thrinduil Posted January 6, 2013 Report Share Posted January 6, 2013 Heisann! Jeg er sykepleiestudent på bachelorstudiet og begynner på siste halvdel av 2. året i morgen - med praksis som begynner på onsdag, på sykehus. Jeg er kjempenervøs for praksisen og er redd for at jeg ikke kan nok og hvordan jeg skal takle situasjonen. De som allerede har hvert gjennom det og vet hvordan det fungerer, er det vanskelig som student i praksis på sykehus som sykepleierstudent? Hva forventes av studenten? Hvor mye ansvar får man gjennom praksisen som student? Hva skjer hvis man gjør en feil eller er usikker på hva man skal gjøre? Hehe, mange spørsmål - og hvis noen orker å ta seg tiden til å svare blir jeg kjempeglad! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted January 6, 2013 Report Share Posted January 6, 2013 Jeg synes ikke du skal grue deg til sykehuspraksisen, du er student og skal jo i praksis for å lære. Det er lov å være usikker, alle studenter er det, og da må man bare spørre. Mye bedre med studenter som spør mye enn de som later som de kan. Hva slags avdeling skal du på? Lykke til og hold oss gjerne oppdatert med hvordan det går. Link to comment Share on other sites More sharing options...
thrinduil Posted January 6, 2013 Author Report Share Posted January 6, 2013 Takk for svar =) Jeg skal på hjerteavdelingen - skal være der i et par uker før jeg skal videre til pasienthotellet i praksis der resten av perioden. Satser på at det går greit, men litt ekkelt er det jo med nytt sted og ikke er helt sikker på hvordan tingene fungerer. Skal prøve å holde oppdatert Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted January 7, 2013 Report Share Posted January 7, 2013 Så spennende med hjerteavdeling og sikkert lærerikt. Husker selv hvordan det var da jeg var student og skulle i ny praksis. Jeg gruet meg, var redd for å virke dum og jeg visste ikke hva de forventet av meg. Men etter noen dager gikk det greit. Da jeg var ferdig utdannet og veiledet studenter, tenkte jeg ofte på at jeg hadde jo ikke trengt å grue meg til nye praksisperioder da jeg var student, Man forventet jo ikke at studentene skulle kunne det vi drev med på avdelingen når de kom. De var jo i praksis for å lære. Nå er det lenge siden jeg var student, men sykehuspraksisene var det jeg likte best. Håper du klarer å glede deg litt også, men som sagt jeg forstår godt den følelsen du sikkert har nå. Link to comment Share on other sites More sharing options...
thrinduil Posted January 18, 2013 Author Report Share Posted January 18, 2013 Nå har jeg hatt tre vakter på sykehuset, og skal ha min fjerde vakt nå i natt (nattevakt) som student. Det har gått veldig greit på de tre første vaktene, men jeg merker fortsatt at jeg gruer meg fortsatt noe, en klump i magen, når jeg skal på vakt. Jeg har hørt fra mange steder at dette er helt normalt, og at det kommer til å gå over - og det håper jeg virkelig, for det krever utrolig mye energi. Hvor lenge er det du hadde den følelsen? Takk for gode svar frem til nå Edit; skrivefeil Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Spl.stud.Osl Posted January 19, 2013 Report Share Posted January 19, 2013 Hei:) Det er ca.6 mnd sider jeg var igjennom det samme som deg, og jeg forstår deg veldig godt! MEN, det er ikke noe å grue deg til:) jeg sov ikke den siste uka før praksis start, fordi jeg gruet meg sånn. Jeg følte at jeg ikke kunne noen ting, og hadde heller ikke hatt tid og/eller energi til å lese meg opp i pensum. De første ukene var det litt stressende, men man kommer inn i det etter hvert. For min del var den første praksis perioden verst, og den andre gikk som en drøm:) Var først på medisinsk avd. Og deretter på kirurgisk. Det viktigste er: IKKE VÆR REDD FOR Å SPØRRE! Jeg spurte masse, hele tiden, og fikk utrolig gode tilbakemeldinger på det. Jeg fikk også høre på veiledningen "du er den studenten jeg føler meg mest trygg på av alle. Jeg tørr å slippe deg alene", da var mitt spørsmål til henne "hvorfor det?".. Svaret var at jeg hadde sagt klart i fra hva jeg følte meg usikker på og hva jeg følte at jeg mestret. Dette var det visst ikke alle som gjorde. Veilederen min fortlte at mange sa at de var sikker på alt, selv om de ikkr var det, fordi de ville ha gode tilbakemeldinger på at de kunne så masse. Dette førte til at hun ikke ville slippe studenten alene, siden hun ikke visste om de virkelig kunne det de sa. Så mine beste tips til deg, er: 1. Ikke vær redd for å spørre om det du lurer på, og 2. Ikke vær redd for å si at du er usikker på ting, som f.eks forskjellige prosedyrer osv. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sinistra Posted January 22, 2013 Report Share Posted January 22, 2013 Husker veldig godt hvordan det var, og det gjør sikkert mange av sykepleierne på avdelingen også! Hjerteavd. er nok kjempespennende, da alle organer i og for seg er knyttet til hjertet, så jeg tror du kan få et godt faglig grunnlag etter praksis der. Sier som de andre her; ikke vær redd for å spørre! Det er overhode ikke teit å ikke vite ting eller være usikker. Og det er absolutt en fordel å fortelle veileder hvilke ting du føler deg utrygg på. Dette vil gjøre at han/hun føler seg trygg på deg. Prøv å slenge deg med på ting som skal skje på avd, hvis du vet om at det skal gjøres en prosedyre du har lyst til å være med på. Det er kjekt å vise studenter, så det har de nok ingenting imot. Initiativ er et viktig nøkkelord Det er gull verd å utnytte studenttiden, det er nå du har din fulle rett til å spørre, grave, lese, dilte, bruke god tid, legge grunnlag for gode rutiner som flink sykepleier! Link to comment Share on other sites More sharing options...
astridspl Posted January 23, 2013 Report Share Posted January 23, 2013 Jeg er 1.års student og føler mye av det samme.. Gleder meg veldig til sykehuspraksis Link to comment Share on other sites More sharing options...
thrinduil Posted January 30, 2013 Author Report Share Posted January 30, 2013 Tusen takk for gode svar =) Skal nå til på 4 uken på hjerteavdelingen, og har fått vært med på en god del forskjellig alt fra pleuradren til angiografi med stent og akutt hjerteinfarkt. Har også fått vært med på mindre ting som veneflonsetting og EKG-taking som jeg ikke fikk sett i første studieår. Er en del mindre stresset nå, men merker at jeg fortsatt føler meg ganske klønete på en del ting - men det virker helt normalt heldigvis =) Jeg er 1.års student og føler mye av det samme.. Gleder meg veldig til sykehuspraksis Skjønner den, husker godt tiden før min første praksisperiode. Var nesten mer nervøs da enn det jeg har/er nå =P Men det gikk kjempebra Kjør på! =) Link to comment Share on other sites More sharing options...
thrinduil Posted February 20, 2013 Author Report Share Posted February 20, 2013 Hei igjen! Nå har jeg vært på hjerteavdelingen en stund. Jeg merker at jeg er en del mer sikker på noen av tingene som skal gjøres, for eksempel å svare på klokker, følge pasienter til forskjellige steder, finne frem medisiner, tilrettelegge for stell for de som trenger, henge opp infusjonspumper med antibiotika osv. Har jo også hatt en halvtidsevaluering nå, som kunne gått en del bedre da jeg fikk krysset av en del kryss på "svak kompetanse" på en del punkter - spesielt i forhold til det faglige og prosedyrer. Samtidig kommenterte sykepleieren min i dag at hun ble av og til litt frustrert fordi at jeg lærer så sakte og glemmer ting, dette en dag i etterkant av evalueringen. På grunn av dette merker jeg at jeg bruker mye tid før jeg skal på vakt til å grue meg til å dukke opp - og jeg egentlig det siste jeg har lyst til å gjøre er å dukke opp på vakt. Er dette normalt, både følelsene og tilbakemeldingene - eller er det jeg som er unormal og som lærer utrolig tregt? (Skal sies at jeg ikke har noen erfaring fra helsevesnet før jeg begynte på studiet) Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted February 21, 2013 Report Share Posted February 21, 2013 Hei igjen! Nå har jeg vært på hjerteavdelingen en stund. Jeg merker at jeg er en del mer sikker på noen av tingene som skal gjøres, for eksempel å svare på klokker, følge pasienter til forskjellige steder, finne frem medisiner, tilrettelegge for stell for de som trenger, henge opp infusjonspumper med antibiotika osv. Har jo også hatt en halvtidsevaluering nå, som kunne gått en del bedre da jeg fikk krysset av en del kryss på "svak kompetanse" på en del punkter - spesielt i forhold til det faglige og prosedyrer. Samtidig kommenterte sykepleieren min i dag at hun ble av og til litt frustrert fordi at jeg lærer så sakte og glemmer ting, dette en dag i etterkant av evalueringen. På grunn av dette merker jeg at jeg bruker mye tid før jeg skal på vakt til å grue meg til å dukke opp - og jeg egentlig det siste jeg har lyst til å gjøre er å dukke opp på vakt. Er dette normalt, både følelsene og tilbakemeldingene - eller er det jeg som er unormal og som lærer utrolig tregt? (Skal sies at jeg ikke har noen erfaring fra helsevesnet før jeg begynte på studiet) Stakkars deg som fikk en slik tilbakemelding, ikke rart at du gruer deg til å møte opp. Vi er forskjellige på hvor fort vi tar ting og hva vi tar fort. Du er også helt uten tidligere erfaring og da bruker du sikkert mye energi på ting andre med mer erfaring ikke trenger å fokusere på. Så klart at du trenger litt mer tid. Håper du klarer å heve deg over den kommentaren og fortsette i ditt tempo. Det viktigste er jo at du lærer, og hvis du summerer opp for deg selv så er det sikkert masse du har lært på disse ukene, som kanskje ikke kontaktsykepleieren din tenker på. Link to comment Share on other sites More sharing options...
santi Posted February 22, 2013 Report Share Posted February 22, 2013 Hei igjen! Nå har jeg vært på hjerteavdelingen en stund. Jeg merker at jeg er en del mer sikker på noen av tingene som skal gjøres, for eksempel å svare på klokker, følge pasienter til forskjellige steder, finne frem medisiner, tilrettelegge for stell for de som trenger, henge opp infusjonspumper med antibiotika osv. Har jo også hatt en halvtidsevaluering nå, som kunne gått en del bedre da jeg fikk krysset av en del kryss på "svak kompetanse" på en del punkter - spesielt i forhold til det faglige og prosedyrer. Samtidig kommenterte sykepleieren min i dag at hun ble av og til litt frustrert fordi at jeg lærer så sakte og glemmer ting, dette en dag i etterkant av evalueringen. På grunn av dette merker jeg at jeg bruker mye tid før jeg skal på vakt til å grue meg til å dukke opp - og jeg egentlig det siste jeg har lyst til å gjøre er å dukke opp på vakt. Er dette normalt, både følelsene og tilbakemeldingene - eller er det jeg som er unormal og som lærer utrolig tregt? (Skal sies at jeg ikke har noen erfaring fra helsevesnet før jeg begynte på studiet) Enig med Cathrine. Håper du klarer å heve deg over den kommentaren. Hva med å sette opp en liste over alt du faktisk har lært denne tiden? Ikke alle lærer like fort, og det skal være rom for å lære i eget tempo. Jeg ville heller ha hatt en student som sa fra på ting man var usikker på, enn en som bare gjorde tingene uten å være sikker på fremgangsmåten Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.