Så lei :-( Har jeg valgt feil?

[Guest Snikk]

Jeg er så lei... Allerede!

 

Jeg er sykepleierstudent 1. året og har nå min første praksisperiode på sykehjem på en langtidsavdeling. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men i løpet av disse 3 første ukene av praksisen har motivasjonen min bare sunket totalt og jeg finner null interesse for å lære.

 

Jeg jobber på sykehjem (avdeling for demente) fra før som pleieassistent og har vært borti mye stell og pasientkontakt. Jeg vet at man skal endre tankegangen i praksis, og tenkte hvordan man gjør ting og observere i forhold til sykepleierrelevante ting, men så langt føler jeg bare at jeg dilter etter kontaktsykepleier og at jeg egentlig er litt i veien, og jeg kjeder meg litt egentlig. Kontaktsykepleieren min er veldig hyggelig, og jeg har fått være med på praktiske prosedyrer som intramuskulære injeksjoner, sårstell, måling av blodtrykk og måling av blodsukker. Likevel så syns jeg motivasjonen min er på bunn. Jeg begynner å lure på om det egentlig er dette jeg vil? I tillegg fryser jeg helt når jeg føler at jeg blir vurdert og observert, og jeg klarer ikke å slappe av i forhold til pasienter... Får helt prestasjonsangst og er redd for og føler at jeg blir helt tomat i ansiktet hver gang og det gjør meg redd for å gi alt jeg har. Har ellers ikke noe problem med det der jeg jobber, men jeg har jo jobbet der en stund nå så jeg kjenner jo pasientene ganske godt.

 

Huff... Mye syting fra meg. Jeg har mistet helt motivasjonen og jeg blir fortvilet. Noen som har følt det på samme måte?? Blir det bedre etter denne praksisperioden når jeg kommer ut i praksis i situasjoner jeg ikke har jobbet med før? Begynner å lure på om jeg ikke kjenner meg selv i det hele tatt og at jeg har valgt feil!!

[Sissel]

Håper jeg kan bidra med noen trøstende og oppmuntrende ord!

 

Jeg har vært der du er, rent motivasjonsmessig. Men det var før jeg kom ut i sykehjemspraksis. Vi hadde anatomieksamen og motivasjonen og lysten til å lære var på bunn. Men bare jeg kom over det første halve året så steg motivasjonen drastisk og nå tviler jeg ikke på at det er dette jeg vil. Jeg tror du løsner litt bare du kommer ut i andre praksiser og får mer erfaringer og kunnskaper. Hold ut! Hvis du føler deg like lost på denne tiden til neste år så står ting kanskje litt klarere for deg mtp hva du vil gjøre

 

Uansett hva du finner ut, lykke til videre på din vei

[Guest linda]

Regn med at du vil få slike perioder i praksis og gjennom skoletiden. Det har vi alle hatt.

Hadde selv en kontaktsykepleier som ignorerte meg, kikket ikke på meg, snakket ikke til meg- jeg gråt på veien til praksis og hadde bestemt meg for å slutte. Heldigvis holdt jeg ut, gjorde det jeg skulle og plutselig endret alt seg. Kjempereferanser og blid, bare ros men hun hadde tvilt på meg første dagene sa hun (..?)

Du har masse bra i vente men vær forberedet på at sånn vil det være i perioder. Det går over! Vi har nok alle vært gjennom liknende..

Forsøk å analysere nærmere hva som er spesielt vanskelig. For mye å bevise, kjedelig, kjemi osv?? Og snakk med kontaktsykepleier eller veileder om det!

Anbefaler deg at du holder ut praksis, og bestemmer deg for å ta avgjørelse senere. Det er en veldig spennende utdannelse og yrke å ha!

Lykke til!!!!

[Guest Luffen]

Jeg skal begynne mitt 2.år på sykepleien nå. Jeg hadde før jeg begynte på sykepleien jobbet en sommer ved et sykehjem. I praksis gjennomførte jeg fem av åtte uker, før jeg gikk ut i permisjon. I fjor hadde jeg åtte ukers praksis ved et sykehjem. Kontaktsykepleieren min var helt fantastisk og mange hyggelige pasienter. Likevel falt motivasjonen min helt. Jeg fikk masse skryt og fikk ikke nok utfordringer. jeg syntes det var kjedelig etter tre uker. Ikke pga personale og pasientene, men pga store økonomi problemer (som vanlig rundt om i landet). Det hjalp heller ikke at skolen (på vegne av de øvesret myndighetene) "pakket" på oss undervisning om eldre i veldig mange anledninger. Jeg ble så mettet av hele den "gamle" biten allerede da. Jeg vil gjerne bli sykepleier og gleder meg til sykehuspraksis, men vil overhodet ikke begynne i eldreomsorgen, Nå skjønner jeg hvorfor folk ikke vil begynne der eller blir sykemeldt.

[Hige]

Eldre er jo absolutt ikke lite utfordrende. Mer komplekse sykdomsbilder får du ikke! Og eldre vil du komme over på sykehusene også, så det er bare å stupe i det og suge hele kompleksiteten til seg. De er jo en stor andel av de ''syke'', også utenfor sykehjem.

 

Dog, jeg hører mange har dårlige praksisperioder, og mister litt motivasjonen der.

Dårlig oppfølging, dårlig veiledning, urutinert og ueksemplarisk avdeling. det kan være så mye.

Så lenge pasientene ikke plager deg og heller mer inspirerer deg så ser jeg det ikke som et feil yrkesvalg. Hold ut! Husk det viktigste. Jobb for pasientene! Vær et godt eksempel. Det er smittsomt! Da kan kanskje helsevesenet sakte bli bedre bit for bit

[Guest Guro]

Endelig funnet en tråd hvor jeg ikke kunne ha fått sagt det noe bedre selv! Har fullført 1.året og skal i august begynne på 2. og da går jeg rett i praksis i hjemmesykepleien. Den første praksisperioden min var egentlig ganske grei og koselig. Jeg hadde ingen problemer og heller ikke noen negative tanker om det å jobbe som sykepleier. Dette var helt til jeg kom hjem igjen for sommeren og fikk meg sommerjobb hos et av sykehjemmene her i byen. På bare en liten måned har synet mitt forandra seg helt når det gjelder pleie, trivsel og glede. Jeg trives ikke og finner ingen indre glede av å hjelpe de svært demente pasientene. De sliter meg ut psykisk ved å være så urolige og mange ganger sinte. Det er en sann grue å vite at man skal på jobb om noen timer når man ser på klokka...

Ble med andre ord svært skuffa når jeg faktisk skulle være en del av et personell som får betalt og kjenne på kroppen hvordan det er når man ikke har noen ekstra på topp (slik det er i praksis) og hvordan kjemien mellom kollegaene påvirker arbeidsdagen din!

Gruer meg fremdeles til jobb i morgen kveld igjen og tviler mer og mer på at sykepleier er noe for meg, men jeg skal jo bli jordmor og vil så gjerne holde ut! Jeg må bare komme meg over denne "gammelkneika" for denne fløyen innenfor sykepleien er virkelig ingenting for meg!!!

[Sissel]

Hold ut Guro! Jeg tror vi alle har vært der en gang i løpet av studiet. Det blir som regel bedre og da kan du være stolt over at du bet tennene sammen og var sterk til å komme deg over kneika:)