Slutte å jobbe som spl?

[Guest Eplekake123]

Hei. 
 

Er så innmari usikker på veien min videre og er inne på tanken om jeg burde slutte å jobbe som sykepleier. Jeg har snart vært sykepleier i 7 år, men føler jeg kan så lite. Jeg vil si jeg fikk middels karakterer på skolen. Følte alltid at de andre var mye flinkere og lærte ting fortere enn meg under studiet. Etter studiet bestemte jeg meg for å hoppe ut i det og begynte som ekstra vakt på en kirurgisk post, tror jeg holdt ut i 3 uker før jeg ikke turte å gå tilbake og var full av angst for å gjøre feil. Verre følte jeg meg når spl studentene var flinkere enn meg, så jeg klarte ikke å være der mer. Så startet jeg på sykehjemmet jeg jobbet ekstra på og tenkte at der kan jeg lære ting på et litt saktere tempo. Tror jeg var på min 3 eller 4 måned som sykepleier. Etter noen vakter fikk jeg plutselig ansvar for en avdeling som jeg ikke var så godt kjent med, og en beboer der ble plutselig dårlig. Hadde ingen anelse om hva jeg skulle gjøre, og følte meg helt alene i situasjonen. Beboeren døde kort tid etterpå, og jeg var sikker på at det var min feil og at jeg kom til å miste jobben og lisensen. Sjefen sa etterpå at det var veldig beklagelig at jeg fikk ansvaret for den avdelingen og det hadde skjedd en feil fra deres side. Det virket ihvertfall som om de fortsatt ville ha meg, men etter den hendelsen fikk jeg helt hetta og selvtilliten var i bånn. Så jeg begynte i psykiatrien og trivdes veldig godt der og fikk etterhvert fast stilling. Etter et år som fast ansatt der ble jeg gravid og var borte 1 år, jobbet i 2 år også gravid igjen. Jobbet netter på samme avdeling etter dette. Nå har jeg begynt i ny jobb i kommunen og jeg føler igjen på at jeg ikke kan noen ting. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, alt jeg har lært på skolen er glemt. Jeg kan ikke en gang lese blodprøver. Var en som hadde fått et slag i ansiktet og jeg fikk i oppgave om å se på det, men jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle se etter. Måtte bare ringe legevakta. Prøver å lese meg opp men jeg glemmer alt jeg leser. Jeg må liksom erfare og lære via andre for at det skal sitte.  Så nå føler jeg veldig på at det ikke er forsvarlig at jeg jobber som sykepleier og  tenker jeg burde gjøre noe annet, er så redd for å overse alvorlige symptomer.. samtidig som at jeg ikke skjønner hvordan jeg har klart å gjennomføre et studie og bestått uten å ha klart å lære noen ting. Har prøvd å søke på stillinger som helsesekretær, men får ikke napp.. tror ikke det ville gått økonomisk heller.. er så innmari låst i situasjonen her og blir helt nedbrutt fordi jeg føler meg så dum og inkompetent. Er det noen som har noe tips og råd her? Har jeg noe sjans til å klare det likevel? 

[Cathrine]

Det første jeg tenker etter å ha lest dette, er at du er veldig samvittighetsfull og ekstra redd for å gjøre noe feil. Tror rett og slett at du ikke klarer å stole på dine egne vurderinger. Det at du ikke klarer å huske hva du har lest, når du leser deg opp, er vel fordi du blir stresset av det og tenker dette MÅ jeg huske.

Jeg tror du har gjort en stor feil og det er at du har  jobbet som vikar. Vi alle er usikre når vi er nye og bruker tid på å lære oss opp. Det beste er å jobbe full tid, da blir det kontinuitet, man lærer fortere og glemmer ikke fra gang til gang. 

Nå har du vært borte fra somatikken i flere år, kanskje ikke så rart at du da føler deg ekstra usikker, når du da skal lese blodprøver og vurdere sår. Veldig bra at du ser din begrensning og ringer legevakt når du føler deg usikker. 

Du trives i psykiatrien, hvorfor søker du ikke på å jobber der igjen? Vet om flere som ikke trives i somatikken, så hvorfor jobbe der da? 

[Guest Eplekake123]

Takk for svar! Er nok riktig som du sier. Uansett hva det blir til er nok det beste å starte på noe i en fast stilling.