Til refleksjon

[Cathrine]

Pårørende til en pasient i hjemmetjenesten har opplevd slurv og kunnskapsløshet. Hun skriver ned flere punkter hun har opplevd i kontakt med hjemmetjenesten. Vi finner det i en artikkel i Sykepleien

Jeg kopierer inn punktene hun skrev. Hadde vært interessant å høre hva dere som jobber i hjemmetjenesten tenker rundt dette. Regner med at mye av dette forårsakes av at det er endel ufaglærte i hjemmetjenesten:

 

 

DU BØR IKKE

1. si at hun/han skal hilse og smile først i sitt eget hjem for at du deretter skal smile til henne/han når du låser deg inn

2. vaske opp med neglebørste eller en tilfeldig fille du måtte finne

3. vaske støttestrømper i oppvaskkummen

4. tilberede mat med de samme engangshanskene som du brukte da du hjalp til med morgenstell

5. stikke din egen finger i varm mat og drikke for å vurdere temperaturen på maten

6. smøre på brødskiver som om de skal rett i matsøpla

7. glemme å lage kveldsmat til en som ikke kan lage det selv, og husk at du skal rydde opp etter deg og sette inn pålegg og brød

8. varme all middagsmaten uten å spørre om det er riktig mengde

9. tørke opp transøl med vaskekluten og kline det rundt på benker og skap

10. gi henne/han «naboens» medisiner og ikke gi medisiner i hytt og vær

11. gi antibiotika annenhver dag

12. gi dobbel dose når det viser seg at medisiner ikke er gitt slik de skulle

13. vaske begge øyer med samme bomullsdott når hun/han har øyekatarr

14. vaske øynene med vaskeklut når hun/han har øyekatarr

15. gi henne/han vann fra blomstervannekannen der det tidligere har vært blomstergjødsel

16. legge skittentøy med mye avføring sammen med annet skittentøy

17. legge blodsølete klær etter fall øverst i skittentøyet så alt blir gjennomtrukket av blod

18. tømme dostolen i vasken når du skyller den

19. pusse tennene hennes/hans samtidig som hun/han sitter på do

20. kle av henne/han og samtidig pusse tenner når hun/han sitter på do

21. si «tiss», mens du står tre centimeter fra henne/han mens hun/han prøver å tisse

22. si «er du ferdig på do?» mens du traver frem og tilbake rett ved henne/han

23. dusje henne/han uten å skylle av såpa

24. la dusjen renne etter dusjing, så badet blir stående under vann når du har gått

25. kle på og av i rom med fullt innsyn fra naboer

26. ringe på og vente at hun/han som er fysisk dårlige skal lukke opp når du har nøkkel

27. ringe mange ganger på dørklokka slik at hun/han blir kjempestresset av at det virker som om det haster og det ikke er en med nøkkel

28. la en som har falt bli liggende alene fordi du har dårlig rygg

29. gå uten skotrekk utenpå dine egne sko

30. gå med skotrekk som du har gått med til andre

31. legge brukte skotrekk i matboksen hennes/hans, selv om den står i entreen

32. kaste 36 brukte skotrekk utover i entreen, ei heller ute til irritasjon for naboer

33. sløse mest mulig med hennes/hans ressurser, som f.eks. engangsservietter, tørkepapir og gummihansker

34. stå bak henne/han når du skal snakke med henne/han eller vendt vekk fra den du skal hjelpe

35. si at hun/han er slem uten at du er sikker på at dette er et dekkende begrep

36. rapportere dine egne tolkninger av en situasjon uten at du også beskriver situasjonen og hva som var foranledningen

37. sette rullatoren med telefonen slik at den ikke nås både på dagtid og nattetid

38. sette mat og drikke slik at det ikke nås

39. skriv at du har gjort det hjemmetjenesten daglig skal gjøre i boka for viktige beskjeder

40. overse viktige beskjeder i beskjedboka, som er innført av hjemmetjenesten

41. hale og dra i henne/han uten at det er et avtalt samarbeid for å komme ut av sengen eller opp av stolen

42. be henne/han om å gå med raskere skritt enn hun/han klarer når du har dårlig tid, fordi det er lett å miste balansen

43. tro at det tar kortere tid å hjelpe henne/han hvis du forteller at du har det travelt

44. fortelle om alvorlige hendelser og kriser i egen familie eller om andre mennesker

45. klandre noen eller bli sint når de ikke husker, og tro ikke at alt du sier vil bli husket. NB. Husk beskjedboka

DU BØR

46. smile og hilse når du kommer hjem til henne/han. Vi er hverandres speil

47. vaske opp med oppvaskbørste eller annet remedie definert av henne/han eller barna

48. vaske støttestrømper på bad, vaskerom eller utslagsvask, om ikke annet sies

49. tilberede mat med rene hender eller nye engangshansker

50. tilberede mat etter hennes/hans eget ønske om det ikke medfører urimelighet

51. tilberede mat slik at det ser ut som om det skal kunne spises av mennesker

52. tilberede mat slik at du selv eller din egen mor eller far vil få lyst til å spise

53. tørke opp transøl o.l. med tørkepapir som deretter kastes

54. tørke opp etter dusjing så hun/han ikke sklir ved toalettbesøk

55. tørke opp søl etter mat og drikke på gulvet så hun/han ikke sklir 

56. skjenke opp drikke når hun/han ikke klarer å skjenke selv

57. skru lett igjen korker slik at hun/han kan klare å skru opp drikkeflasken eller kartongen

58. sette mat og pålegg tilbake i kjøleskapet uten å rote og slik at hun/han kan klare å nå det med sine skjelvende hender om mulig, når du har glemt å gi henne/han mat

59. vurdere å sykmelde deg om du ikke klarer å la være å fortelle om alvorlige hendelser i egen eller andres familier. Når du går, vil hun/han nemlig bekymre seg over det i dagevis

60. svare på spørsmål i beskjedboka og skrive inn viktige beskjeder fordi leder har avtalt at dette skal brukes som kommunikasjonsmiddel med pårørende 

61. tømme dostolen i toalettet og skylle den med hånddusjen så det ikke kommer urin der hun/han vasker seg og har tannkosten sin  

62. gi medisiner slik lege har forordnet  

63. legge skittentøy med blodsøl eller avføring i egne poser og lukke dem, eller på andre avtalte steder

64. hjelpe til med av- og påkledning uten andre aktiviteter samtidig

65. spørre rolig og med god avstand hvordan det går på do 

66. bruke nøkkelen du har tilgang til for å låse opp hos den som strever med å gå og etter avtale bare ringe én gang på dørklokka for å varsle at du kommer inn

67. bruke skotrekk og samle dem opp etter bruk

68. vurdere fortløpende hvor mye du trenger av hansker, papir og annet 

69. se på den du snakker med

70. lytte og prøve å forstå hva den andre sier eller forsøker å si

71. sette på lyset når noen som ikke klarer det selv, ber om det

72. påse at nødvendige hjelpemidler som rullator er innenfor rekkevidde før du går

73. påse at telefonen er innenfor rekkevidde før du går

74. reflektere over hva som kan være årsaken til at du synes noen er slemme o.l. og om mulig finne et annet og mer passende begrep. Kanskje er det deg selv du egentlig snakker om 

75. ringe pårørende om det er noe som haster eller hun/han har falt, skadet seg eller er uttørket og har lavt blodtrykk

76. ringe for å varsle store forsinkelser med morgen- og kveldsstell

77. lære løfteteknikker 

78. gå hjem til den som utløste alarmen ved fall, selv om du ikke kan løfte og derfor må vente på forsterkninger 

79. sette grenser når det er nødvendig, men uten å stresse henne/han så alt går i stå

80. fortelle hyggelige ting og bruke humor

81. forsøke «å se» henne/han, noe som innebærer å bruke flere sanser for å forstå og hjelpe

82. sjekke beskjedboka fra pårørende og selv bruke den om det er noe

83. beskrive hendelser i rapporter ved å skille mellom hendelsene og dine egne fortolkninger av dem

84. beklage om du skriker og smeller med dørene, og finn andre metoder om du opplever jobben som vanskelig og krevende 

85. melde tilbake til leder om noe faktisk er vanskelig

86. melde tilbake til leder om kolleger ikke gjør oppgavene sine og overlater mange til det er din tur til å gå på hjemmebesøk 

87. reflektere over hvordan du selv kan lære og utvikle deg underveis i møter med brukerne og den praktiske jobbutførelsen

88. vite at du er en viktig person i den hjelpetrengendes liv, i hennes eller hans hjem  

89. som leder, ansette folk som er egnet, og bidra til at de klarer jobben gjennom oppfølging, veiledning, opplæring og kunnskapsdeling. Det omfatter også å ta tilbakemeldinger fra brukere og pårørende inn i utviklingsarbeidet

90. som leder, ta vare på dine ansatte og legg til rette for et godt og utviklende fagmiljø. Da slutter ikke alle de gode og flotte fagfolkene, og det reduserer sjansene for at du må lete etter ufaglærte eller vikarer fra andre land, hvis ikke dette egentlig handler om økonomi