Hvordan var/er studietiden deres?

[Guest Rubin]

Heisann dere.

 

Jeg er en 1. års sykepleiestudent som er så lei studiene om dagen at jeg er helt kvalm. Jeg synes det har vært et "rotterace" fra dag en. Vi har jo som sikkert kjent hatt ørten obligatoriske inleveringer og tester og jeg skal ha femte eksamen(medikamentregning) på fredag som jeg virkelig ikke har hatt god nok tid til å forberede meg på da vi akkurat har hatt eksamen i sykepleiefaglig grunnlagstenkning(pensum på 86 kap. tar på!) hadde ikke vært så nervøs for å stryke om ikke konten var midt i praksisen som jeg skal ha veldig langt unna. Å så har vi denne praktiske testen på tirsdag som jeg sikkert kommer til å stryke på et par ganger, da jeg ikke har øvd jevnlig for forstår ikke helt når man skulle hatt tid til det...Skulle ønske jeg kunne glede meg til påskeferien, men den må jeg bruke til å pugge eksamen jeg skal ha samme dagen som skolen begynner igjen.

 

Sånn kort sagt synes jeg det er et kronisk stress hele tiden, å det har vært mye ekstra i forhold til å finne seg et sted å bo der jeg skal ha praksis og ikke minst fordi jeg forlater mine to hester i 9 uker. Har også vært litt "merarbeid" ift. Dødsfall i familien, stryk på oppkjøring og div. Annet som jeg selvsagt ikke kan klandre skolen for. Men merker at kroppen har begynte si fra at sånn ting er nå er ikke OK. Begynt å få en del helseplager som migrene, magevondt,søvnproblemer, leddsmerter o.s.v. og jeg som trente så mye før, men nå har ontrent ikke samvittighet til å gå en tur en gang da jeg burde heller sitte å lese pensum. Har sluttet i jobben, selv om det kun var hver tredje helg da jeg ikke har tid.

 

Så det jeg lurer på er om alle opplever det som tre år med helvete og takker Gud for at man er ferdig, eller bare suser gjennom og koser seg masse på veien?

[LM3]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Jeg gikk på en smell i november, med anatomi eksamenen, og lå syk (luftveisinfeksjon og styr) frem til psykologi-eksamen i januar. Jeg koser meg, det gjør jeg, for jeg trives! Men til tider synes jeg det er et helvete med mas og tjas...