig skummelt å faktisk realisere dette, jeg har jo også tenkt at nei jeg kan ikke gjøre det, jeg har jo en utdannelse osv. Økonomisk blir det jo heller ikke "fett" de tre årene jeg skal studere, men vi skal nok klare det. Har sjekket med banken at vi kan få avdragsfrihet på huslånet dersom vi har behov for det, også må vi bare være forsiktige.

Jeg har nå sagt opp jobben og er kommet inn (fått forhåndssvar) på studiet og jeg gleder meg enormt (men det er litt sånn skrekkblandet fryd da!!) Men som du sier selv: Vi har bare et liv og jeg har absolutt ikke lyst til å fortsette i den (for meg) lite meningsfylte kontorjobben resten av livet mens jeg drømmer om å være sykepleier! Så jeg vil absolutt anbefale deg å følge drømmen:-) Jeg har også fått kommentarer som vvil du virkelig det?? og Du vet det er skift og jobbing hver tredje helg osv osv. MEn jeg føler at jeg har tenkt godt gjennom dette og at jeg har veid de positive og negative sidene mot hverandre, så jeg håper og tror at jeg tar det riktige valget!!

Lykke til med ditt valg!

[Guest Silje]

Hei!

 

Blir så glad når jeg leser dette

Jeg er selv 26 år og har 3 barn. Er utdannet barne- og ungdomsarbeider og trives i jobben min. Jeg fikk mitt første barn rett etter mitt andre år på videregående, så det har ikke vært mulig å gå noe mere skole, selv om det har vært et høyt ønske hele livet mitt. Har egentlig aldri tenkt over hva jeg vil gå, har vært innpå tanken på lærer, førskolelærer o.l., men nå er jeg helt sikker på at jeg har funnet ut hvilken vei jeg skal gå! Jeg skal bli jordmor! Jeg skal prioritere meg selv og mine ønsker, selv om det blir tøft både praktisk (nærmeste jordmorskole er 2,5 time unna) og økonomisk!

Jeg har langt igjen, først 1 år for å fullføre studiekompetansen, så 4 år sykepleier deltid, så 2 års praksis (er ikke sikkert det stemmer, men det er det jeg har hørt), deretter 2 år jordmor. Dette blir 9 år, så det er langt frem, men jeg har fremdeles igjen mange år å jobbe som jordmor etter det

Jeg har begynt å lese for å få studiekompetanse, mangler norsk og engelsk, nå og har planer om å ta eksamen til våren.

 

Jeg synes du skal følge drømmen din og kaste deg ut i det. Ikke tenk på hva andre sier og mener

 

Ønsker deg masse lykke til!

 

 

Silje

[Guest Emilie]

Fantastisk å lese at andre har lignende tanker som meg!!! Jeg er også 35 år, siviløkonom, på grensen til utbrent. Jobber i et konkurransepreget, litt kaldt arbeidsmiljø. Har hele livet hatt stor glede av å gi omsorg og få andre mennesker til å føle seg bra. Det er det som får meg til å kjenne at jeg lever. Har nå begynt på coach utdannelse og føler at dette er noe jeg definitivt kunne elsket å jobbe med!! Har gitt beskjed på jobb at jeg er på utkikk etter nytt arbeidssted. Om ikke den neste jobben blir coach/ terapeut, ser jeg for meg at jeg innen et par år kan leve av det. Planen blir til mens jeg går :-) lykke til

dere andre med jordmorplaner! Jippi!!! Da føler jeg meg ikke så "rar" lenger, det er andre som er litt like meg - hurra!!!

[Guest Astrid Gjøsund]

Hei!

 

Jeg er en jente på 36 år, med tre barn i alderen 1 til 5 år. Jeg er utdannet siviløkonom med en godt betalt og trygg jobb, men jeg føler at jeg har havnet på "feil hylle" i arbeidslivet, og angrer på det valget jeg tok da jeg utdannet meg.

 

Etter at jeg fikk barn har jeg drømt om å bli jordmor. Dette har vært et ønske siden første fødsel for 5 år siden, og drømmen har forsterket seg ytterligere etter hvert svangerskap. Jeg føler at en slik jobb ville vært så uendelig meningsfull! Jeg føler en intens fascinasjon mot fødeavdelinger og jordmoryrket. Har sittet klistret foran tv'en når programmet Jordmødrene og Jordmødrene i sverige har vært sendt, samt sett dette i reprise på web-tv mange ganger. Lastet ned informasjon om studiet. Vært på biblioteket og kikket i bøker om sykepleiestudiet og jordmorutdannelsen. Hvis jeg gjør dette nå vil det ta 4+1+2 år før jeg er ferdig utdannet jordmor (4 år deltid sykepleie+1års praksis+2 år jordmor). Men likevel vil jeg ha halve min yrkeskarriere foran meg når jeg er ferdig utdannet. Vi har jo bare ett liv, og jobben vår utgjør jo utrolig mye tid av dette livet, så det betyr virkelig alt at man trives i yrket sitt og føler at det man bruker tiden sin og livet sitt på er meningsfylt.

 

Men jeg får mange negative kommentarer fra omgivelsene. 'Er du sikker på at det er det du vil? Vi må være fornøyde med det livet vi har. Tenk på det økonomiske, skiftarbeid, nattevakter osv.'

 

Min store undring er hvordan jeg vet at dette virkelig er det riktige for meg, og at det ikke bare er en drøm som er kommet fordi fødseler og svangerskap har preget livet mitt i så stor grad de siste 6 årene av livet mitt. En venninne foreslo at jeg burde undersøke om jeg kan være med på noen fødsler som en utenforstående støttespiller for å se om dette er noe jeg bør satse på. Er det noen som kjenner til om dette er mulig? Kan jeg ta kontakt med jordmorforeningen for å få tips om dette?

 

På en måte håper jeg at det bare er en drøm som skal gå over fordi jeg ser hvor vanskelig det vil være å realisere det økonomisk. Men mest av alt håper jeg at det ikke går over, og at det kan la seg realisere! En av mine viktigste grunntanker er at man får til alt man vil her i livet, så hvis jeg bestemmer meg så skal det gå! Jeg har en måned igjen av min fødselspermisjon med minstemann og jeg har bestemt meg for å fortsette i min gamle jobb i et år til, og så kanskje søke sykepleien fra neste høst.

 

Jeg er svært takknemlig for innspill fra dere.

[Guest skytte 71]

Kom tilfeldigvis over denne siden og ser at det er mange som sitter med de samme tankene som meg, og ditt innlegg var som å lese rett fra mitt hode:)

Jeg er 39år,trebarnsmor i alder 16mnd,4år,9år og har som du,en stor dragning mot sykepleieyrket og da som jordmor,barnesykepleie,ivf....

Jeg har fra jeg jeg begynte på vg hatt et ønske om å utdanne meg denne veien,men orket ikke gymnaset da og gikk veien kostymesyer i stedenfor og har egentlig en kjempefin jobb,men er litt mettet av jobben min og kjenner jeg har lyst på en jobb hvor jeg kan gi mer av meg selv på en mer meningsfyllt måte.

I tilegg har nok mitt ønske om sykepleie forsterket seg for hvert barn jeg har fått slik som du sier.

Jeg er nok også farget av å ha opplevd mye selv i forbindelse med svangerskap og barn etter å ha født prematurt,gått runder med IVF,risikosvangerskap med langtidsopphold ved obspost for gravide osv som gjør at jeg føler et enda sterkere ønske om å kunne jobbe med mennesker i en liknende situasjon.

 

MEN tør man ta steget ut og si opp jobb og miste sin økonomiske trygghet for noen år og er jeg 200% sikker på at dette er det riktige,vil jeg jobbe turnus og får jeg jobb på sykehus som er mitt ønske?

Min jordmor under siste fødsel nevnte at jeg kunne undersøke muligheten for å hospitere ved føde barsel for å kjenne på om det fortsatt var et ønske for meg,jeg har ikke sjekket opp dette nærmere,men tenker daglig på det.Har du funnet ut om det finnes slike muligheter og har du kommet noen videre vei i prosessen?

[NurseAnna]

Jeg er 25 år og snart tobarnsmamma. Skal begynne på fulltidsstudie ved nyttår 2012. Har da en baby på 9 mnd og en jente på 6 år. Håper å få dette til å gå rundt!

 

Lykke til alle sammen!

[ballong]

Du skal bare hoppe i det! Jeg har en bachelor i sang fra før, men har båret på en drøm om å bli jordmor helt siden jeg var gravid med eldstemann (han er ti år nå). Nå er jeg straks ferdig med sykepleien, og jeg har ikke angret et sekund! Sykepleien er et fantastisk studie! Jeg har lært så mye disse årene og fått en innsikt som jeg aldri ville fått ellers. Nå må jeg bare jobbe litt så skal jeg søke meg inn på jordmorutdanningen i Bergen. Gleder meg uhemmet! Heldigvis gleder jeg meg til å jobbe en stund som sykepleier også Jeg var så heldig at jeg fikk være med på to fødsler før jeg søkte meg til sykepleien; ei veldig god venninne som er alenemamma og kusina mi som også er alenemamma. Tviler på om du får mulighet til å hospitere på føden uten å ha noe helsefaglig bakgrunn. Det har med etikk å gjøre. Men hvis du har noen gravide venninner, kan du jo snakke pent med dem og se om du får lov til å være med Uansett, jeg tror ikke du trenger det. Du vet egentlig hva du vil tror jeg, så bare sett i gang! Dersom du finner ut at du ikke trives på sykepleien, kan du jo slutte uten å ha tapt så mye tid og penger uansett? Bare søk, du, og gled deg til noen fantastiske år! Hvorfor ta det på deltid, forresten? Like greit å bli ferdig på tre år når du har tenkt å ta to fulle år med videreutdanning.

[Guest Guest]

Hei

 

Jeg har snart en bachelorgrad i biokjemi, og har også et sterkt ønske om å bli jordmor. Hvordan gikk det med dere? Gikk drømmen i oppfyllelse?

[Guest Guest]

Hei! Jeg blir så glad når jeg leser at andre vil bli jordmot og veldig nysgjerrig på om dere realiserte drømmene deres! Hilsen en overentusiastisk jordmorstudent som er overbevist om at det er den fineste jobben i verden!

[Guest Jente på 28]

Hei! Hva ble det til? Fullførte dere? Jeg vurderer også sykepleie til neste år. Skremmende da jeg har en godt betalt kontorjobb og har allerede tatt master og har masse studielån ? men jeg begynner å bli helt overbevist om at dette er den eneste veien å gå. Og i tilfelle jeg ikke skulle like det så har jeg allerede en utdanning å falle tilbake på!

[tonjeo]

Hei. Jeg har også samme ønske. Har en jobb som er veldig godt betalt, men føler for en jobb som gir meg mye mer. Jeg er eldre enn deg da, 43. Tenker allikevel at gjør jeg dette nå får jeg en jobb jeg vil virkelig være glad i til jeg blir pensjonist. Hvor i landet bor du @guestjente28?