Vil jeg klare studiet som sliten alenemor?

[Guest Eli]

Jeg har veldig lyst til å gå sykepleie-bachelor-studiet-heltid.

MEN jeg er over 40 år og har to små barn. Og er alene.

Selvtilitten min er ganske på bunn.

Derfor lurer jeg på; vil jeg virkelig klare det?

Jeg som allerede er ganske sliten - og surrete!

Motivasjon har jeg i massevis. Og vilje. Men den selvtilitten er litt dårlig desverre.

Jeg kommer ikke til å jobbe ved siden av.

Jeg har gode hjelpere til barnevakt når man skal ha praksis.

 

Er f. eks teoridelen veldig tung, er det masse som må pugges?

Jeg synes ikke selv jeg er særlig god på å huske, ingen klistrehjerne her desverre.

 

Noen synspunkter?

[Insipidus]

Alt er mulig hvis man er motivert nok. Da jeg begynte hadde jeg 3 små barn, men var ikke alene. Studiet er selvsagt tøft, slik som et heltidsstudie er. Hvis du klarer å se på det å gå på skole som en jobb er det lettere å være strukturert og komme seg gjennom pensum. Hvis du skal få hverdagen din til å gå opp og samtidig komme deg velberget gjennom studiet og praksiser må du være strukturert. Teori er ikke tyngre enn på andre heltidsstudier. Selvsagt er det mye som må pugges, og har man ikke klisterhjerne må man pugge lengre og hardere. Anatomi og patofysiologi må pugges for å få forståelse før praksis. Medikamentlære er ikke særlig utfordrende matte, men må være 100 % riktig.

 

Lykke til med studiene og fritiden!!

[Guest Amygdala]

Jeg vil si: Nei. For p komme deg gjennom studiet må du ofre mye. Det er enda vanskeligere når man har barn. Detblir lite tid til å jobbe ekstra ved praksisperiodene for de krever at du står på 24/7. En sykepleierstudent har ikke noe liv og sånn er det i 3 år. I tillegg møter du praksisveiledere som gjør sport av å bryte ned selvtilliten din. Jeg er der selv i skrivende stund.