Jump to content
Sykepleiediskusjon

Nonmaleficence

Members
  • Posts

    125
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by Nonmaleficence

  1. 5 hours ago, Guest Frida said:

    Hei,

    Jeg er sykepleier og har jobbet i hjemmesykepleien i 3 år. Nå vil jeg gjøre noe annet! Jeg vil bort fra kommunen, og inn i enten privat eller offentlig sektor. 

    Jeg kunne godt tenke meg å få en stilling innenfor politiet, f.eks. på et støttesenter for integritetskrenkende ofre. Jeg tenker noe innenfor pedagogikk kanskje? Eller noe innenfor ledelse, men fortsatt ikke innenfor helsesektoren i kommunen. Jeg vil ikke jobbe med eldre eller pleie. Jeg vil ut av uniformen og inn i kontorarbeid, men samtidig også få jobbe direkte med brukere. 

    Jeg er villig til å sitte flere år på skolebenken om det er det som må til. Jeg mistrives veldig i min arbeidssituasjon slik som den er nå, men aner bare ikke hva jeg skal søke videre på. 

    Kan noen hjelpe meg eller komme med innspill? Noen som har noen spennende stillinger de kan fortelle om/ anbefale? 

    Du kan vel ta en utdanning da innen pedagogikk eller ledelse? Opplever egentlig at du svarer ditt eget spørsmål her...

  2. Når dere sier sykepleiediagnose er det som regel basert på et system. Internasjonalt er et mest snakk om P(R)ES-struktur, altså problem, råd/ressurs, etiologi/årsak, og symptom/tegn.

    Det kan da altså se slik ut:

    Hjertesviktforverring på bakgrunn av atrieflimmer og tidligere hjerteinfarkt, samt økende dyspné, forverring av ekko-cor med reduksjon av ejeksjonsfraksjon og væskestuvning.

     

    Anbefaler dere å undersøke hva en sykepleiediagnose innebærer, hvis ikke må dere redegjøre for deres definisjon og struktur. Hvis du skriver om en sykepleieobservasjon, f.eks. "Pasienten har fått økende ødemer bilateralt i ekstremiteter, noe som kan relateres til eventuell forverring av pasientens hjertesvikt". Men det er andre faktorer som også kan påvirke f.eks. et sånt tegn som økende ødemer (saltinntak, compliance mtp. medikamentell behandling osv.). Sykepleierens jobb er å kartlegge og observere pasienten, mens leger skal stå for utredning og diagnostikk.

  3. Beskriv en rød blodcelle sin vei gjennom blodets kretsløp, fra den forlater venstre ventrikkel til den er tilbake samme sted. Ta med i riktig rekkefølge hvilke hovedtyper blodårer som passeres, og i hvilken rekkefølge de ulike hjertekamrene og hjerteklaffene passeres.

     

    I din forklaring skriver du om blodets reise, fra før det kommer til hjertet. Du besvarer da altså ikke oppgaven slik den spør, som er å forklare en rød blodcelles reise hvor du starter i venstre ventrikkel. Blodcellen går gjennom aortaklaffen, deretter følger den aorta ut i kroppen hvor den arteriene forgrener seg gjennom kroppen. Den kan blant annet gå ut i arterioler og kapillærer hvor den gir fra seg oksygen (O2), og binder karbondioksid (CO2). Blodcellen følger deretter venekretsløpet via vena cava tilbake til høyre forkammer, hvor den så går gjennom tricuspidalklaffen. Fra høyre ventrikkel går den gjennom pulmonalklaffen, inn i pulmonalarterien. Der strømmer blodcellen forbi bronkioler (og de mindre alveolene) hvor gass går fra høy til lav, altså CO2 er det lite av i lungene, og derfor strømmer CO2 over i lungene, og det er lite O2 på blodcellen, men masse i lungene, altså går O2 over i blodet. Deretter går blodcellen via pulmonalvener tilbake til venstre atrium. Fra venstre atrium går blodcellen gjennom trikuspidalklaffen, og er tilbake i venstre ventrikkel.

  4. Å dusje er vel ikke grunnlag for tvang. Høres merkelig ut at det er tvangsvedtak for å dusje, når pasienten nekter. Dette har vært prøvd flere ganger når jeg jobbet på geriatrisk avdeling, uten at en fikk dette godkjent. Er dette lovlig praksis hos dere? Registrerer dere hver gang dere har benyttet tvang på en pasient? Må si jeg er svært overrasket over hva som gjøres her!

     

  5. Hei!

    Det går nok bra, du stryker ikke på grunn av dette. De som leser skjønner at de som skriver er stresset, men kan hende du får litt trekk for det, da det anses som "slurv". De ser både på innhold, men også det oppgavetekniske. Blir spennende å høre hvordan det gikk, og gratulerer med levert bachelor! 😀

    Bruk helgen nå til å slappe av litt, og nyt at du har levert!

  6. Du runder ikke av 1499000, det har ingen komma og dermed ingen desimaler.

    Desimaler er f.eks. 10,045.

    Slik jeg lærte det på utdanningen skal barn alltid regnes med tre desimaler. Ellers er det to, hvis du ikke får hele tall. Her gjelder vanlige avrundingsregler. Har du 0,045 blir det 0,05. Har du 0,044, så blir avrundingen 0,04.

    Er det siste desimaltallet 5, 6, 7, 8 eller 9 avrundes forrige siffer oppover med 1
    Hvis siste desimaltall er 0, 1, 2, 3 eller 4 beholdes forrige siffer

     

    Har du 0,04435, så har du 5 til sist. Da runder du 3-tallet oppover 1, til 0,0444. Da du bare har firere, kan du ikke øke noen desimaler med 1, og det blir derfor stående. Du skriver da 0,04.

     

    https://www.matematikk.org/oss.html?tid=89234

     

    Her kan du lære mer om avrunding.

     

    Forøvrig har universitetene ulike avrundingsregler, og jeg ville forhørt meg med den institusjonen du tilhører for hva som er gjeldende for dere. Lykke til!

  7. Hvis dette er en bacheloroppgave vil jeg anbefale deg å se på hvilke tiltak sykepleieren kan gjøre. Kognitiv terapi og lignende er mer over i psykologenes fagfelt. Sykepleiere driver ikke kognitiv terapi, miljøterapi eller annen terapi i den forstand. Vi utøver sykepleie, og det som omfavnes av fagets definisjon. Hvis du ramser opp tiltak som kan gjøres som er utenfor vårt fagfelt vil jeg anbefale deg å avgrense deg fra disse, da du ikke viser sykepleien. Igjen vil jeg foreslå Eide og Eide sin bok kommunikasjon i relasjoner. Psykiskhelse.no har informasjon om angst og depresjon. Men skal jeg være ærlig ville jeg gått for enten angst eller depresjon, da en bacheloroppgave gjerne har begrenset med ord, som kan gjøre det vanskelig å gå dypt nok inn i en av tematikkene. Det å skrive om KOLS i seg selv er egentlig mer enn nok, da du kan trekke frem at det disponerer for angst og depresjon. Hvordan gir du da sykepleie til pasienten med KOLS? Hvilke observasjoner gjør du knyttet til angst, depresjon, og de andre plagene som oppstår ved KOLS? Beskriv og begrunn sykepleien din!

    Lykke til!

  8. 53 minutes ago, Ina said:

    1) Sett skiftes minst x1/døgn. Såvidt jeg husker er dette i samsvar med produsent sin anbefaling, synes å huske at produsent sier at sett kan brukes i 24t.

    2) jeg valgte å sprite av medisinventilen grunnet sengeliggende pasient med diareplager (kjent tilstand i GI som forårsaker dette). 

    Det er snakk om en pasient som er immunsupprimert, så prøver å tilstrebe å utsette vedkommende for minst mulig mikrober.

    Hvis ventilen er åpen, hva forhindrer da mikrober å kolonisere inni tuben? Her tenker jeg at hvis en er så bekymret for mikrober hos denne pasienten, så bør ventilen enten ha en hette eller lignende, eller så bør slangesettet fjernes/byttes ved hver bruk. Det som er utpå treveiskranen er også inni tuben.

    Immunsupprimerte pasienter har nedsatt immunforsvar, men igjen, hva er det du bekymrer deg for av mikrober som kan gå forbi ventrikkelens magesyre? Det jeg kommer på må være e-coli, og andre mikrober som gir gastroenteritt. I tillegg finnes mange grader av immunsupresjon. Pasienter som har fått organ donert er f.eks. også immunsuprimerte. Er pasienten neutropen? I så tilfelle bruker dere sikkert munnbind, hansker og smittefrakk for å beskytte pasienten (beskyttende isolat)?

    Hva sier smittevern om saken? Det kan være interessant å involvere disse!

  9. Her er det to ting som slår meg.

    1. Hvor ofte skiftes dette settet? Hva sier produsenten?

    2. Sonden går direkte inn i magesekken, som ikke er et sterilt område. Det bør være nok å tørke av denne, og skylle med vann. Vet noen setter cola i den for å rense den, hvis det er en stund siden den ble skiftet for å få bort den "brune" fargen slangen etter hvert får.

     

    Hvis vi skal ta dette videre må du tenke gjennom hvorfor spriter du? Hva er det du skal forhindre? Hvor er det slangen går? Det er ikke det samme som f.eks. i.v. hvor du setter noe rett inn i blodet, forbi alle forsvarsmekanismer. Magesekken har magesyre som tar knekken på de fleste mikroorganismer.

  10. Jeg bruker ofte grønnsåpe. Hvis en er skeptisk til at det er for alkalisk kan en vel fortynne den mer? Evt. kan en bruke kaliumpermanganat. Eneste negative med kaliumpermanganat er at det er sterkt uttørrende, og gir misfarging, men bra med tanke på antibakterielle egenskaper. Skal en fjerne misfarging av kaliumpermanganat kan en benytte sitronjuice.

  11. I Tyskland er ikke sykepleierutdanningen slik som andre steder i verdenen. Utdanningen der er likestilt med hjelpepleier, og er en praktisk utdanning. Når skolebarn i Tyskland når en viss alder, må de enten velge teoretisk linje, eller praktisk linje. Dette bestemmes også av prøveresultater, og i ung alder. Sykepleierutdanningen er da en praktisk linje hvor du går som lærling hos en annen sykepleier. Etter x antall år som lærling er du "sykepleier". Sykepleiere behandles svært dårlig i Tyskland, og er avhengig av gaver fra pårørende for å overleve. Det er ikke en bestikkelse, men folket vet hvor viktig jobb de gjør, og at de er underbetalte og lite verdsatt i helsevesenet. Hadde en tysk turist som ville gi oss sykepleiere 50 euro som takk for hjelpen med sin syke mann, dette er vanlig for dem i Tyskland. Kan tenke meg at smertesykepleier da er en videreutdanning som gir en høyere kompetanse da sykepleier som sagt i Tyskland er mer en hjelpepleier.

    Kilde: Min søster er sammen med en tysker, og jeg har snakket med tyske sykepleiere som jobber her i Norge.

  12. 46 minutes ago, apoptose said:

    Litt på siden av spørsmålet, MEN - all nyere forskning sier at dette med å sette ned luft og lytte er ikke lenger en gyldig måte å kontrollere at sonden ligger korrekt plassert. På Helsebiblioteket ligger en oppdatert prosedyre for barn opptil 1 år, og såvidt jeg vet er prosedyren for større barn på vei. Prosedyrene for voksne har jeg ingen oversikt over, men vil tro at de også revideres (eller hvertfall burde det!). 

    Slik har det vært i lang tid slik jeg har forstått det. Jobbet på gastromedisin når jeg var nyutdannet. Situasjonen var slik, sonde testes med luft. Gullstandard er rtg. Hvordan skal ressursene benyttes på et sykehus? Er det realistisk at sonden skal testes x 6 per døgn med rtg.? En ting er det teoretiske optimale, altså forebygging av aspirasjon. En annen ting er hva som er praktisk gjennomførbart. Blir spennende å se hvordan sykehusene blir å forholde seg til nasjonale retningslinjer!

     

    On 10.1.2018 at 12:24 AM, Milla142 said:

    Læreren som underviste for oss tipset oss om boka  Bates pocket guide to physical examination for de som ville lese mer, den er på engelsk, men har gode forklaringer på hva det man finner kan være tegn på, med bilder som viser undersøkelsesmetoder og illustrerer funn. På youtube anbefalte hun å søke på heart sounds og lung sounds, da kommer det opp mye filmer med både normale og unormale lyder som er ganske bra

    Tusen takk for linker og forslag om bok. Jeg har bestilt den, og den er på tur i postkassen. Et annet boktips jeg vil komme med er turnuslegeboken. Den er ment for turnusleger, men det står enorme mengder nyttig informasjon i den, selv for sykepleiere!

     

  13. 1 hour ago, Insipidus said:

    Bruker regelmessig stetoskop på jobb. Haddeundervisning om lytting på hjerte og lunger bl a på videreutdanning i intensiv. Hver seng har eget stetoskop, så vi går ikke rundt med det rundt halsen eller i lommen. Praktisk og enkelt når hver seng har eget, dessuten mye mer hygienisk. Synes på generelt grunnlag at sykepleiere burde lytte mer der det er naturlig. Vi er mer bedside hos pasienten og kan oppdage tilstander tidligere enn om man må ringe legen hver gang. Dessuten er det gøy :)

    Enig i at stetoskop på hver seng er mest hygienisk. Inntil vi får det, benytter jeg sprit eller annen desinfeksjon der det faller naturlig. Når vil du si det er naturlig å lytte på pasienten? Jeg jobber for tiden med å lære meg lungelyder, men jeg er usikker på når det er indisert. Skulle virkelig ønske dette var pensum når jeg gikk på universitetet! :)

    Litteraturforslag tas imot med takk. Bruker for øyeblikket Jarvis Physical examination and health assessment pocket.

  14. Jeg har i lengre tid lurt på hva andre sykepleiere tenker om sykepleiere som går med stetoskop. Når jeg selv var i praksis ble jeg fortalt at det ikke var tradisjon for norske sykepleiere å benytte seg av stetoskop. Det ble derfor lagt en demper på bruken av stetoskop til annet enn blodtrykksmåling og kontroll av nasogastrisk sonde. I tillegg opplevde jeg norske sykepleiere si ting som "det er bare svenske sykepleiere som går med stetoskop", og da i en negativ tone. Hva tenker dere? Er stetoskopet legens beste venn, og har det ingen klinisk nytte for den praktiserende sykepleier i pleiehverdagen?

    I tillegg hadde det vært spennende hvis noen har erfaring med selvlæring i bruken av stetoskop. Linker og informasjon om hvordan en kan gå frem for å tilegne seg kunnskapen er hjertelig velkommen! Jeg regner med en slik forespørsel allerede avslører hva mitt syn på sykepleiere med stetoskop er. ;)

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy