banshee

Tror det kommer litt an på hvor du er. Da vi hadde traume-uke på skolen, lærte vi at man aldri skulle løfte pasienten over i sengen igjen. Derimot skulle vi dra de ut av sengen hvis det ikke fantes hjertebrett eller en eller annen form for hard plate å legge under pasienten før kompresjonene begynner. Dette fordi kompresjonene blir mer effektive med et hardt underlag. Var det begrunnet hvorfor de skulle løfte pas. over i sengen før kompresjonene? Hvis dette er i sykehus-sammenheng kan det jo være at de vil ha pas. over i sengen fordi det da blir lettere å drive avansert hjerte/lungeredning, samt sikre rask transport? Vi lærte i allefall at dersom vi fant en person livløs i seng på sykehuset, skulle vi tilkalle stansteam, legge hjertebrett under pasient, samt ta av sengegjerdet ved hodeenden. Under den tiden (ca. 1 min) har antagelig stansteamet ankommet, hvis ikke skulle man påbegynne HLR.

 

Det andre spørsmålet ditt er interessant, vurderer om bacheloroppgaven skal dreie seg om temaet smertelindring til opiatmisbrukere....

Det stemmer at det er en bacheloroppgave ja, men akkurat den biten har jeg hatt litt problemer med å finne ut 100% Egentlig bare en liten detalj jeg har hengt meg opp i, men skulle gjerne visst for sikkert.

Jeg tenkte mest på stans i sykehus, mest pga defibrillator, sug og alt det der funker vel best når pasienten ligger i senga. Har egentlig alltid lurt litt på det.

Om en person får hjertestans på baderomsgulvet, skal han da opp i sengen før kompresjoner begynnes? Eller bare ta det på gulvet? Hva om han ligger rett ved siden av sengen? Jeg går ut i fra at det ville vært sløsing av tid å få han opp, men har lest i et amerikansk forum at der plasserer de alltid pasienten tilbake i senga før de begynnner...

Og et til som jeg blir gal av å ikke få noe klart svar på noe sted: når det kommer til smertebehandling av narkomane på sykehus...jeg vet at de som er med i LAR kan få økt dosen metadon/subutex, men hva med de som ikke er med i LAR, får de morfin og alt det vanlige eller kan de få metadon/buprenorfin i tillegg? hva med for abstinensbehandling? Så vidt jeg har skjønt kan ikke leger skrive ut metadon/buprenorfin til pasienter som ikke er med i LAR, stemmer det?

Jeg byttet fra HiA til HiB i fjor, og anbefaler ikke å gjøre det samme. Det var et helvete å finne ut av hva jeg manglet, fritak for det jeg har tatt, og oppmelding til eksamen. Jeg KUNNE tatt det sammen med de som måtte ha ny utsatt eksamen, men fikk beskjed om at det ikke gikk og måtte vente et helt år bare for å ta en liten sykdomslæreeksamen. Og når du så får fritak for et fag i et annet år kan du risikere å ikke få fullt stipend.

Mulig er det sikkert, men jeg ser ikke helt poenget med det, i allefall ikke slik det er på sykehjemmet vårt......

Vi har tiltaksplaner, ernæringsplaner og funksjonskartlegging. Individuell plan i tillegg ? Vel, da må det ha et mål og en hensikt og mulighet til å gjennomføres.

Ko-ordinerte tilbud ?? Fra hvem ? Eller hva ?

Tenkte litt sånn i forhold til fysioterapi og hjelpemidler kanskje.....det finnes en del sykehjems om ikke har pleieplaner en gang, og da er det vanskelig å se hva hver pasient har bruk for og kan. Jeg fant i en brosjyre om hvem som har rett til IP, men det stod bare "pasienter i den og den helsetjenesten uavhengig av alder og diagnose.

spm 1

Er individuell plan mulig å bruke på sykehjemspaienter? I følge heftet står det :

"institusjonen skal utarbeide en individuell plan for pasienter med langvrige og koordinerte tilbud. Institusjonen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene."

Gjelder ikke dette mange (eller alle) sykehjemspasienter?

Videre står det: "departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens forhold".

forskriften som står bakerst i heftet sier ingenting mer om hvem som har rett på individuell plan som jeg kan se, men det virker som det er mer yngre folk som får det. Er det en grunn til at det er slikt, eller noen regler jeg ikke har fått med meg i forhold til det?

spm 2

En pasient har oksygenmetning på 95% (og han dermed ikke skal ha oksgenbehandling), men blodgassen viser at det er for lavt innhold i bodet, og han skal ha det. Er det mulig? Med oksygen har han da en metning på 99%, men ser ut til å puste litt dårlig. Hva er forklaringen på det? Hvordan kan vanlig måling på fingeren vise at det er greit nok, mens det egentlig ikke er det? (og det blir målt flere ganger)

Da jeg jobbet på sykehus tok vi temp 2 ganger i døgnet om det ikke var noe helt spesielt. Det var en kirurgisk avdeling. Hva slags avdeling er dette?

Har man bestemt at det skal taes temp x4 så er det vel en grunn til det. Så i utgangspunktete vil jeg da si ja, det bør man nok.

medisinsk nefrologisk. mange eldre som som er innlagt som blir over en ukeselv om de ikke har hatt feber på flere dager og er oppe og går. føler nesten jeg "plager" de litt med alle disse målingene, og tar tid til noe jeg kunne brukt til noe mer fornuftig.

Hvis du er interessert i sykdomslære, hva med å ta for deg et emne som du/din familie har vært borti før? Om moren din skulle hatt KOLS f eks, eller lillebroren din cøliaki.....så får du en del nyttig kunnskap du kan bruke senere.

Er det noe poeng i å ta alle temperaturene av pasienter som står x 4, og ikke er varme/klamme på pannen, og heller ikke føler seg dårlige? Greit nok med stigende feber og alt det der, men én gang per vaktskifte burde vel holde når de ser friske og fine ut?

Du har rett, medikamentene har forskjellige virkestoffer. Men Ketorax har vel noe av det samme indikasjonsområde som morfin, har det ikke?

Jada, som jeg skrev så brukes det litt om hverandre, men det finnes noen forskjeller. Hvordan det føler, hvordan pasienter reagerer på det (kvalme vs. ikke kvalme og smertestillende effekt), samt at morfin visstnok virker mer på sentralnervesystemet, og ketorax virker bedre på bensmerter bl. a.

Jeg finner ikke noe dokumentasjon på dette desverre.

Smertebehandling for narkomane synes jeg er et godt tema! Det er jo aktuelt både i somatikken og i psykiatrien (men du bør vel helst velge ut en av gruppene?).

 

Hvis du med intensivpsykose mener delir (men det fikk da vi undervisning om), så synes jeg det også er et aktuelt tema. Spesielt med eldre som blir lagt inn på sykehus. En del etikk å ta med der kan jeg tenke meg.

Takk! Det blir nok "på sykehus", siden det er der jeg planlegger å jobbe fremover.

Intensivpsykose er noe jeg leste om i en bok som heter "sykepleie til akutt kritisk syke". Der står det:

"Når en kommer i en truende situasjon, er flukt en vanlig reaksjon. Pasientene kan ikke flykte fysisk, og det ser ut til at en del av dem da velger en psykologisk "flukt". Dette er observert hos intensivpasienter, men det er også andre faktorer bak det som kalles intensivpsykose".

Men det spørs om jeg får det godkjent og om det finnes forskning på området...

Vi skriver bacheloroppgaven alene. Starter med forberedelser nå i høst. Jeg er enda usikker på hva jeg skal skrive om, men jeg heller mer og mer mot å skrive om noe som omhandler smertelindring. Evt. relatert til kronikere. Jeg hadde en opplevelse på sykehuset i sommer som satte tankene litt i gang. Det lå en ung pasient der (mellom 20-25 år) og der var det smerteproblematikk pga av tilbakelagt stomi. Det var forsåvidt en kjent faktum at en slik tilbakeleggelse kunne medføre smerter som pasienten kanskje måtte leve med resten av livet. Men dette var pasientens ønske fordi hun mente at hun ikke ville klare å leve med stomi. Anyway, pasienten kom tilbake med jevne mellom med udefinerte smerter i mage som var så sterke at hun måtte ha morfin (Ketorax).

Morfin og ketorax er to forskjellige ting, og virker på forskjellig måte selv om det blir gitt litt om en annen. Morfin har virkestoffet morfin, ketorax har ketobemidon.

Synes dette høres ut som et godt tema. Tenker på noe selv i retningen smertebehandling for narkomane, mest fordi jeg har sett mye usikkerhet hos sykepleiere rundt det, og vil være klar for å møte det når jeg selv begynner som sykepleier. Ellers har jeg tenkt på intensivpsykose, men dette er kanskje litt mer spesialisert? Siden vi ikke har hatt undervisning om det mener jeg....på en annen side er det litt sånn som en kan komme ut for å vanlige avdelinger også. Eller hva synes dere...? Sosial angst virker også som et interessant tema, men tviler på om jeg får så mye mer ut av det senere.

Fordi vi studenter (blant annet) har 100vis av spørsmål vi skulle hatt besvart, men som er for "små" til å starte en egen tråd for dem.

Jeg har hatt flere slike spørsmål, men kommer ikke på noen akkurat nå-