Pally

Hickmann brukes også til høsting av stamceller og som vedkommende over meg skriver til pasienter med behov for mange infusjoner/transfusjoner. VAP er fint for dem som ønsker intravenøs tilgang over lang tid, men som ikke har behov for intravenøs tilgang daglig (f.eks. kreftpasienter som får cellegift ukentlig).

Edit: som et lite tillegg til det trådstarter spurte om, den åpenbare fordelen med en VAP er at når du er ferdig med f.eks. en infusjon trekker du bare nålen ut av VAP-kammeret, så kan pasienten leve videre uten ekstra hensyn til VAP-en med tanke på infeksjon. Det vil si at de kan dusje, bade osv. uten spesielle hensyn. Har man et permanent kateter inneliggende er det flere hensyn som må tas i det daglige.

Fordel med VAP: Lite plunder og heft når man ikke behøver den. Lav infeksjonsrisiko

Ulempe med VAP: Lite lumen, dårlig egnet til høsting/blodprøver.

Fordel Hickman: Stort lumen, gode muligheter til høsting/blodprøvetakning, infusjon av stort volum.

Ulempe Hickman: Du har et svært kateter dinglende ned fra halsen døgnet rundt.

Edit 2: Ser nå at dette er en eldgammel tråd.

Det er omtrent 17 ml i settet, og stort sett er nok ikke det noe problematisk i forhold til blandingsforholdet. Det som er mer problematisk er om man ikke skyller nacl gjennom settet etter endt infusjon. Dersom en blander antibiotika i 100 ml nacl og ikke skyller settet etterpå står nesten 20% av legemiddelet igjen i settet.

Jøss, hva slags jobb har du Richard?

Jeg tror jeg ville foretrukket å analysere prøven på stedet. De er vel som regel portable disse CRP apparatene, spesielt om man har bil.

Jeg pleier generelt sett ikke å merke RA, nacl, glukose. Merker kun poser/kolber som har tilsatt annet stoff, men det er sikkert "riktig" at man gjør det! Den grønne ventilen du snakker om er en undetrykksventil. Noen ganger så blir det så lavt trykk i infusjonsposen/kolben, som gjør at den gjenværende væsken ikke blir infundert. Ved å åpne denne ventilen slipper man litt luft inn i posen, som gjør at væsken renner fritt.

Operasjonssår i hvert fall, og stell av sterile innstikksted o.l., og stell av ikke infiserte sår tenker jeg.

Arterielle sår er sår som oppstår som følge av arteriell innsnevring eller mangel på sirkulasjon. Oftest blant diabetikere, men også generelt personer med mye aterosklerose.

Venøse sår oppstår som oftest som følge av redusert kraft i veneklaffene som medfører at væske siver ut av blodårene og ut i vevet omkring de sviktende klaffene. Dette gjør at man får store hevelser og redusert blodtilførsel, som igjen disponerer for sårutvikling og sår som "aldri" lar seg gro. Prinsippet er likevel likt, det er sår som oppstår som følge av redusert blodtilførsel, men det er årsaken til den manglende blodtilførselen som er ulik. For å behandle et arterielt sår må man oftest gjennomgå kirurgisk inngrep for å åpne de tette arteriene. Venøse sår lar seg sånn sett behandles mer konservativt, ved hjelp av sårstell, støttestrømper og økt aktivitet.

http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/hjerte-kar/leggsar-eller-fotsar-arterielle-14715.html?page=4

http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/hud/leggsar-venose-1620.html?page=5

Hørte med en kollega som har tatt NCLEX-eksamen tidligere, og han sa at man kan også ta amerikansk NCLEX eksamen i England. Så har man i det minste litt kortere reisevei.

Hei til alle sammen! Jeg er kanskje den første mannlige sykepleieren her...?

Neida, vi er opptil flere brødre her inne! B)

Edit: Ser nå at jeg har sitert ett 7 år gammelt innlegg, jaja

Hei. Selv er jeg halvt amerikansk sykepleier, utdannet i Norge, som lenge vurderte å flytte til USA for å arbeide noen år. Det er litt tungvint å komme seg inn som registered Nurse i USA, delvis på grunn av at utdanningsløpet er lenger i USA enn i Norge (210 studiepoeng mot 180 i Norge), men også fordi du må bestå en akkrediteringsprøve for å få autorisasjon i statene. NCLEX heter prøven som er tilsvarende for Statens helsetilsyns eksamen for utenlandske sykepleiere her til lands. Du kan lese mer om dette her: https://www.ncsbn.org/nclex.htm

Jeg mener å huske sist at det dessverre er sånn at eksamen må avlegges i USA, men at du ikke kan søke om oppholdstillatelse/green card før etter at du har fått jobb. Dermed medfører dette at du må ta en "ferie" for å avlegge eksamen, for senere å søke jobb. Enkelte sykehus legger likevel forhold til rette for at du kan avlegge eksamen under arbeidstid, og at du får jobb som CNA (certified nurse assistant, tilsvarende hjelpepleier i Norge) inntil du består NCLEX-prøven. Jeg ville kanskje forhørt meg med sykehjem/sykehus i området du ønsker å flytte til.

Akkurat oppholdstillatelser og visum har jeg ikke så mye kunnskap om da jeg er amerikansk statsborger og dermed aldri har behøvd å lære meg noe om dette. Men jeg regner med at det foregår gjennom ESTA, slik som det er ved ferievisum o.l., men det får du undersøke litt nærmere.

Forøvrig finnes det en tidligere tråd om emnet, fra en forumbruker som faktisk fikk jobb i USA, som har noen gode tips. http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=7567

 

1. Finn ut hvilken stat du vil flytte til

2. Kontakt "Board of Registrered Nursing" i den aktuelle staten. Se på hjemmesiden deres først.

3. Oversette alle dokument og vitnemål som BRN ønsker.

4. Når du har fått ok på at du kan ta eksamen, så er det bare til å forberede seg til dette. Finn ut hvordan eksamen foregår, kjøp bøker med lignende oppsett. Les og øv.

5. Reis over og ta eksamen.

6. Stå på eksamen

7. Ta kontakt med et travelagency byrå som kan være sponsor slik at du får arbeidstillatelse.

Hold oss gjerne oppdatert.

Ja, skjønner veldig godt at det er rart å måtte nekte en voksen mann å ta seg en ekstra røyk! Men jeg antar da at dette er i en omsorgsbolig-setting? Det blir vel kanskje praktisk sett enklere å drive botrening og grensesetting til disse brukerne, enn de man møter i f.eks. hj. spl. Lovverket blir vel uansett likt men, mener å huske at det er noen her på forumet som jobber i omsorgsbolig, hadde vært interessant å høre hvordan dette håndheves i praksis og hvordan de forholder seg til lovverk, må man f.eks. ha tvangsvedtak for å ha lås på kjøleskap (personlig eiendeler)?

Nå har ikke jeg veldig mye erfaring med akkurat psykiatri, men jeg kan jo forsøke å hjelpe deg med formulering av problemstilling i hvert fall. Da jeg skrev oppgaven var min veileder veldig opptatt av at problemstillingen skal besvare ganske mange spørsmål om oppgaven, så den bør være veldig konkret og innsnevret. Man bør ha med hvilken pasientgruppe (diagnose), alder?, hvor skal man møte pasienten (omsorgsbolig, hj. spl, DPS etc), sykepleierens rolle og selve problemet.

Det er bedre med en lang problemstilling som gjør oppgaven veldig konkret, enn en fin og kort, men vag problemstilling. Et eksempel kunne vært: "Hvordan kan sykepleieren sette grenser i dagliglivet til en pasient med schizofreni tilknyttet en omsorgsbolig?"

Det eneste jeg lurer på er jo hvorfor du tenker grensetting? Er pasienten til skade for seg selv på noen måte? Jeg har hatt to bekjente som begge har hatt schizofreni, og jeg vet begge slet veldig med svært stor matlyst (på grunn av medisiner) og begge gikk veldig opp i vekt til å begynne med. Men det er vel den eneste grensettingen jeg ser for meg at dem trengte. Du bør nok ha med konkret hvilke grenser du ønsker å sette for pasienten med en begrunnelse.

Det er bare fint å dra frem gamle tråder i stedet for å starte nye om det samme temaet. Bacheloroppgave er jo et gjentagende tema, så denne kunne kanskje blitt "Pinned" Cathrine? Ellers tenker jeg jo at et generelt tips til de som skriver bacheloroppgave at man er litt "snill" med seg selv og ikke velger et for sjeldent tema som det er vanskelig å finne artikler om, samtidig som man finner et tema man synes er interessant. Hadde en kamerat i studietiden som valgte å skrive om meditasjon som verktøy for sykepleieren i møte med lidelse, og sleit voldsomt med å finne noen konkrete artikler om dette temaet!

Om jeg ikke husker helt feil fra min tid på hjertemedsinsk sengepost så er det vel også sånn at hjertets kransarterier fylles i diastolen, så svært forhøyet diastolisk trykk kan medføre stor påkjenning på kransarteriene.

Vi har alltid gått ut i fra at det er 0,2ml i et butterfly sett, men mulig det finnes ulike typer. Så f.eks.ved en førstedose morfin får pasienten 8mg morfin (dersom du trekker opp en hel ml), også lar man 0,2 ligge igjen i settet. Etter dette vil pasienten alltid få rett mengde morfin fordi det alltid ligger igjen morfin i settet.

Tenkte jeg kunne "formelt" presentere meg jeg og! Mannlig søster, ferdig utdannet ved Lovisenberg i Oslo våren 2014, siden da jobbet på seksjon for lindrende behandling i OUS! Har satt veldig pris på forumet, både i studietiden og ikke minst i arbeidssammenheng (spesielt aktiv på nattevakter!).

Tja, likevel er det vel sånn at man gjerne har flere preparater gående i samme pumpe IV som subcutant. Midazolam, haldol, robinul og morfin kan jo f.eks. etter prosedyre gå sammen i samme subQ nål.

Hva skal egentlig til for å stryke en praksisperiode? Er det ganske vanlig?