Jump to content
Sykepleiediskusjon

Jeg har syk angst for å lese rapport!


Guest Frøken redd

Recommended Posts

Guest Frøken redd

Som overskriften sier så er dette noe som har kvernet hodet mitt dag inn og dag ut!

 

Jeg er i siste semester som student og jobber i hjemmesykepleien. Jeg vil gjerne fortsette her, men jeg nå har det gått så langt at jeg faktisk vil søke et annet sted selv om jeg har blitt tilbudt videre stilling her. Bare fordi jeg er tenker på dette med rapporten. Har gjort det et halvt år ca etter jeg hadde et panikkanfall i et møte. Har alltid angst når jeg er på møter og veildeninger osv. hvor jeg må snakke. Har hatt kognitiv terapi for dette, som har hjulpet litt.

 

Jeg lurer på: Har noen andre hatt det slik, og hvordan kom dere evt. over det? Dette hemmer meg jo utrolig yrkesmessig, og jeg er sikker på at jeg kommer til å bli en god sykepleier, men hvordan kan jeg bli det hvis jeg ikke tør å ha en rapport!??

 

Trenger sårt noen tips... jeg kan jo ikke la drømmerjobben gå pga. dette!! Jeg har vært inne på tanken hundre ganger at jeg kan spørre legen min om å få sobril i begynnelsen for å ikke sitte å hakke tenner og skjelve som et aspeløv, men jeg har jo ingen garanti for at jeg ikke føler jeg må forsette med det videre også. Men kanskje det kunne hjulpet, for det er jo de første gangene jeg gruer meg til, det må jo gå over etterhvert..?? Hilsen frusterte frøken redd

Link to comment
Share on other sites

Det er godt å høre at det ikke bare er jeg som får angst av å gi rapport. I alle mine praksiser har dette vært et pes. Kontaktsykepleierne har alltid terpet på hva som er viktig å legge vekt på i en rapport og når du blir sendt rett ut i det, sitter de å hører på. Jeg syns det er dritflaut, men innbiller meg at det vil bedre seg når jeg er ferdig utdannet sykepleier. Kanskje jeg får større selvtillit av å faktisk være sykepleier og ikke bare en student.

 

Mitt triks er å ha pokerfjes. Uansett hvor grusomt jeg syns det er, biter jeg tenna sammen, unngår å vise at jeg er redd og snakker med en selvsikker stemme. Det går faktisk også, det er akkurat som om jeg lurer hjernen!

 

Lykke til, det vil bli bedre ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror dessverre ikke Sobril er løsningen.

Det er ikke uvanlig at studenter synes dette er ekkelt å gi rapport, men det varierer jo hvor vanskelig de synes det er. Ut fra det du skriver virker det som om du synes det er litt ekstra vanskelig. Jeg tror også som Sissel at det vil bli bedre etter hvert, og jeg ville gjort som Feline sier. Rett og slett fortell om ditt problem. Du kan også spørre om du kan øve deg litt i det små. Gi små rapporter om kun en pasient, eventuelt bare en liten del av rapporten. Kanskje du også kan gi rapport til kun en person til å begynne med. Da blir det ikke så voldsomt og overveldende. Når du mestrer det kan du sakte men sikkert øke på.

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Guest Frøken redd

Tusen takk for svar dere. Jeg har vel innsett at jeg bare må gjøre det, og jeg tror jeg vil snakke med sjefen min om det og med noen av de andre sykepleierne jeg kjenner best. Det må jo gå bra, men tenk å gå å grue seg for noe som skal skje så lang frem i tid, det er håpløst vettu. På sykehuset er det ingen problem å holde rapport, der ser jo alle ned på arket sitt og bare hører. I hj. spl sitter alle med kaffekoppen og ser på deg mer eller mindre. Hvis jeg kommer meg helskinnet gjennom dette og alt går bra så skal jeg ta opp igjen denne tråden etter sommerferien og forteller hvordan JEG klarte det.. forhåpentligvis :) Hilsen frøkna

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy