Medisiner til kollegaer ved alvorlige hendelser ?

[Beth]

Jeg hadde en episode på jobb her om dagen hvor en ansatt ble akutt dårlig. Jeg ble tilkalt fordi hun følte seg kvalm/dårlig. I det jeg ankommer så faller hun om og klager på brystsmerter. Etterhvert smerter til arm/mage. VELDIG dårlig med store smerter !!

Jeg tenker fort Nitroglycerin/Morfin/O2, men så slår det meg at jeg har ikke lov å medisinere kollegaer. !

Jeg har ingen delegert myndighet til å gi dem medisiner, selv om jeg hadde hatt en Nitro tilfeldig i lomma......

 

Så jeg ringer 113 og ambulansen er på veg før telefonsamtalen er ferdig. De ankommer etter 5 minutter. Og ambulansefolka gjør hva jeg tenkte. Nitro/Morfin/O2 + Dispril .

 

Heldigvis ser det ut til å ha gått bra med vedkommende, men i verste fall så kunne det å vente 5 minutter ha konsekvenser muligens...................?

Så jeg har spurt leder og andre sykepleiere på jobb om HVA vi faktisk har lov til når det gjelder kollegaer, men INGEN vet !!

Leder har lovet å spørre oppover i systemet så jeg håper å få det klarlagt snart, men hvilke regler har dere fått beskjed om på deres arbeidsplasser ??

[Cathrine]

For en fryktelig situasjon du havnet i Beth! Jeg har heldigvis aldri opplevd noe liknende og hadde jeg det så har jeg alltid jobbet på sykehus så da hadde jeg hatt en lege å tilkalle.

Jeg vil tippe at de færreste sykehjem ol har utarbeidet regler for hva man skal gjøre om en kollega blir akutt syk. Men det samme regler bør vel egentlig også gjelde for pårørende som blir akutt syke.

Men først lurer jeg på hvilke regler du har å forholde deg til om en pasient får de samme symptomene? Kan du da gi nitroglycerin før ambulanse/lege kommer? Ja da synes jeg det vil være naturlig at de samme regler gjelder for alle som befinner seg inne på sykehjemmet enten det er pasienter, pårørende eller kollegaer.

Og ser du i helsepersonell loven så står det følgende:

 

§ 7. Øyeblikkelig hjelp

 

Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.

 

Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.

 

Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-064-002.html#7

 

Her er jo tolkningen vid, da det står at du skal gi den helsehjelp du evner. Ja i ditt tilfelle vil jeg mene at du evnet å gi nirtroglycerin, morfin og O2. Og i dette tilfelle ville det ha vært rett.

Men så tenker jeg at hva om dette hadde vært noe annet, kunne denne behandlingen da ha blitt feil...Hva om det hadde vært et aortaaneurisme eller akutt blødende magesår...Men den samme situasjonen kommer jo ambulansepersonellet i, de vet jo heller ikke hva dette egentlig dreier seg om.

Som du selv sier så kunne det jo ha vært avgjørende for kollegaen din sitt liv og helse. Det er jo grusomt å stå der i din situasjon og kunne hjelpe, men ikke ha lov til å gjøre det.

Jeg tenker at et annet alternativ kunne være å snakke med en lege på legevakten i påvente av ambulansen og høre om man skulle gi noen medisiner.

Det er lett å sitte her i fred og ro og tenke på forskjellige alternativer. Det er noe helt annet når du blir kastet akutt ut i situasjonen, da er det godt å ha noen regler å forholde seg til.

Du kom i hvert fall raskt til og fikk tilkalt ambulanse. Personen hadde jo deg der som var klar til å yte hjerte lungeredning om nødvendig.

Men utrolig frustrerende og fortvilende å ikke vite om man kan gi medikamenter og når du da att på til så at ambulansepersonellet gjorde akkurat det du hadde ønsket å gjøre, ja da blir det enda mer frustrerende. Stakkars deg Beth, enda godt det gikk bra med kollegaen din. Dette viser hvor viktig det er å ha regler for slikt på arbeidsplassen!

[runegp]

Personlig hadde jeg gitt nitro og lagt på O2 evt. satt en veneflon hvis det var tilgjengelig. Det du kan gjøre er å be AMK om delegering til MONA behandling dersom du ut fra klinikken vurderer det nødvendig, men hvis ambulansen er rundt hjørnet så er det bare å vente.

Viktigste tiltaket du kan gjøre er faktisk å forsøke å berolige pasienten. Jeg ble selv innlagt med brystsmerter, og angsten forbundet med dette er helt enorm. Feilte imidlertid ingenting...bare "litt" stresset

[Beth]

Men først lurer jeg på hvilke regler du har å forholde deg til om en pasient får de samme symptomene? Kan du da gi nitroglycerin før ambulanse/lege kommer? Ja da synes jeg det vil være naturlig at de samme regler gjelder for alle som befinner seg inne på sykehjemmet enten det er pasienter, pårørende eller kollegaer.

Og ser du i helsepersonell loven så står det følgende:

 

§ 7. Øyeblikkelig hjelp

 

Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.

 

Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.

 

Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-064-002.html#7

 

Når det gjelder våre pasienter så har vi skriflig tillatelse til å gi viss nevnte preparater ved ulike tilstander/plager. Bl.a. så kan vi gi Nitroglycerin ved brystsmerter om vi vurderer det til å være nødvendig. Morfin må vi som regel ringe og få tilllatelse til dersom pasienten ikke allerede har det som evt på medisinlisten sin.

Fint at du siterte helsepersonelloven om øyeblikkelig hjelp, men å gi helsehjelp og å gi medisiner er ikke nødvendigvis det samme. Så kan man da tolke loven til at vi kan gi Nitro. som øyeblikkelig hjelp ?

 

Sykepleiere har ikke lov til å diagnostisere eller foreskrive medisiner. Faktisk blir det stadig fremholdt at det er straffbart å gi medisiner som ikke er forordnet av lege.

 

Ambulansepersonell har fått et delegert ansvar av lege til å gi visse medisiner, det samme har spl på akutt avdelinger o.l.

De fleste av oss jobber vel på avdelinger hvor vi har noen tillatelser til å vurdere selv behov for visse medisiner.

Hos oss gjelder denne tillatelsen kun pasientene.

 

Så,ja, vi er forpliktet av helsepersonelloven til å yte helsehjelp, men jeg er usikker på når det kommer til å gi medisiner, som f.eks Nitrogl. Så helsehjelp trenger ikke bety medisinering.

Da opplever jeg at jeg beveger jeg meg utenfor den delegerte tillatelsen jeg har.

 

Nå har vi sykehus så nære at ambulanse er trolig på plass like fort som jeg hadde kunnet fly rundt i etasjene på jobb for å finne medisiner og surstoff, og ikke ville jeg forlate vedkommende heller.

Men jeg kunne jo tilfeldig hatt en Nitro-spray i lomma. Og hadde jeg hatt lov til å bruke den, er hva jeg prøver å få klarhet i.

Avd.leder har lovet å spørre hva vi faktisk har lov til. Og jeg kan også spørre tilsynslegen vår, selv om jeg er usikker på om han kan gi noen tillatelse til å evt medisinere kollegaer/pårørende/besøkende på sykehjemmet.

Pårørende hadde jeg ikke tenkt på, men skal jammen få avklart hva vi kan gjøre om noe skjer med dem også.

 

 

 

Lege på legevakten ville ikke vært mulig å forhøre seg med. Dette var på formiddagen og legevakten har ikke leger tilstede før etter kl. 16.00.

Og å ringe rundt etter lege ville også tatt såpass lang tid at ambulansepersonell ville vært fremme før jeg hadde rukket å gjøre noe med hva en evt lege sa. De var der på 5 minutter.

Så istedenfor å bruke tid på å finne lege eller O2/Nitro så valgte jeg å bli hos vedkommende de minuttene vi måtte vente etter at 113 var varslet.

[Cathrine]

Jeg satt og søkte litt da fant jeg dette under Helse og omsorgsdepartementet sine sider om helsepersonelloven under Lovregulering av forsvarlighet og ansvar.

Under punkt 4.2.5.3 Generelt om reguleringen av plikten til forsvarlig yrkesutøvelse.

Jeg siterer:

Det kan også tenkes tilfeller der henvisning til annet kompetent helsepersonell ikke er praktisk mulig. I såfall kan det tenkes at det kan være forsvarlig for den enkelte å handle selv om vedkommende ikke har de nødvendige kvalifikasjoner. Det vil være situasjoner hvor det er bedre å forsøke å hjelpe enn å la være, f eks hvis tilstanden eller tidsperspektivet er slik at alternativet til å hjelpe er at pasienten dør. I disse tilfeller vil det ikke ansees uforsvarlig å forsøke å hjelpe./b]Det kan også tenkes tilfeller der henvisning til annet kompetent helsepersonell ikke er praktisk mulig. I såfall kan det tenkes at det kan være forsvarlig for den enkelte å handle selv om vedkommende ikke har de nødvendige kvalifikasjoner. Det vil være situasjoner hvor det er bedre å forsøke å hjelpe enn å la være, f eks hvis tilstanden eller tidsperspektivet er slik at alternativet til å hjelpe er at pasienten dør. I disse tilfeller vil det ikke ansees uforsvarlig å forsøke å hjelpe.

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/r....html?id=159432

 

 

Men ser man i dagens helsepersonellov så står ikke dette, ihvertfall finner ikke jeg det. Så det er kanskje en mulighet for at dette skal endres?. Hadde denne loven vært gjeldene ville kanskje bruk av nitroglycerin vært greit i ditt tilfelle, særlig hvis det tok tid før ambulansen kom. Men ut fra dagens lov så har du trolig rett at du ikke har lov til å administrere reseptplitige legemidler med mindre dere har en stående ordre.

Har forresten ledelsen ved avdelingen din funnet ut noe mer? Håper du holder oss oppdatert.

[Guest Guest_Daniel_*]

Personlig hadde jeg gitt nitro og lagt på O2 evt. satt en veneflon hvis det var tilgjengelig. Det du kan gjøre er å be AMK om delegering til MONA behandling dersom du ut fra klinikken vurderer det nødvendig, men hvis ambulansen er rundt hjørnet så er det bare å vente.

Viktigste tiltaket du kan gjøre er faktisk å forsøke å berolige pasienten. Jeg ble selv innlagt med brystsmerter, og angsten forbundet med dette er helt enorm. Feilte imidlertid ingenting...bare "litt" stresset

[Guest Guest_Daniel_*]

Personlig hadde jeg gitt nitro og lagt på O2 evt. satt en veneflon hvis det var tilgjengelig. Det du kan gjøre er å be AMK om delegering til MONA behandling dersom du ut fra klinikken vurderer det nødvendig, men hvis ambulansen er rundt hjørnet så er det bare å vente.

Viktigste tiltaket du kan gjøre er faktisk å forsøke å berolige pasienten. Jeg ble selv innlagt med brystsmerter, og angsten forbundet med dette er helt enorm. Feilte imidlertid ingenting...bare "litt" stresset

 

Angående delegeringer så har helsepersonellet som jobber på en AMK sentral overhodet INGEN myndighet til å gi noen som helst delegeringer. Alle AMK sentraler har derimot sin konferingslege (også kallt AMK lege) som kan gi delegeringer for eksempel over telefon.

Men det kan hende at "runegp" har erfaring med diverse "små-amk-sentraler" hvor det ivertfall tidligere var en praksis at sykepleierne på amk i stor grad gav slike delegeringer utifra sitt eget forgodt-befinnende...

Jeg har selv vært tilskuer/tilhører til samtalen mellom spl og vakthavende lege på sykehuset hvor amk sykepleieren i praksis dikterte hva legen skulle svare på ambulansepersonellets forespørsel om delegering på smertelindring av en pasient med beinbrudd.

Idag håper jeg praksisen har endret seg mer til at ambulansepersonellet prater direkte med legen.

 

På ambulansen har jeg mine stående delegeringer å forholde meg til, men på enkelte protokoller så må jeg konferere f.eks. etter å ha nådd maksdose eller ved f.eks. smertelindring av barn med morfin.

Da bruker jeg konfereringslegen på AMK som i mitt tilfelle enten er helikopterlegen på luftambulansen tilknyttet min AMK sentral eller vakthavende anestesilege på sykehuset om helikopterlegen er utilgjengelig.

Når jeg konfererer prater jeg da ALLTID direkte med den aktuelle lege selv, og ikke via ambulansekoordinator/sykepleier på amk slik praksis (var) på enkelte amk-sentraler (tidligere).

 

Forøvrig så vil jeg si at den situasjonen hvor en kollega blir akutt dårlig og man har medisiner tilgjengelig sannsynligvis vil kunne komme under definisjonen av nødrett om man skulle velge å medisinere på egenhånd i påvente av at annet helsepersonell skal overta.

Om man i ettertid dokumenterer dette (gjerne gjennom avvikssystemet på jobb) så tror jeg det skal veldig mye til om man får noe annet enn ros etter en situasjon som trådstarter beskriver.

En nødrett's situasjon er slik jeg har blitt opplært noe som oppstår som går utover det man kan forvente å møte og dermed er det ikke tatt høyde for slikt i prosedyreverket. Jeg har også blitt fortalt at man kan ikke "planlegge å bruke nødretten om det skulle bli nødvendig" og at "nødrett er noe du benytter deg av EN gang!".

 

Ift. helsepersonelloven og de plikter/rettigheter den pålegger helsepersonell å yte nødvendig helsehjelp så vil jeg i alle tilfeller jeg ikke er på jobb om det skulle være medisiner/utstyr tilgjengelig og en akutt situasjon har oppstått gi den samme helsehjelpen som jeg ville gjort om jeg var på jobb.

Jeg mener jeg kan forsvare dette med at jeg på jobb har delegeringer som kan dokumenteres og erfaring i å gi den aktuelle hjelpen.

Uten å være jurist eller å være særlig god på helsejus så tolker jeg det dithen at det må være like forsvarlig og riktig at helsehjelpen jeg gir er lik uavhengig av om jeg har fri eller er på vakt.

[Beth]

Takk for mange bra svar. Og interessante opplysninger.

 

Den eneste tilbakemeldingen jeg har fått av leder er at vi skal ikke gi noe som helst av medikamenter . Vi skal ringe 113 og be om ambulanse...................

 

Så får jeg bare se hvordan situasjonen er om noe lignende skulle skje igjen. Tror jeg alltid vil vurdere situasjonen der og da.

 

Og det går helt fint med vedkommende som ble akutt syk.

[Cathrine]

Takk for tilbake meldingen Beth. Det var godt at gikk bra med kollegaen din.