Bli sykepleier?

[Guest Gjest]

Hei!

 

Jeg har søkt på litt ulike studier til høsten, deriblant sykepleier. Klarer bare ikke bestemme meg for hvilket studie jeg skal satse på.

 

Hovedsaklig tenker jeg at sykepleier er et lurt valg ettersom det er relativt enkelt å få jobb, man studerer bare i tre år og kan spesialisere seg i mye spennende etter at man er ferdig. Kunne for eksempel godt tenke meg å bli psykiatrisk sykepleier. Men på en annen side virker sykepleier som et utrolig tungt yrke både fysisk og psykisk, og jeg er redd for at jeg skal bli sliten og lei og angre...

 

Jeg er veldig glad i mennesker og ønsker et yrke hvor jeg får hjelpe andre, i tillegg til at jeg gjerne vil ha en variert jobb. Lønn er ikke så nøye, så lenge man kan leve av den. Jeg tror jeg hadde likt omsorgsbiten ved sykepleien ganske godt - men jeg vet ikke hvor flink jeg er til å handle raskt i kritiske situasjoner, og hvordan jeg reagerer på å være under press.

 

Dette ble kanskje litt rotete, men egentlig lurer jeg bare på om noen kan fortelle hvordan det er å være sykepleierstudent eller jobbe som det. Hvilke personlige egenskaper er viktigst? Må man være 100% sikker og virkelig brenne for dette allerede før man har begynt på studiet, eller kan det være noe å starte på selv om man "bare" er nysgjerrig og tror man hadde passet til det?

 

 

[Pally]

Personlig ble jeg sykepleier litt tilfeldig. Etter et par-tre glass øl en kveld fant jeg ut at jeg ikke ville satse karrière der jeg jobbet likevel, og på innfall søkte jeg sykepleie to dager før fristen. Grunnen til at jeg valgte sykepleie var vel egentlig at jeg hadde jobbet som avlaster/støttekontakt noen år tidligere, og tenkte at jeg passer i omsorgsyrket. Jeg skal innrømme at jeg virkelig ikke ante hva sykepleie egentlig gikk ut på! Jeg har ikke angret siden.

 

Som du selv sier; det finnes dusinvis av videreutdanninger, og tusenvis av arbeidsplasser som i utgangspunktet skulle passe alle. Ikke alle jobber er fullt av intensive liv/død-siutasjoner, det er vel i grunn kanskje de færreste sykepleiere som jobber sånn.

 

I forhold til personlige egenskaper synes jeg det er litt vanskelig å si hva som er "viktigst", men jeg tror ikke det er en jobb som krever 100% lidenskap og interesse for å trives i. For meg er sykepleie en kurant jobb med brukbar lønn, greie arbeidstider og gode pensjonsordninger i tillegg til varierte dager med relative mengder fysisk aktivitet. Jeg trives godt selv om jeg aldri fikk "kallet" etter å bli sykepleier.

 

Mitt tips ville vært å gi det ett forsøk, trives du ikke slutter du bare! Veldig mange som innser underveis i studiet at det ikke passer dem likevel. Ingen skam å snu!