Jump to content
Sykepleiediskusjon

koda

Members
  • Content Count

    44
  • Joined

  • Last visited

  1. Oki,hihi,takk:) Men er aldring og eldreomsorg,og geratrisk videreutdanning to forskjellige ting? For jeg ser geriatrisk videreutdanning finnes i flere byer,men i oslo bare aldring og eldreomsorg:)
  2. master er 2 år. Videreutdanninger er som regel halvannet år,så disse tilsvarer ikke en mastergrad.
  3. Hei Jeg har tenkt litt på å videreutdanne meg innenfor geriatri, da arbeidsmarkedet har stort behov for denne kompetansen,både nå,og i årene framover,og jeg tenker at det da kanskje er mulighet for å forhandle seg til litt bedre lønn også. Men det jeg lurer på,jeg finner ikke utdanninger i Oslo som kvalifiserer til å bli geriatrisk sykepleier? Jeg finner bare videreutdanning i aldring og eldreomsorg,men man får kanskje tittelen geriatrisk sykepleier av denne utdanningen også? Takk for hjelpen
  4. Hei Jeg lurer på en ting. Hvis jeg for eksempel har jobbet som sykepleier i 10 år,og jeg videreutdanner meg til spesialsykepleier. Begynner jeg på 0 års ansiennitet som spesialsykepleier da? Eller får jeg ansienniteten min som sykepleier,pluss spesialsykepleier-lønnen? For ellers vil man vel "tape" i lønn,ved videreutdanning, hvis man må begynne på bunnen av lønnstrinnet igjen?
  5. Jeg anbefaler Høyskolen Diakonova! En liten skole i oslo, med meget høy kvalitet på utdanningen og lærere. Vi var rett under 40 i klassen. Lurte man på noe,var det bare å banke på en av lærernes kontorer:)
  6. Tusen takk! Ja,har lest litt rundt her,og fått med meg at det er ganske så normalt å være nervøs,og at det er 100-vis at ting man føler man burde ha kunnet bedre og lest mer om:) Avdelingen skal være for pasienter som er over 60 år, som er ferdig medisinsk utredet, men som kommer til "oss" for å bli ferdig medisinsk behandlet. Er vanskelig å si hva slags caser det vil være,før avdelingen har vært oppe noen måneder. Så jeg håper alle der vil være snille mot meg og hjelpe meg med alt jeg ikke kan:) Og at det blir en del praktiske prosedyrer, da jeg synes det er morro og utfordrende:)
  7. Tusen takk! Da blir det Frøen jeg går av på Jeg skal begynne på spesialisert korttidsavdeling, åpner 1.februar. Gleder meg og gruer meg veldig, rart å begynne som sykepleier,og ikke sykepleierstudent:)
  8. Hei Jeg skal snart begynne å jobbe som sykepleier (gruer meg!), og tenkte jeg skulle unne meg noen nye arbeidssko. Noen som har tips til noen gode arbeidssko? Gjerne noen som er mulig å kjøpe på nettet. På forhånd takk for hjelpen!
  9. Hei Jeg skal begynne å jobbe på Diakonhjemmet Sykehus om noen dager, og så lurer jeg litt på om det er lettest å ta t-banen til Borgen eller Frøen? Jeg jobbet på Diakonhjemmet for en del år siden,og da husker jeg at jeg gikk av på en stasjon hvor vi måtte gå over en liten bro, som gikk over t-bane sporet. Jeg trooor det var Frøen,men jeg husker ikke helt? Fra den stasjonen jeg gikk av på, var det ihvertfall ikke mange minuttene å gå. Takk for hjelpen!
  10. Takk for at du tok deg tid til å lese gjennom det! Godt å høre at du syntes det var noe inni der som lignet på drøfting,er vanskelig synes jeg. Har drøftet ferdig kvalme/brekninger, men der ble det ikke så mange setningene. Slet litt med å finne temaer innenfor det jeg hadde skrevet om kvalme,som kunne drøftes. Skal på veileding i morgen, så blir spennende å høre hva hun sier om drøftingsdelen. Vi får bare sende inn 5 sider per veiledning,så er litt dumt egentlig. Mye hun ikke får lest over da.
  11. Selv om man i dag har tilgang til mange medikamenter mot smerte, er det likevel mange pasienter som blir påført unødvendige lidelser, på grunn av for dårlig smertebehandling. En av årsakene til at mange pasienter ikke får god nok smertebehandling, kan være grunnet manglende informasjon fra sykepleiere, så tror pasienten at han må tåle smertene han har. Mange pasienter er også redde for bivirkningen av medikamentene, og for å bli avhengig av medisiner (Almås et al., 2001,s. 82). Det er derfor viktig at sykepleieren informerer pasienten om medikamentets virkning, og eventuelle bivirkninger Pasienten kan også være redd for å være til bry for sykepleieren, da det ofte kan virke som om sykepleiere har det travelt. Travelbee (2001, s. 124) understreker at pasienten ikke skal måtte spørre om hjelp fra sykepleieren, sykepleieren skal hva pasienten har behov for hjelp til, og hjelpe pasienten med dette. Hvis sykepleieren er usikker på den syke trenger, skal hun spørre. Det er viktig at sykepleieren har god kunnskap om medikamenter, om virkning og eventuelle bivirkninger. Når sykepleieren innehar disse kunnskapene, kan hun informere pasienten om disse, og bidra til at pasienten får økt kunnskap og kjennskap om medikamentene som han bruker. Da kan pasienten få være med på å bestemme hva han vil tolerere av bivirkninger, ut ifra hva smertene betyr for ham. For eksempel kan bruk av opioider føre til at pasienten blir døsig, og pasienten kan da si at han gjerne vil at dosen reduseres, mot at han heller kan være med våken den siste tiden (Almås et al., 2001, s. 97). Det at pasienten sier fra at han ikke vil ta medikamenter, eller for store doser som påvirker bevisstheten hans og at han blir døsig, må sykepleieren respektere. Det kan hende at pasienten senere endrer mening, og sier at han gjerne kunne tenke seg mer smertestillende. Dette må også sykepleieren være lydhør over, og respektere. Sykepleieren må ikke presse pasienten til å endre mening. I forbindelse med smertebehandling, kan mange sykepleiere oppleve en frykt for at behandlingen vil være en form for passiv dødshjelp. På den ene siden så er det jo legen som forordner medisiner, men på den andre siden, hvis forordringen av medisiner går ut på hva sykepleieren vurderer som at pasienten har behov for, tas sykepleieren med i den vanskelige avgjørelsen (Mathisen, 2005, s. 295). Jeg mener at så lenge pasienten har smerter, så må sykepleieren sørge for at dosen av smertestillende er høy nok til at pasienten opplever å være smertefri. Sykepleieren gir pasienten smertestillende for at han ikke skal ha det vondt i den siste tiden av livet. Sykepleieren gir ikke pasienten mer smertestillende i den hensikt av at det skal forkorte livet til pasienten. At pasienten har tillit til sykepleieren i forbindelse med smertebehandlingen er viktig (Almås et al., 2001, s. 97). I mine praksisperioder på sykehjem har jeg lagt merke til at mange sykepleiere kan grynte på nesen over pasienter som ber ofte om smertestillende, og at de ofte ignorerer pasientens ønsker. Pasientene kan da miste tilliten til sykepleieren. Dette kan være ødeleggende for håpet for pasienten, som kanskje tror at ingen vil hjelpe han med å få lindret sine smerter (Travelbee, 2001, s. 120). Det er mulig at noen pasienter som ber ofte om smertestillende, faktisk gjør det fordi de begynner og bli avhengig av smertestillende, men grunnen til at mange pasienter med sterke smerte ofte spør om smertestillende, er at de for eksempel har erfaring med at det å ta smertestillende før smertene blir for sterke, har god lindrende effekt (Almås et al., 2001, s. 87)[/size]. les det den som gidder:) kan dette kalles drøfting? Jeg synes det er kjempevanskelig å drøfte, er jo liksom ikke alt som har to sider av en sak? Skal snart i gang med drøfting av kvalme/brekninger,og der er jeg helt blank...:/ [/size]
  12. Hei:) Jeg skriver om palliativ omsorg, på sykehjem Jeg skal nå gå i gang med drøftingen, men vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne! Smerter er det jeg skal drøfte først. I teoridelen skrev jeg om ikke-medikamentell behandling av smerte og medikamentell. Noen som har tips til hva jeg kan drøfte om? Hadde vært flott hvis det var noe det var litt litteratur om.
  13. Ja,spørsmålet skrev jeg i tittelen så Det skal stå lungemedisinsk,hihi
  14. Skolen min bruker APA-systemet,som jeg har forstått.Er veldig dårlig forklart i studiehåndboken,om konkret hvilket system vi bruker,og dårlig med eksempler. Høyskolen Diakonova som jeg går på. Skal jeg referere til sidetallene jeg har brukt i teksten?Så på en gammel bacheloroppgave som fikk B,og hun hadde med sidetall i alle referansene i teksten? Og for eksempel i en bok jeg bruker,så har jeg brukt et kappitel,hvor forfatteren av det,ikke er forfatteren av boken?Hvordan skal jeg referere til teksten da? Og i grunnleggende sykepleie,så har jeg brukt et kapittel som kristoffersen har skrevet. Skal jeg bare referere til henne? For leste at det er bare forfatteren av kapittelet som det skal refereres til? Tusen takk for hjelpen!
  15. Høyskolen Diakonova har opptak 2 ganger i året!
×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy