Halvveis i studiet og demotivert...

[Guest Gjest Sara]

Første halvdel av studiet har til tider vært tøft, med mange eksamener, prøver, prosjekter og ikke minst praksis. Var veldig uheldig med første sykehuspraksis, som var grusomt til tider. Endte opp med to veiledere jeg nesten ikke så, og følte ikke at jeg gjorde det særlig bra i det hele tatt, selv om jeg ikke vet hva jeg kunne ha gjort annerledes heller.

Har B i karaktersnitt, og føler jeg passer godt inn sosialt i klassen. Gjorde det også godt i første praksis, fikk jobb på praksisstedet og jobbet mye der i vår og sommer. Ble etterhvert veldig lei, da jeg jobbet svært mye og var på en avdeling med tunge pasienter jeg ikke alltid følte jeg nådde inn til.

 

Jeg gruer meg SÅ MYE til de neste praksisperiodene. Blir helt uvel av å tenke på det. Tanken på å skulle evt. gjennomgå en lignende praksisperiode som den i høst gjør meg så utrolig demotivert, jeg får lyst til å bare slutte hvis det skjer igjen...

I tillegg har jeg av og til vanskelig for å se meg selv om en superglad sykepleier i full sving på et sykehus om 18 mnd... Jeg gruer meg til turnusarbeid også. Av og til lengter jeg etter en jobb der jeg ikke trenger å gi så mye av meg selv og være så nær andre mennesker som ikke har det bra. Er en ganske "melankolsk" person, som kan ta med meg triste hendelser fra jobb etc. hjem. Jeg er også SÅ lei av alt snakket om budsjettkutt, dårlige sykehus, for lite ressurser osv. Hva er det jeg går til liksom. Så og si alle sykepleierne på sykehuset snakket om dette, "ja nei da slutter jeg hvis det blir slik og slik". I tillegg er flere sykepleiere jeg kjenner i helt andre jobber, og jeg begynner jo å lure på hvorfor.

 

Dette ble kanskje rotete, men er det noen der ute som har motiverende tips til meg? Føler jeg står fast og ikke ser lyset i enden av "studietunnelen"...

[Cathrine]

Ikke rart at du er demotivert, etter den dårlige erfaringen du hadde fra sykehuspraksisen din. Nå vet ikke jeg hvor du skal i praksis nå, men det er veldig stor forskjell på hvordan de ulike avdelingene fungerer. Håper du er heldigere denne gangen og at du får en flink kontaktsykepleier. Tror også at mange kan føle seg litt demotivert til tider. Om du ikke har likt deg så godt der du har vært i praksis eller jobbet frem til nå, så husk at det er mye å velge mellom når du er ferdig.

Ønsker deg lykke til i neste praksisperiode!

[Guest spl.st.St]

Jeg har vært utrooolig umotivert selv, så jeg skjønner litt hva du mener. Da jeg startet på sykepleien var jeg veldig motivert, og jeg gledet meg voldsomt.. Det gikk fort over, når slitet med alle eksamene tok over. De første to praksisperiodene mine (sykehjem og hjemmesykepleie) var kjempe bra, og jeg fikk motivasjonen litt tilbake igjen.. Så var jeg i psykiatripraksis, som også var veldig bra, men der falt motivasjonen igjen. Jeg tenke flere ganger på å slutte, er det virkelig sykepleier jeg vil bli?- er et spørsmål jeg har stilt meg selv utallige ganger.. Men da jeg hørte at det var mange flere i klassen som var sliten og lei, ble jeg litt mer motivert - siden det tross alt ikke var bare jeg som følte det sånn.

Før jul var jeg i de to siste praksisene mine, for uten om den siste i ledelse (som vi har før sommeren). Dette var på sykehuset. På medisinsk avdeling trivdes jeg ikke. Jeg vet ikke om det var siden det var min første sykehuspraksis, eller om det var fordi det var så mye tull med veilederen min, som aldri var på jobb. MEN så kom jeg ut i kirurgisk praksis, og da fant jeg ut at "dette kan jeg drive med"! Jeg hadde en utrolig bra praksis der, jeg så endelig at jeg har blitt selvstendig, og jeg trivdes med de som jobbet på avdelingen.

Ble litt mye her, men det jeg prøver å si er at du er ikke alene om å føle det slik! Vi er flere, men jeg tror det kommer til å gå over! Det er ikke rart du føler det slik, etter den praksisperioden du hadde.. Mitt råd er å holde ut! Når du er ferdig kan du jobbe hvor som helst, og jeg er ganske sikker på at du finner en plass du trives godt!

 

Jeg er har nå bare 6mnd igjen før jeg er ferdig.. Og nå har jeg begynt å glede meg, tenke på alle mulighetene jeg har og alle de nye tingene jeg får oppleve Det skal sies at jeg er liivredd også! Jeg gruer meg til å være ferdig, er redd folk har for store forventninger når jeg begynner å jobbe som sykepleier. Men i all denne redselen så er jeg også veldig spent, og gleder meg masse

 

Jeg håper du kommer på en helt fantastisk plass i din neste praksis, og at du finner litt av gleden tilbake! Lykke til videre! )

 

spl.stud.St