Jump to content
Sykepleiediskusjon

avbrytelser, telefoner, osv.


Stella

Recommended Posts

Jeg har noen tanker og spørsmål jeg ønsker å lufte med dere. Jeg jobber på en travel sykehusavdeling og særlig nå i sommer er det veldig travelt. Når jeg kom hjem fra jobb i dag ble alle planer for kvelden kansellert, jeg må bare slappe av resten av kvelden! Jeg satte meg ned idag og tenkte gjennom hva det var som var så slitsomt med jobben min. Det er ikke mine arbeidsoppgaver som er slitsomme, men alle de stadige avbrytelsene. Jeg føler meg så lite respektert på jobb, jeg bruker så vanvittig lang tid på en så enkel ting som å dele ut medisiner fordi jeg hele tiden blir bombardert med spørsmål. I dag brukte jeg over en time på medisinutdeling, det var telefoner fra andre institusjoner pasientener skal skrives ut til, det var pårørendetelefoner, det var beskjeder fra lege og fysioterapeut. Det var telefoner fra røntgen og poliklinikker..Alle disse avbrytelsene gjør at jeg kommer helt ut av kurs, jeg glemmer det jeg holder på med og blir helt vanvittig stressa.

 

Som sykepleier er man alltid tilgjengelig. Det er så lett for alle andre yrkesgrupper å bare komme innom mitt kontor for å gi en beskjed. Jeg har ikke noe sted hvor jeg kan "låse meg inne" for å bli ferdig med det jeg holder på med, jeg må bare godta alle avbrytelser i form av telefoner og beskjeder. Selvsagt er jo også dette endel av yrket, men jeg føler meg så lite respektert, jeg må alltid ha tid til alle andre som kommer/ringer når det passer dem. Som regel tar jeg meg denne tiden, men det er så vanvittig slitsomt, for alle avbrytelser fører til at jeg kommer helt ut av mine arbeidsoppgaver, den sammenfatningen jeg skriver, eller hvilke pasienter som har fått medisiner og ikke. Er det andre med lignende erfaringer? Har dere noen strategier for å komme gjennom hverdagen uten å bli altfor utslitt, men faktisk orke et sosialt liv også?

Link to comment
Share on other sites

Ja avbrytelser er slitsomt, da føler man at man går ett hakk frem og to hakk til bake. det er som om man aldri kommer til mål.

Nå er det lenge siden jeg jobbet på sykehus, men når jeg nå leser innlegget ditt så kjenner jeg meg så klart igjen. Men nå fikk jeg en ide, og det er om alle sykepleierene hadde en egen "postkasse" der man kunne legge beskjeder som at man skal ringe pårørende, institusjoner osv. Da slipper man å bli avbrutt unødvendig.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy