Nyutdannet sykepleier- trenger råd.

[AnetteB]

Jeg er en relativt nyutdannet sykepleier som har et problem. Jeg takler dødsfall meget dårlig. Når pasienter dør, får jeg problemer med å puste, jeg blir helt handlingslammet, og selv om jeg prøver og ta styring og ansvar i situasjonen føles det som om hele kroppen og psyken svikter. Jeg har forsøkt og bli i disse vanskelige situasjonene flere ganger, presse meg selv, men jeg svikter. Jeg er meget glad i jobben min, og trives som sykepleier. Jeg prøver å være åpen om hvordan jeg har det, men det virker ikke som andre forstår.

Jeg stiller meg nå spørsmålet om jeg faktisk skal slutte, jeg tenker mye på det, i perioder gruer jeg meg til å gå på jobb.

Er det noen andre som har hatt det slik? Har noen råd og gi meg?

[Cathrine]

Hei og velkommen hit

Jeg forstår at du er fortvilet, for dette kan ikke være lett for deg. Leit at de på jobben ikke forstår hvordan du har det. Når du føler det slik vil jeg tro at det er vanskelig for deg å klare å være en støtte for de som dør og pårørende. Jeg har ikke problemer med døden, men vi har alle våre ting vi synes kan være litt vanskelig. Jeg synes man skal være åpen for det kollegaene synes er vanskelig og la dem slippe disse situasjonene. Det gavner hverken pasienten eller sykepleiren at de presser seg til noe de ikke takler. Jeg har vært borti sykepleiere som aldri har klart å venne seg til slim, andre klarer ikke avføring, menstruasjon osv. Da har vi gjort det slik at vi hjelper hverandre i disse situasjonene.Nå vet jeg ikke hvor mye dødsfall det er der du jobber, men det burde jo la seg gjøre at du slapp slike pasienter og kanskje du med tid og stunder kunne venne deg til det hvis du fikk nærmet deg disse pasientene i ditt tempo og sammen med en annen sykepleier. Nå kan man jo også søke profesjonell veiledning for å lære seg å takle dette, hvis man vil.

Hvis dette ikke nytter og du gruer deg til å gå på jobb, så finnes det jo mange jobber som sykepleier der du sjeldent eller aldri møter døende pasienter. Kanskje du ville trives bedre et slikt sted?

[Guest valerica]

Hei,

 

Det er en god raad fra Catrhine for deg.Men du er uten erfaring som sykepleier og det er normalt aa ha noen problemer naar pasienter doer.Du maa ha taalmodighet med deg.Litt etter litt du blir sterkt Alltid du ville ha noen human foelelser naar en pasient doer, men mye lav i intensitet enn naa.Tiden er en god legemiddel for denne problemen.

Jeg oensker deg god tid paa ditt jobb og du maa ha tillit at du kan venne det.

[Guest Britt]

Hei

nokon av oss arbeider lenge før me opplever dødsfall på avd, andre opplever dødsfall til stadighet. Om du har hatt ein vond opplevelse før, kan det vera viktig å tala om dette med ein anna. Å vera til stades når eit menneske døyr gjer noko med oss, og me ber både dei og dei pårørande med oss, til trass for at ein forheld seg profesjonelt. Eg hadde sett eit død mennesk før eg byrja å arb som spl og hadde vel litt panikk for å vera den som skulle ta ansvar, men det er som regel nokon ein kan støtta seg til. (ein gammal hjelpepleier eller likanande;-), håper dette og gjeld på din arbeidsplass.) Kansje kan du tale med ein kreftspl eller paliativ spl i aktuelle pas situasjoner, det kan hjelpa å veta kva som kan skje og kva du kan gjera for pasienten og dei pårørande. Har dykk tid til det på din arbeidstad kan du jo og "Øva " deg på å tore å seja deg ned hjå palliative pasientar og berre væra der for dei nokre min. Å arbeida med døande pasienter og deira pårørande er tøft, men og svært givande. Eg trur du på ein eller anna måte vil klara å vennja deg til det på god måte.