Jump to content
Sykepleiediskusjon

Hjelp, trenger tips.


Recommended Posts

Hei. :)

 

Har flere ganger rotet meg inn på formunet, som forøvrig er veldig bra, og nå tenkte jeg å ty til et personlig spørsmål, da jeg så inderlig trenger råd.

Jeg har sett at flere har skrevet om arr etter selvskading her inne, men jeg vil likevel fortelle om meg og mine utfordringer, for så å kanskje få råd og tips.

 

Jeg har tidligere i livet drevet med selvskading, ganske omfattende. Selvfølgelig har dette resultert i mangfoldige arr på armene og andre steder, men det er først og fremst armene som blir synlig i yrket som sykepleier. Jeg går nå 2.året og skal ut i medisinsk praksis i oslo. I praksis på sykehjem brukte jeg langermet, men jeg har egentlig et ønske om å bruke 3/4 lange armer på uniformen. Dette fordi det er praktisk lettere(det blir varm..t og slitsomt å tenke på at man ikke skal søle på gensern osv) og jeg slipper å føle at jeg bryter hygieniske retningslinjer. Jeg har vært frisk i mange år, men har fortsatt ikke klart å gå offentlig i t-shorte.(har gått i 3/4 på ferdighetsavdelingen) Dette plager meg voldsomt. Jobber pr.idag i hjemmesykepleien, men der er det helt akseptabelt å gå i langermet, de fleste gjør det- hvertfall på dager der det er kjølig.

 

Jeg er så fryktelig redd for reaksjoner, først og fremst fra kollegaer. Det plager meg at arrene, som overhodet ikke representerer den jeg er i dag, skal være med på å fortelle noe om meg, kanskje til og med få folk til å danne seg meninger om meg. Alle vet at det finnes stigmatiserende holdninger til sevskading, selv om det også finnes mange forståelsesfulle mennesker. Så hvordan skal jeg håndtere kommentarer?

Er redd for at pasienter skal bli skeptisk til meg, tror dere det? Dessuten har jeg ikke lyst til at mine pasienter skal måtte undre seg over meg som sykepleier. Alle vet jo hva en studentrolle fører med seg av nervøsitet, og når man i tillegg må vise at man har en fortid som synes på utsiden- det gjør det enda verre og jeg blir enda mer nervøs. Jeg vet at de fleste mennesker har gode og dårlige opplevelser i livet, jeg skulle bare ønske at det ikke var så synlig. Det er som å gå naken rundt i en befolkning der alle andre har klær!

 

Jeg har så fryktelig lyst til å bli sykepleier, men enkelte dager tar fortiden fra meg motet. Ja, det er utrolig teit, men det utrolig hvordan skammen kan overgå de positive følelsene her i livet. Skammen er imponerende sterk og overskyggende!

Jeg elsker faget jeg studerer, stortrives i jobben, fått bra karakter og bare positive tilbakemeldinger fra veileder i praksis, men jeg er redd for at de gode tilbakemeldingene endrer seg den dagen jeg dukker opp i korte ermer, ikke minst redd for at det å måtte bære arr offentlig, vil sette meg ut av fokus. Selvtilitten forsvinner på en måte. Jeg tror egentlig at jeg skal klare beholde fokus, for da vi var på ferdighetsavdelingen var jeg så opptatt av porsedyren at jeg ikke tenkte på arrene.

 

Så jeg lurer:

 

Hva er greit å svare på spm fra pasienter?

Det finnes mange sykepleiere på dette forumet- har dere sett studenter/sykepleiere med arr? hva har dere tenkt da? Tenker dere at pleiern ikke er egnet? eller er det bare en tanke skammen får meg til å tenke?

Synes dere jeg burde bruke genser hvis det lar seg gjøre, eller er det greit å gå i 3/4 armer?

 

Setter utrolig stor pris på svar, da dette surrer i hodet mitt 24/7. Det jeg har lyst til, er å gå rak i ryggen og vise "verden" at dette er noe jeg er ferdig med, noe som er historie og at jeg har kommet meg helskinnet igjennom noe som har vært vondt. Og jeg vil være stolt av at jeg snart er sykepleier. For det er sannheten!!!

Link to comment
Share on other sites

Velkommen hit til forumet :)

Leit at du sliter med dette. Jeg kan ikke huske at jeg har sett noen sykepleiere med slike arr, men det er godt mulig jeg har sett det, bare at jeg ikke har reflektert over det.

Det er jo ikke sikkert at pasienter vil tenke så mye på det. Som pasient er man mest opptatt av at sykepleieren kan sitt fag og er omsorgsfull. Ikke om de har arr på armen eller andre steder. Tror ikke pasienter vil spørre deg hvorfor du har slike arr. Det vil jo være uhøflig å spørre om slikt, det er jo virkelig noe de ikke har noe med. De er dine pasienter, ikke omvendt.

Men det vil sikkert oppleves som trygt for deg å ha et svar klart i tilfelle noen skulle finne på å spørre likevel. Da ville jeg svart ganske kort at det er noen arr jeg har etter en skade. Spør de videre kan du bare si at det er ikke så mye å snakke om.

Du spør hva jeg ville tenkt om en kollega hadde slike arr. Det hadde ikke betydd noe og jeg hadde ikke tenkt at du ikke var egnet som sykepleier. Det som betyr noe er hvordan du er som person, ikke arrene dine. Til kolleger ville jeg derimot sagt som det var, om de spør deg. Du har ingen ting å skamme deg over. Klarer du å snakke åpnet om dette vil det bli lettere for deg. Sykepleierne du jobber med vil også lære litt om selvskading,og det er jo ikke så dumt.

Jeg synes du skal gå med korte armer, du har ingen ting å skamme deg over. Du har ikke gjort noe galt eller plaget noen andre. Noen arr fra eller til har ingen betydning. Du kan absolutt gå ut i verden og være stolt over at du snart er sykepleier.

Link to comment
Share on other sites

Hei! Utrolig tøft av deg å ville bli sykepleier! Jeg har hatt kollegaer som går med lange ermer pga tidligere selvskading og ønske om å skjule arrene sine, uten at jeg tenker noe mindre av de av den grunn. Tenker heller hvor sterke de må være som har klart å gå videre, og som jobber som sykepleiere! Hvordan pasienter vil reagere er jeg mer usikker på, men tror ikke de vil reagere, med mindre de selv sliter med samme problematikk. Jeg har venner som har drevet med selvskading og som går med korte t-skjorter uten at de er flaue av den grunn.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest toppsopp

Hei! Gratulerer med en fin utdanning, og gled deg over det yrket du er godt på veg inn i!

I forhold til dine arr, så skal eg være helt ærlig og si at pasienter kommer nok til å spør. Men det er opp til deg om dette blir noe ubehagelig for deg. Min mening er at du skal være stolt, stolt faktisk, over hvordan du har kjempet deg ut av det! Du er knallsterk! Dine arr er streker på huden som viser din historie (klisje sagt, oh yes), de viser at du har vært et sted i livet og er kommet et annet sted. De har nok muligens vært med på å skape den du er i dag? Både som person, medmenneske og kommende sykepleier. Tenk den erfaringen du har! Du har en unik bakgrunn.

Selvsagt, det er enkelt for meg å skrive dette her, og sikkert vanskeligere å ta inn over deg. Eg er jo tross alt bare en fremmende person på et forum. Kan fortelle at eg har bekjent som har drevet med selvskading, først gjemte hun de, og det var når hun gjemte armene spørsmålene og blikkene kom. Når hun godtok de som en del av hun, og en del av historien som har formet hun som menneske og som sykepleier, så viser hun armene sine. Rart nok ble det færre spørsmål da, de stolte på hennes faglige kunnskaper og henne som et medmenneske.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for! :)

Link to comment
Share on other sites

Hei! :) Jeg har jobbet med en dame som hadde masse arr på armene sine, men hun gjorde aldri noe forsøk på skjule dem. Kan ikke så mye som èn gang huske at noen har kommentert dem, verken kollegaer eller pasienter! Hun var en del av arbeidsmiljøet som alle andre, og arrene tenkte jeg aldri på! :) Tror det skal gå helt fint jeg! Gå med kortermet, og prøv så godt du kan å ikke tenke så mye på det! Er selvfølgelig en mulighet at du får kommentarer fra pasienter, men det tror i hvert fall jeg tilhører sjeldenhetene! Ofte så har syke mennesker mer enn nok med seg selv også!

Link to comment
Share on other sites

Synes ikke du trenger å skjule armene. Kollegaer kommer nok ikke til å spørre, men det er utrolig hvor mange forskjellige pasienter man møter -og mange tenker ikke så langt før de må spørre og grave om ting ;)

Jeg har noe så enkelt som føflekker på armene (ikke akkurat det samme som arr da), men det er utrolig hvor mange som klarer å komme med kommentarer som "har du sett at du har føflekker?", "hvorfor har du føflekker?" osv... Spesielt mens man legger PVK e.l. hvor pasienten gjerne ser på hendene... Jeg bryr meg ingenting om føflekkene, men lurer av og til på hvor dumme noen kan være :P Svarer gjerne "HVA?, har jeg føflekker!? Det har jeg aldri sett!" Så blir det en humoristisk ting ut av det ;)

Link to comment
Share on other sites

  • 5 weeks later...

Kjære du, jeg er i samme båt som deg!

Går første året og er ute i 8 ukers sykehjemspraksis. Når jeg begynte sykepleierutdanningen tok jeg ett valg om at "langermet-Beate" skulle bort, jeg orker ikke det styret med å gjemme meg, som du sier: det er mye jobb! Allerede i ferdighetslab begynte jeg å gå med korte ermer, jeg har fått noen blikk og noen spørsmål men velger å svare enkelt og greit med at "Jeg har vært syk" og dette blir tatt godt imot (de fleste bare ser på meg å sier "åja").

 

På sykehjemmet merker jeg at kollegaer er nyskjerrige, men de har ikke spurt enda, og pasientene er fornøyde så lenge de får det de trenger.

 

Jeg var skamfull de første gangene jeg viste armene mine, men så kom jeg til å tenke på at jeg faktisk har vært syk, og det er min kropp jeg har skadet!

Vær stolt over hva du har fått til! Du er ikke armene dine! Jeg er sikker på at din tid med selvskading har gitt deg erfaringer få har og det er godt å ha med seg videre!

Jeg har troen jeg!

Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...

Tusen, tusen takk for fine ord fra dere alle! Jeg har lest svarene om igjen og om igjen.. Når det gjelder å gå i kortermet så sliter jeg fortsatt veldig med det. Men jeg har et mål om å mestre det. BeateHS, så utrolig bra at du har lagt vekk "langermet- Beate" - tipper at det må være en stor befrielse. Jeg skal dit jeg også ;)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy